Application deadline

Type of course

Admission requirements

Course content

Hva er kunnskap? Hva er forskjellen på å vite noe og kun å tro at noe er sant? Vet vi i det hele tatt noe som helst? Hva er vitenskapelighet? Er alle vitenskapene i bunn og grunn like, eller finnes det grunnleggende forskjeller mellom ulike disipliner og emneområder?   

Emnet behandler sentrale problemstillinger innen kunnskapsteori. En grunnleggende kritisk hensikt med kurset er å bygge opp forståelse for hvilke krav som bør stilles til en påstand eller teori om et fenomen. Mer spesifikt sikter emnet mot å oppøve evnen til å skille mellom begrunnede og ubegrunnede, sanne og usanne, vitenskapelige og uvitenskapelige påstander og teorier. I tillegg undersøkes ulike grunnleggende teorier om dette.

Undervisningen fokuserer på følgende tema:

(1) Kunnskap: vi undersøker kunnskapens forutsetninger, kravene til kunnskap og grensene for kunnskap.

(2) Sannhet: vi studerer ulike teorier om sannhet, så som korrespondanseteori, koherensteori, pragmatisk sannhetsteori og deflasjonisme.

(3) Begrunnelse: vi vurderer ulike teoritradisjoner om begrunnelse, så som rasjonalisme, empirisme, transcendentalisme, naturalisme, skeptisisme og relativisme.

(4) Kilder til kunnskap/begrunnelse: vi ser på ulike kilder til kunnskap/begrunnelse, så som persepsjon (a posteriori), fornuft (a priori), vitnesbyrd og hukommelse.

(5) Vitenskap: vitenskapen har en dominerende plass i systematiseringen av kunnskap så vi reflekterer over om vi med vitenskapen kan etablere sikker kunnskap. Vi diskuterer også holdbarheten til ulike vitenskapelige metoder.

(6) Ulike vitenskaper: vi sammenligner grunnleggende likheter og forskjeller mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.

Pensum:600-800 sider

Recommended prerequisites

Objective of the course

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Innblikk i standarddefinisjonen av kunnskap og utfordringer ved denne.
• Oversikt over sentrale teorier om kunnskapens grunnlag, om begrunnelse og om sannhet.
• Kunnskap om skeptisismeproblemet.
• Oversikt over mulige kunnskapskilder, så som a priori kunnskap, sanseerfaring, hukommelse eller vitnesbyrd, og teorier om disse.
• Kunnskap om induksjonsproblemet og mulige løsninger på dette.
• Forståelse av problemer knyttet til vitenskap, objektivitet og verdier, inkludert mulige problemer knyttet til vitenskap og sosial identitet (f. eks. ideologi, kjønn, politisk tilknytning).
• Innsikt i argumenter for og imot vitenskapens enhet.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Analysere og kritisk evaluere sentrale argumenter innenfor kunnskaps- og vitenskapsfilosofien.
• Formidle sentrale tema innenfor feltet (for eksempel induksjonsproblemet og skeptisismeproblemet) på en klar og tydelig måte.
• Identifisere generelle metodologiske forutsetninger i vitenskapelig arbeid.
• Reflektere over og kritisk vurdere egne standpunkt innen kunnskapsteori.

Kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk vurdere og forsvare fagfilosofisk argumentasjon.
• Ta ordet og delta i akademiske diskusjoner.

Language of instruction and examination

Teaching methods

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Assessment

Studenten må innen gitt frist levere et skriftlig førsteutkast på semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig semesteroppgave på 3000-3500 ord og en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Semesteroppgaven teller 60 % av den samlede karakteren, mens den digitale skoleeksamen teller 40 %. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.