Riktig ernæring og kosthold har stor betydning for helsen i alle livets faser. Dersom du er interessert i helse, har sans for realfag og har lyst til å lære om sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom, kan en bachelor i ernæring være noe for deg. Bachelor i ernæring omfatter et solid fundament i de medisinske basalfagene som grunnlag for å lære om ernæringens rolle for kroppen sine ulike funksjoner, helse og sykdom. Med denne bachelorgraden i ernæring kan du gå videre ved UiT med en 2-årig mastergrad for å bli autorisert klinisk ernæringsfysiolog.
Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.Ragnhild Holten Nergaard
Rådgiver
Studentene lærer om ernæring og kostholdets betydning for kropp og helse. Utdanningen omhandler også ernæring i forebyggende helsearbeid for ulike grupper i samfunnet. Studentene vil gjennom ulike praksisarenaer blant annet lære om ernæringens rolle i helseinstitusjoner, både kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, samt rehabiliteringstjenester.
Studiet gir først en grundig innføring i humanfysiologi, celle- og molekylærbiologi og biokjemi. Deretter går man videre med kurs i makro- og mikronæringsstoffers betydning og omsetting i kroppen, ernæringsrelatert helse og sykdom og hvordan mat og ernæring kan brukes til å forebygge sykdom. Studentene lærer om næringsstoffanbefalinger og kostråd, og får kjennskap til hvordan ernæring kan brukes i behandling av de store folkesykdommene. Det blir lagt vekt på forskningsbasert undervisning og evne til å vurdere vitenskapelig litteratur på feltet. Gjennom hele studieforløpet er det vektlagt at studentene skal lære ernæring som en vitenskapsdisiplin gjennom å lære om ernæringsvitenskapelige forskningsmetoder.
Kommunikasjon, etikk og forberedelse/etterarbeid etter praksis er også temaer som går gjennom hele studiet. Studiet er variert, med laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjekter, tidlig pasientkontakt, folkehelsearbeid og globale og samfunnsmessige perspektiv på mat og ernæring. Studiet gir også rom for å ta et semester ved en utenlandsk institusjon.
Bachelor i ernæring gir et godt grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor forebyggende helsearbeid, helseadministrasjon, i pasientorganisasjoner, opplysningskontor, helse-/trenings/-frisklivssenter, eller i næringsmiddelbedrifter og andre steder i privat sektor. De fleste som tar bachelor i ernæring har som ambisjon å gå videre med vår master i klinisk ernæring, som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.
Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
- God innsikt i grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap og behovet for kontinuerlig, faglig oppdatering
- Har avansert kunnskap om menneskets fysiologi og om hvordan makro- og mikronæringsstoffene er bygd opp, blir omsatt og virker inn på funksjonene til kroppen
- Har avansert kunnskap innenfor forebygging og grunnleggende kunnskap om behandling av de vanligste ikke-smittsomme sykdommene og underernæring, og variasjoner i prevalens over tid, og hva mat og helse har å si for et bærekraftig samfunn
- Har kunnskap om hvilke profesjoner, organisasjoner og etater som driver med ernæringsarbeid, og sentrale dokument som styrer ernæringsarbeid
- Har kunnskap innenfor kommunikasjon, veiledning, samhandling og samarbeid for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos grupper og enkeltindivid, og om hvordan språk og kultur påvirker dette
Ferdigheter
- Kan evaluere ernæringsstatus på bakgrunn av kostregistreringer, biokjemiske prøver og/eller antropometriske mål
- Kan bruke relevante vitenskapelige og analytiske metoder innenfor klinisk ernæring, ernæringsepidemilogi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning
- Kan vurdere hvordan ulike kilder til informasjon og feilinformasjon, og ny teknologi påvirker ernæring og helse
Generelle kvalifikasjoner
- Kan gi kunnskapsbaserte kostholdsråd til friske personer for forebygging av de vanligste ikke-smittsomme sykdommene
- Kan kommunisere med enkeltindivid og grupper av fagfolk eller allmenheten, med ulik helsekompetanse
- Kan finne fram og bruke relevant fagstoff innenfor ernæringsfeltet, vurdere og systematisk oppsummere vitenskapelig informasjon, tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæringsfeltet
Bachelor i ernæring gir et godt, tverrfaglig grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor:
- Forebyggende helsearbeid
- Helseadministrasjon
- I pasientorganisasjoner
- Opplysningskontor
- Helse-/trenings-/frisklivssentraler
- Opplæring
- Næringsmiddelbedrifter
- Andre steder i privat sektor
Fjerde semester er 10 studiepoeng valgfritt
For de som reiser på utveksling fjerde semester så skal en ta FIL-0702 Examen Philosophicum, nettbasert
For å få opptak på bachelorprogrammet må en ha generell studiekompetanse eller realkompetanse, og i tillegg ha matematikk R1/S1+S2, Fysikk 1 og Kjemi 1+2 (etter kunnskapsløftet), eller 2MX/2MZ+3MZ, 2FY og 2KJ+3KJ (etter reform 94).
Bachelorstudiet er et fulltidsstudium på campus Tromsø. Studiet er bygd opp av emner med ulike størrelser. Studiet starter med en introduksjon til ernæring. I de første tre semestrene er en del av undervisningen felles med studenter i biomedisin, og noe av undervisningen felles med studenter i medisin og odontologi.
Programmet har variert undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, og legger vekt på at studentene både skal kunne jobbe godt i grupper og selvstendig, og studentaktive læringsformer.
