Stivandring på Sørøya: Økologisk bevissthet i en tid med klimakrise

I det jeg skriver denne bloggteksten er det skyfri himmel og 24 grader i sommerbyen Honningsvåg. Jeg har forlatt kontoret i Alta og skal ikke tilbake før midnattssola har sunket ned i havet. Det føles bra. Flere uker med feltarbeid ligger foran meg. Det er nå jeg skal produsere data som jeg skal bygge doktorgradsavhandlingen rundt. Dette blir et høydepunkt på det fire år lange forskningsprosjektet der jeg skal forske på vandreturisme. Som i fjor så innebærer feltarbeidet at jeg skal ut på tur på Sørøya. Jeg har planlagt både kortere og lengre turer. På disse turene skal jeg produsere data ved å skrive om samtalene med de jeg møter. Egne opplevelser og observasjoner vil også være en viktig del av det empiriske datamaterialet. 

Klimakrise og bærekraftige reisemåter 

Det jeg skal produsere kunnskap om er ansvarlige reisemåter knyttet til økologisk bærekraft fra perspektivet til vandreturister. Gjennom en kvalitativ studie ønsker jeg å gå dypere inn i hvordan de besøkende skaper mening gjennom å vandre langs stiene på Sørøya. Studien er en del av et større prosjekt som setter søkelys på turismen i etterkant av Covid-19 pandemien. Endringene under pandemien førte til begrensede reisemuligheter. For mange ble løsningen å reise i egne nærområder. Det ble i mindre grad nødvendig å fly, og mer utslippsvennlige reisemåter ble foretrukket. Denne endringen i reisemåte har sammenheng med pandemien, men kan også kobles til en økende bevissthet rundt klimakrise og miljøforandringer (Salmela et al., 2021, p. 47). Ved å avstå fra lange flyvninger og istedenfor reise til nærliggende destinasjoner føler turister at de bidrar til økologisk bærekraft (Eichelberger et al., 2021, p. 10). 

Mer bærekraftige og utslippsvennlige reisemåter er en nødvendighet. Planeten vår er på vei inn i en klimakrise der en større systemkollaps er mer og mer sannsynlig (Haraway, 2015, p. 159). Situasjonen er alvorlig. Om jordens gjennomsnitts-temperatur stiger med mer enn 2°C, vil konsekvensene være omfattende for mange arter som vil miste sine habitater (Hall, 2015, p. 63). Tapet av artsmangfold som verden nå opplever kan i intensitet sammenlignes med masseutryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden (Steffen 2009; Chakrabarty, 2009, p. 207). Forskning på global oppvarming viser at det er en bred enighet om at temperaturøkningen er menneskeskapt. En gjennomgang av 928 forskningsartikler publisert mellom 1993 og 2003 bekrefter at ingen (!) av disse tilbakeviser at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet (Oreskes 2007; Chakrabarty, 2009, p. 200). 

Økologisk bevissthet  

Turisme bidrar helt åpenbart til tap av artsmangfold og klimaendringer, gjennom blant annet utslipp av klimagasser. Utslippene fra reiselivsindustrien er spådd å øke i omfang i tiden fremover (Gössling et al. 2013; Hall, 2015, p. 63). I mitt prosjekt har jeg altså valgt å forske på vandreturisme. Denne turismeformen er nært knyttet til friluftsliv. Tidligere forskning viser at det å praktisere friluftsliv kan bidra til en økt økologisk bevissthet (Brymer et al., 2009; Sparks et al., 2014; Lund & Nilssen, 2022a, p. 23). Nærhet til naturen fører til et ønske om å beskytte naturen (Brymer et al. 2009; Dannevig & Aall 2018; Lund & Nilssen, 2022b, p. 23). Annen forskning indikerer at dette i hovedsak gjelder natur i ens egen umiddelbare nærhet, eller naturområder man har et nært forhold til (Kaplan 2000; Langseth & Vyff 2021; Tjønndal et al., 2022, p. 45).  

I likhet med turisme, har også friluftsliv har også et betydelig klimaavtrykk. Særlig gjennom et høyt utstyrsforbruk og utslipp ved reiser til andre steder for å utøve friluftsaktiviteter (Tjønndal et al., 2022, p. 38). Estimater viser til at rekreasjonsaktiviteter står for nær 25% av utslipp av drivhusgasser i velstående vestlige land (Druckman & Jackson 2009; Aall et al. 2011; Tjønndal et al., 2022, p. 36). Det er altså ingen automatikk i at vandreturisme er en mer bærekraftig form for turisme enn andre. Friluftsliv er heller ikke nødvendigvis miljøvennlig som Tjønndal et al. (2022, p. 38) påpeker. 

Det ble spådd at pandemien ville bringe endringer i folks holdninger og at vi beveget oss mot en mer ansvarlig bærekraftig turisme (Zenker & Kock, 2020, p. 3). Ansvarlig turisme handler om å ta ansvar for å redusere de negative innvirkningene av turismen (Eichelberger et al., 2021, p. 1). Er turistene blitt mer økologisk bevisste, og i så fall på hvilken måte tar de ansvar for å bidra til en mer bærekraftig turisme? I følge Høyem (2020, p. 1) er miljøansvarlige holdninger er betinget en refleksjon over forholdet mellom menneske og natur som ikke av seg selv fremkalles av det å være ute i naturen. Hvordan reflekterer vandreturistene over hvordan de reiser i en pågående klimakrise? Dette er noe av det jeg vil se nærmere på i denne doktorgradsavhandlingen. 

Referanser 

Chakrabarty, D. (2009). The Climate of History: Four Theses. Critical Inquiry, 35(2), 197-222. https://doi.org/10.1086/596640

Eichelberger, S., Heigl, M., Peters, M., & Pikkemaat, B. (2021). Exploring the Role of Tourists: Responsible Behavior Triggered by the COVID-19 Pandemic. Sustainability, 13(11), 5774. https://www.mdpi.com/2071-1050/13/11/5774  

Hall, C. M. (2015). Loving Nature to Death. In M. Gren & E. H. Huijbens (Eds.), Tourism and the Anthropocene. London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315747361  

Haraway, D. (2015). Anthropocene, Capitalocene, Plantationocene, Chthulucene: Making Kin. Environmental humanities, 6(1), 159-165. https://doi.org/10.1215/22011919-3615934  

Høyem, J. (2020). Outdoor recreation and environmentally responsible behavior. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 31, 100317. https://doi.org/10.1016/j.jort.2020.100317  

Lund, A. K., & Nilssen, M. (2022a). 1. Bærekraft i idrett og friluftsliv. Bærekraft i idrett og friluftsliv, 17-32.  

Lund, A. K., & Nilssen, M. (2022b). Bærekraft i idrett og friluftsliv. In A. Tjønndal, A. K. Lund & M. Nilssen (Eds.), Bærekraft i idrett og friluftsliv (pp. 17-32) (Books). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215061153-2022-01  

Salmela, T., Nevala, H., Nousiainen, M., & Rantala, O. (2021). Proximity Tourism: A thematic literature review. Matkailututkimus, 17(1), 46-63.  

Tjønndal, A., Daleng, M. A., & Røsten, S. (2022). «Når vi sender masse folk ut i naturen, så fører det til slitasje og andre negative konsekvenser som vi må håndtere»: Potensialer og paradokser i DNTs arbeid for økologisk bærekraft i friluftsliv. In Bærekraft i idrett og friluftsliv (pp. 33-54).  

Zenker, S., & Kock, F. (2020). The Coronavirus Pandemic–A critical discussion of a tourism research agenda. Tourism management, 81, 104164.