Bekymrer du deg for vektoppgang etter røykeslutt?
Det trenger du ikke! Røyking er mye farligere enn et par ekstra kilo rundt magen.
For hver sigarett du røyker, så forkorter du livet med flere minutter. Men enkelte røykere kan være redd for å gå opp i vekt når de skal slutte å røyke, og har kanskje også hørt at overvekt kan være farlig for helsen. For å fjerne all tvil en gang for alle: Ingen risikofaktor slår røyking i både nedkorting av levealder, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Å gå opp tre kilo, som er gjennomsnittet for de som slutter å røyke, er kanskje ikke så ille hvis det betyr at du får leve og se barnebarna dine vokse opp?
Les også: Tips for å slutte å røyke
Lev lengre
Fedme, inaktivitet, kosthold... Forskerne i Tromsøundersøkelsen ved UiT Norges arktiske universitet konkluderer i en nylig publisert artikkel med at røyking er den livsstilsfaktoren som er verst. Og hvis du kan gjøre en eneste ting for å forbedre din helse og dine framtidsutsikter, så er det å slutte å røyke.
Analysen artikkelen bygger på omfatter data fra 14 453 menn og kvinner i alderen 25-54 år i 1994 som deltok på minst to av fire undersøkelser i Tromsøundersøkelsen mellom 1994 og 2016.
– Vi ser en økning over tid i kroppsmasseindeks (KMI – også kjent som BMI body mass index) blant befolkningen, økningen i KMI blant de som slutter å røyke er stor, men der er også en økning hos de som fortsetter å røyke, forteller Maja-Lisa Løchen, professor og hjertespesialist i Tromsøundersøkelsen, som har pågått siden 1974.
Økningen i KMI er størst blant unge folk – de mellom 25 og 34 – både blant de som røyker og de som ikke røyker.Så røyking beskytter ikke mot vektøkning.
Røykere som vil slutte bør passe litt på hva de spiser og bli mer aktive, for å unngå å gå opp i vekt når de tar steg for å avslutte den usunne røykevanen.
–Man kan forvente å gå litt opp i vekt når man slutter å røyke, men derfor bør man iverksette tiltak for å motvirke dette, sier Løchen. Man bør spise sunt, ikke for store porsjoner og være fysisk aktiv, og man bør være obs på at man kan få lyst til å putte litt ekstra inn i munnen, i mangel på sigaretter, sier Løchen.
Men man må huske på at gevinsten ved å slutte å røyke er mye større enn ulempen ved å fortsette.
Å slutte å røyke kan forlenge livet ditt. Du har dobbelt så stor sjanse for å leve til du er 90 år hvis du ikke røyker, sier Maja-Lisa Løchen.
Les også: Positive effekter ved røykeslutt
Bestem dato for røykeslutt
Om man bør trappe ned røykingen eller slutte brått er individuelt, mener professoren.
– Det som er viktig er at man må ha bestemt seg for å slutte å røyke, sier hun.
Man bør ha en plan og sette en dato for når man skal slutte. Da er sjansen for å lykkes bedre.
Hun anbefaler å lage en liste over ulemper og fordeler med å slutte å røyke. Løchen forteller at nesten alle røykere ønsker å slutte. Noen har tenkt å slutte, men ikke akkurat nå. For dem som ikke klarer å slutte på egenhånd så finnes det gode hjelpemidler, slik som Slutta-appen som er utviklet av Helsedirektoratet, og legemidler som man kan få på resept hos fastlegen og som har god effekt.
– Jeg jobber med opplæring på Hjerteskolen, et tilbud for de som har fått sitt første hjerteinfarkt, på Universitetssykehuset i Nord-Norge, de er i aldersgruppen 40–75 år, forteller hun.
– Mange slutter helt da, da har de virkelig bestemt seg – de skal aldri ta en røyk til. Noen har fortsatt ikke helt bestemt seg, men den undervisningen vi gir om fordelene pleier å motivere dem, sier hun.
Forhindre hjerteinfarkt
Røykere som dør tidlig dør oftest av hjerteinfarkt, eller andre hjerte- og karsykdommer. Andre dør av ulike typer kreft eller av kols. Tromsøundersøkelsen har blant annet funnet ut at forekomsten av brystkreft kan delvis forklares av jenter som har røkt i ung alder, før de fikk barn.