De to temaene kalt profesjonell kompetanse i ernæring (PROFERN) og vitenskapelig kompetanse i ernæring (VITERN) går gjennom hele studiet. Underivsningen i VITERN skal fra første stund øve studentene i å ha systematisk, kunnskapsbasert tankegang, drive kritisk analyse av informasjon, og venne seg til livslang læring. PROFERN skal gi en tidlig smak på praksis, og være et forum for å diskutere og reflektere over kliniske og etiske problemstillinger som dukker opp i løpet av utdanningen og praksisen. Deler av undervisningen i PROFERN gjøres i mentorgrupper.
Eksamens- og vurderingsmetoder er utdypet i hvert emne. Der finner en også oversikt over arbeidskrav for de ulike emnene. Arbeidskravene må være oppfylt (godkjent) før studenten kan gå opp til eksamen. Sluttevalueringen er skriftlig og/eller muntlig eksamen, med vurderingsuttsrykket A-F, der F er stryk. Enkelte emner har bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk. Skriftlig eksamen blir avviklet digitalt. Til bacheloreksamen må studentene, i tillegg til en skriftlig oppgave, også gi en muntlig presentasjon med diskusjon etterpå.
Det er en uke praksis i første og tredje semester, og to uker i femte og sjette semester. Praksisen er både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Studiet er lagt opp med case-basert undervisning, slik at kontakten med hverdagen i praksis er sikret. I tillegg til praksis utenfor UiT vil det være praktiske oppgaver på lab, kjøkkenlab og ferdighetstrening. Studentene vil også være involvert i prosjekter rettet mot ulike grupper og relevante arenaer i samfunnet.
Norsk
Etter fullført bachelorstudium i ernæring er studentene kvalifisert for å søke til videre studier, for eksempel på mastergradsprogrammet i klinisk ernæring, som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Andre mastergradsprogram ved UiT eller andre steder, for eksempel master i folkehelse, master i samfunnsernæring eller master i generell ernæring, kan være aktuelle.
Fjerde semester er utvekslingssemester, og femte semester er "innreisesemester". Våre studenter kan reise i fjerde semester, og utenlandske studenter kan komme til UiT i femte semester. Av den grunn går femte semester på engelsk og nødvendig.
Iblandt vil det være internasjonale gjesteforelesere på besøk.
Institute | Country |
---|---|
Harokopio Panepistimio | Hellas |
Rylander, Charlotta
Charlotta Rylander is a professor of epidemiology at the Department of Community Medicine, and a member of the Systems epidemiology research group. Charlotta is also serving as the deputy head of education at the department. Her research is mainly in the field of global and environmental health, and cancer epidemiology. Charlotta also teaches epidemiology at bachelor, master and PhD level.
Professor at the research group in Systems Epidemiology
Meen, Astri Jeanette
- Clinical dietitian and associate professor
- Teaching micro- and macronutrients
- Field of research interest: nutrition, obesity, and glycobiology/proteoglycans.
Paur, Ingvild
Registered Dietitian (RD) and Associate Professor II (20 % position) affiliated with the Clinical Nutrition Research Group, Department of Clinical Medicine.
Also, Head of the Norwegian Advisory Unit on Disease-related Undernutrition at Oslo University Hospital (100% position).
Farbu, Erlend Hoftun
Erlend is a Postdoctoral fellow at the Department of Community Medicine, and a member of the Systems epidemiology research group. He is educated as physiotherapist and manufacturing engineer. He did his PhD on how the climatic environment might affect pain sensitivity and the risk of chronic pain. He his currently a part of the Healthy Choices and the social gradient project
Jensen, Torill
My teaching tasks are mainly related to the bachelor's program in nutrition within topics such as the composition of foods, their use and role in the diet, the connection between diet and health, knowledge of measures to promote healthy eating habits in the population, global nutrition, and nutritional epidemiology. The tasks include the development and implementation of teaching, examinations and censorship, as well as supervision of bachelor's and master's theses.
Berge, Gerd
Associate professor and study program leader for the master's in biomedicine
My interests are cancer research, developing new methods for treating cancer, and increasing the quality of life in patients.
As a teacher, my passion is that students should take responsibility of their own learning. I design my teaching in order to induce feeling of safety, a sence of accomplishment and building relationships among students to promote motivation for learning. Based on this work I was assigned the Teaching Price at Health Faculty in 2022.
Brustad, Magritt
Magritt Brustad is a professor in Nutritional Epidemiology and serves as the leader of the study programs for the Bachelor's in Nutrition and Master's in Clinical Nutrition at the Faculty of Health Sciences, UIT. She organizes and oversees the daily operations and ongoing development of these programs while representing them in relevant local (UIT) and national forums. In addition to supervising Ph.D. students, she engages with students at the Master's and Bachelor levels.
Her research focuses on nutritional epidemiology, primarily drawing from large population-based epidemiological studies such as the Norwegian Women and Cancer study, the SAMINOR study, and the European Investigation into Nutrition and Cancer (EPIC). Magritt has also initiated various thematic data collections and projects. Her primary area of interest lies in vitamin D and health, conducting research based on her own data collections and data from large population studies. Additionally, Magritt leads projects on oral health in collaboration with the Public Dental Service Competence Centre of Northern Norway, where she holds an adjunct appointment.
Dahl Jakobsen, Rasmus
Clinical dietitian and associate professor affiliated with the Clinical Nutrition Research Group, Department of Clinical Medicine. Responsible for two courses and contributes to supervision of bachelor's- and master's theses.