Kvalitetssystem for utdanning ved UiT

Ta gjerne kontakt med faggruppeleder for faggruppen for utdanningskvalitet Øyvind H. Mikalsen for kvantitative data som dere ønsker tilgang til.

• Dialogbaserte og skriftlige emneevalueringer 
• Dialogbaserte og skriftlige årlige og periodiske programevalueringer
• Studiebarometeret
• Relevante nøkkeldata i UiTs statistikkportal (Poenggrenser ved opptak, Resultat på eksamen, Data for frafall og gjennomstrømming mm.)
• Kvalitetsindikatorer (Nokut-portalen)
• Kandidatundersøkelsen ved UiT 
• Studentenes helse- og trivselsundersøkelse
• Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelser både generelle og enkeltsaker

Kulltillitsvalgte studenters primære oppgave er å følge opp saker som hemmer eller fremmer god studiekvalitet. Kulltillitsvalgte studenter har ansvar for å ta opp saker som er viktige for sine medstudenter på kullet og læringsmiljøet, og formidle disse til studieprogramleder eller instituttleder. I løpet av semesteret skal instituttleder invitere kulltillitsvalgte på samme studieprogram til to møter der kulltillitsvalgte skal gi tilbakemeldinger fra medstudenter og bidra til å evaluere utdanningskvaliteten. Kulltillitsvalgte studenter bør være ressurspersoner i arbeidet med utdanningskvalitet ved studieprogrammet.

Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å delta og motivere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet. Det er ikke kulltillitsvalgtes ansvar å bistå eller veilede medstudenter i klagesaker, varslingssaker og andre konflikter. I slike tilfeller skal medstudenter henvises til riktig instans, for eksempel studieprogramleder, Si-ifra systemet ved UiT eller studentombudet.  

Si ifra om studiekvalitet

Fakultetene har ansvar for opplæring av kulltillitsvalgte studenter. Det er viktig at opplæringen tydeliggjør kulltillitsvalgtes rolle og ansvar. Fakultetene skal legge til rette for at studenter kan utøve vervet sitt og at ansatte kjenner til de kulltillitsvalgtes rolle og ansvar.

Studentparlamentet er det øverste organet for studenter ved UiT Norges arktiske universitet. De jobber for å sikre et best mulig universitet for studentene, gjennom å representere studentenes stemmer i saker og jobbe for bedre rettigheter og tilbud. 

Nettside om studentparlamentet

Informasjon for tillitsvalgte studenter har egen side, se her for informasjon

Underviser skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår emnets læringsutbytte. Dette gjøres i samråd med emneansvarlig og eventuelt andre undervisere på emnet. Den som underviser er jevnlig i kontakt med studentene og har derfor et særlig ansvar for løpende dialog om kvaliteten i emnet. Undervisere skal bidra i emneevalueringer sammen med emneansvarlig og studenter.

Med underviser menes også veileder i oppgaveskriving og avhandlingsarbeid.

Emneansvarlig skal sikre god kvalitet i emnets faglige innhold og i undervisningen, samt sammenheng mellom det fastsatte læringsutbyttet, læringsaktivitetene og vurderingsformene for emnet. Emnet skal evalueres og utvikles i henhold til kvalitetssystemets minimumskrav og i samråd med den/de som underviser på emnet. Emneansvarlig skal utarbeide emnerapport med vurderinger basert på informasjon og resultater fra evalueringene.

Studieprogramleders rolle og oppgaver

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle faglig og pedagogisk kvalitet, et godt læringsmiljø og strategisk retning for studieprogrammet. Studieprogramleder har en strategisk utviklingsfunksjon og utøver sitt oppdrag i tett dialog og samarbeid med dekan, prodekan utdanning, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet.

Studieprogramleder rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under.

Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet

Studieprogramleder skal utøve faglig, pedagogisk og strategisk lederskap for studieprogrammet, og fremme fagmiljøets eierskap til studieprogrammet.

Det innebærer blant annet å:

• engasjere fagmiljøet i utviklingen av studieprogrammets faglige innhold, profil og relevans.
• sørge for at ansvarlige for emnene i studieprogrammet samarbeider om læringsutbyttebeskrivelser og et helhetlig lærings- og programdesign.
• sikre god sammenheng mellom studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer og sørge for at emnene og undervisningsinnsatsen er koordinerte horisontalt og vertikalt.
• påse at studieprogrammets innhold og undervisningsformer er forskningsbaserte og i samråd med ledelsen bidra til at undervisningen gjennomføres av robuste forskningsmiljø.
• ta initiativ og legge til rette for dialog og utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet i relevante fora og følge opp krav til kvalitetsarbeid beskrevet i UiTs kvalitetssystem for utdanning på institutt og fakultet.
• bidra til å utvikle relevante koblinger til eksterne samarbeidspartnere (praksisfelt/profesjon/arbeidsliv/samfunnet/internasjonale samarbeidspartnere) innenfor studieprogrammets kunnskapsområde.

Utvikling av læringsmiljø

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle et godt læringsmiljø for studentene på studieprogrammet og bidra til godt arbeidsmiljø og samarbeid generelt på egen enhet. Læringsmiljø forstås som de fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske sammenhenger som inngår i studieprogrammet. Et særlig fokus på studentenes læring innebærer blant annet å:

• gjøre studentene bevisst på ansvaret de har for egen læring
• legge til rette for at studentene skal utvikle en selvstendig faglig identitet innenfor studieprogrammets kunnskapsområde og utvikle en felles tilhørighet med andre i studieprogrammet
• legge til rette for studentenes medvirkning, herunder påse at studieprogrammet har egne tillitsvalgte og gjennomføre jevnlige møter og evalueringer som følges opp
• legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjon.

