Biobanken ved UiT: Vil automatisere vitenskapelig skattkammer
Tidligere har nesten to millioner biologiske prøver blitt registrert manuelt. Nå tar biobanken ved UiT første steg mot automatisering – og SAMINOR 3 undersøkelsen er først ut.
Biobanken ved UiT er et vitenskapelig skattkammer som inneholder omtrent to millioner prøver av blod, spytt, urin, hår, negler, vevbiopsier og andre biologiske prøver, alle tidligere samlet inn i forbindelse med studier som SAMINOR og Tromsøundersøkelsen.
Letter tilgang til enormt materiale
For å opprettholde en systematisk oversikt over dette enorme materialet, har hver prøve blitt nøye registrert med et ID-nummer, opplysninger om innsamlingsdato, innhold, volum, og behandlings- og lagringshistorikk. I tillegg har plasseringen av hver prøve i den massive biobanken, som dekker nesten 500 kvadratmeter, blitt nøye dokumentert – alt manuelt.
Nå er denne tungvinte prosessen i ferd med å bli automatisert.
– Automatiseringen er kritisk for å opprettholde oversikt over alt materiale og for å muliggjøre effektiv tilgjengelighet for forskere. Det er også viktig hvis deltakere i studier ønsker å trekke seg, da de har rett til å få sine prøver destruert. Med automatisering på plass, vil denne oppgaven bli betydelig lettere, forklarer Karina Standahl Olsen, leder ved Kjernefasilitet for biobank ved UiT.
Første ute med nye rør
Det første skrittet mot automatisering vil bli tatt når SAMINOR 3 begynner innsamlingen av biologiske prøver. Blodprøver som tas ute i felt vil nå settes i spesielle rør merket med lesbare strekkoder og todimensjonale koder som ligner på QR-koder.
Ved å skanne disse kodene vil opplysninger om tid, sted og ID-nummer automatisk bli knyttet til prøvene. Deretter blir prøvene transportert til biobanken, der de sorteres og registreres for langtidslagring, og kobles til en datafil som inneholder alle relevante opplysninger.
Med de nye rørene og tilhørende skannere kan opplysninger om plassering, ID-nummer og dato registreres for 96 rør samtidig. Dette vil kun ta noen få sekunder, i motsetning til timer med manuell registrering.
Forsker Susanna Siri fra SAMINOR er spent på å ta i bruk den nye teknologien, men tenker samtidig at det blir utfordrende:
– Dette er en banebrytende endring for biobanken og UiT og det vil kreve nøye oppmerksomhet fra oss, det er jo første gangen vi skal gjøre dette.
Robotikken tar over
SAMINOR har valgt å benytte seg av de nye rørene på grunn av en betydelig investering på 20 millioner kroner som biobanken har fått til en moderne, automatisert lagringsenhet. Denne lagringsenheten vil benytte robotikk for å finne riktig prøverør og plukke det ut for forskerne. QR-kodene på undersiden av rørene gjør det mulig å finne unike prøver raskt og effektivt, noe som vil revolusjonere lagringen og behandlingen av prøvene.
Vi kan for eksempel be om 500 blodprøver på 1 milliliter fra SAMINOR-data som stammer fra kvinner mellom 40-45 år, som ikke røyker og har tre barn. Tidligere måtte vi ha hentet disse prøvene fra ulike fryseesker, fra frysere som igjen ligger i ulike rom. At SAMINOR 3 sitt prøvemateriale lagres på de nye, moderne rørene gjør at vi reduserer sjansen for å gjøre menneskelige feil i håndteringen av de prøverørene som skal samles inn. Både behandling, forklarer Karina Standahl Olsen.
Kortnytt fra Faculty of Health Sciences, Department of Community Medicine