Det som skjer i kroppen når man røyker er at blodårene kan bli innsnevret, og det blir vanskeligere for blodet å passere gjennom årene, forklarer Løchen.
– Årene tettes gradvis igjen av såkalte plakk. Denne innsnevringen kan føre til hjerteinfarkt, vanligvis ved at et av disse plakkene sprekker og innmaten i plakket blander seg med ugunstige stoffer og celler i blodårene til en blodpropp som tetter igjen blodåren helt. Da blir hjertemuskelens blodtilførsel med oksygen stengt av og det blir en skade i hjertemuskelen som kalles hjerteinfarkt.
Men det fins lys i enden av denne mørke tunnelen, ifølge Løchen:
Risikoen for hjerteinfarkt går raskt ned etter 1–2 år med røykeslutt. Så det er mye å vinne på å slutte å røyke, uansett hvilken alder du er i. Det er stor helsegevinst uansett når du slutter.
Hovedformålet ved å slutte er å forebygge for tidlig død, altså å dø før du er 70. Men det er aldri for sent å slutte, mener hun.
Slutt å festrøyke
I 1979–80 røyket 50 prosent av norske menn, og 40 prosent av norske kvinner. De siste ti årene er imidlertid antall dagligrøykere i den norske befolkningen mer enn halvert. Om lag 400 000 nordmenn (eller 9 prosent) røyker nå daglig, men det er også en sterk sosial gradient når det gjelder røyking, påpeker Løchen:
– Blant de med kort utdanning (ungdomsskole) røyker om lag 23 prosent daglig. Blant de med videregående skole er det snakk om14 prosent, mens det blant de med utdanning på universitets-/høgskolenivå er kun fem prosent som røyker.
I Tromsøundersøkelsen skal man nå se nærmere på forskjellene i utdanningsgrupper og hvordan røykevaner fordeler seg i ulike bydeler og boligområder i kommunen. Dette er viktig kunnskap når man skal planlegge forebyggende tiltak.
– Innen festrøyking så ser vi ikke den samme nedadgående trenden som i daglig røyking. Det er ofte høyt utdannede folk som festrøyker og som undervurderer helsefaren. Men folk må vite at også festrøyking er helseskadelig, sier Løchen.
Hvis du fester hver helg, og røyker på hver fest, så blir det ganske mange røyk totalt sett, og det er det totale antallet sigaretter som du røyker gjennom livet som teller. Dette er en uvane som folk bør slutte helt med, sier forskeren.
Tromsøundersøkelsen har konkludert med at festrøyking øker sjansen for tidlig død med 38 prosent. Det er selvfølgelig farligere å røyke daglig, det øker sjansen for tidlig død ytterligere, men å røyke litt er heller ikke bra, det blir som å ta en lav dose med noe som er helseskadelig.
Les også: Festrøyking øker dødsrisikoen med 38 %
Snus er ikke mye bedre
En god nyhet er det at kun èn prosent i aldersgruppen 16-24 år i dag røyker.
– Dette er en veldig god nedadgående trend. Det har vært gjort en del nasjonale tiltak som har hjulpet, forteller Løchen; Røykpakkene er nå gjemt bak disken, røykeloven er på plass, og prisene for tobakk har økt betydelig.
Tobakksindustrien finner hele tiden på nye ting, som kan snu trendene og gjøre at ungdom igjen er i faresonen. Blant nye ting de har funnet på de siste årene er smakstilsatt snus og e-sigaretter, forteller Løchen.
Når det gjelder snus, så er det for tidlig å si noe om helseeffektene i befolkningen på lengre sikt i Tromsøundersøkelsen. Derimot har vi mye kunnskap fra andre studier. Snusing gir høyere blodtrykk, høyere hjertefrekvens, økt risiko for å dø hvis man får et hjerteinfarkt og økt risiko for flere kreftformer slik som kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret.
Viktigst er kanskje den skadelige og noen ganger dødelige effekten på fosteret hos gravide som snuser. Det er like farlig for fosteret hvis moren snuser som hvis moren røyker ti sigaretter per dag. Noe å tenke over er at når man snuser så varer kontakten med tobakken og nikotinet mye lengre. Gjennomsnittlig snuser man 14 timer på en dag, sier Løchen. Snus er mindre farlig enn røyking, men kan nok ikke anses som et godt alternativ til røyking.