 Utvikling av strategisk retning

Studieprogramleders arbeid er en viktig del av instituttets strategiske kvalitetsarbeid. Studieprogramleder skal i samarbeid med de i fagmiljøet som er tilknyttet studieprogrammet og i overensstemmelse med instituttets ledelse:

• utarbeide utviklingsplan* for studieprogrammet i henhold til UiTs kvalitetssystem
• utarbeide årlig rapport om hvordan utviklingsplanen ble realisert
• holde seg oppdatert på studieprogramevalueringer og nøkkeldata med et særskilt fokus på gjennomstrømning og frafall, og annen informasjon om studiekvaliteten på programmet samt vurdere dataene i forhold til det strategiske arbeidet.

* Utviklingsplanen for studieprogrammet utarbeides i fritt format som årlig eller flerårig plan med årlige delmål. 

Eksempelvis, kan mulige fokusområder i en slik plan være:

• studieprogramdesign
• læringsmiljø ved studieprogrammet
• utdanningssamarbeid med arbeidslivet
• internasjonalisering
• plan for søknader om intern (program for undervisningskvalitet, strategisk fond) og ekstern (f.eks. HK-DIR, Erasmus+) finansiering for utvikling av utdanningskvaliteten og/eller andre aspekter av studieprogrammet (arbeidslivsrelevans, internasjonalisering, digitalisering mm.)

Dette er imidlertid ikke en føring på hva en utviklingsplan skal være, og det er viktig at hver enkelt utviklingsplan utarbeides ut fra kontekst til det enkelte studietilbudet.

Instituttleder skal påse at instituttets emner og studieprogram evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og har et særlig ansvar for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen.

Instituttleder skal følge opp kvalitetsarbeidet og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studieprogramledelsen og emneansvarlige.

Dekan er ansvarlig for fakultetets samlede studieportefølje og har overordnet ansvar for at det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjøres i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger. Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne og utarbeide fakultetets kvalitetsmelding.

Dekan skal sikre at alle tillitsvalgte studenter ved fakultetet gis nødvendig opplæring og oppfølging, og skal legge til rette for at de kan delta aktivt og konstruktivt i kvalitetsarbeidet.

For ph.d.-graden har dekan et særskilt ansvar for å påse at emner og studieprogram i ph.d.-graden evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og at god faglig og pedagogisk kvalitet sikres i undervisningen.

Fakultetsstyret fastsetter strategiske målsettinger for fakultetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret fastsetter fag- og studieplaner og fremmer forslag til universitetsstyret om den studieporteføljen fakultetet ønsker å tilby. Fakultetets kvalitetsmelding med kvalitetsfremmende tiltak vedtas av fakultetsstyret.

Læringsmiljøutvalget (LMU) skal legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på UiT. LMU skal følge opp funn fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Studiebarometeret og andre relevante undersøkelser, og avgi årlig rapport til universitetsstyret om universitetets arbeid med studentenes læringsmiljø. Gjennom representasjon i LMU sikres studentene medbestemmelse i saker som gjelder læringsmiljøet.

Nettside om læringsmiljøutvalget

Handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter ved UiT 2021-2024

Rektoratet/universitetsledelsen skal være pådrivere i kvalitetsarbeidet ved UiT og fremme kvalitetskultur og engasjement. Rektoratet/universitetsledelsen skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med dekanene og i melding om forskning og utdanning til universtetsstyret.

Strategisk utdanningsutvalg, Forskningsstrategisk utvalg og Utvidet ledermøte er rektoratets rådgivende utvalg i strategiske saker innen forskning, utdanning og øvrige virksomhetsområder. 

Universitetsstyret fastsetter strategiske målsetninger for universitetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet.  Dette ansvaret skal ivaretas blant annet gjennom styrets årlige vurdering og fastsetting av den samlede studieporteføljen, behandling av melding om forskning og utdanning, og fastsetting av tiltak i UiTs virksomhetsplan. Ved indikasjoner på sviktende kvalitet kan styret initiere evalueringer av fagmiljø og studietilbud.

Formål: Emneevaluering skal gi informasjon om hvordan og i hvilken grad emnets undervisnings- og vurderingsformer er tilpasset og bidrar til at studentene oppnår læringsutbytte. Evalueringene må derfor omhandle tema som er sentrale for sammenhengen mellom emnets læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter, og vurderingsformer. Resultatene fra emneevalueringer utgjør grunnlaget for videreutvikling av emner. 

Ramme: Alle emner skal evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Emner som ikke tilbys hvert år (eksempelvis emner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.-programmene og EVU-emner), evalueres minimum ved tredje gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. 

Emneevaluering består av student- og faglærerevaluering som gjennomføres hver for seg på utvalgte emner i henhold til en fastsatt evalueringsplan. Fakultetene har det overordnede ansvaret for at det utarbeides årlige/flerårige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. 

Emneansvarlig skal planlegge, gjennomføre og følge opp evalueringene. Behandling av personopplysninger som kommer inn i forbindlese med evalueringsarbeidet følger egne retningslinjer utarbeidet av rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling.

Oppfølging: Emneansvarlig skal følge opp resultater fra emneevalueringer og iverksette tiltak der det er nødvendig. Emneansvarlig skal også rapportere til studieprogramledelsen og gjøre resultat og tiltak kjent for studentene på emnet.

Formål: Studieprogramevaluering skal ta for seg områder som er av særlig betydning for helhet og sammenheng i programmet, og for studentenes læringsutbytte.  

Ramme: Alle studieprogram skal evalueres årlig og studenter og fagmiljø skal involveres i disse. Studieprogramleder skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringene.

Oppfølging: Studieprogramleder skal følge opp resultater fra evalueringene og iverksette tiltak der det er nødvendig. Evalueringsresultater og tiltak skal gjøres kjent for studentene på studieprogrammet. 

Studieprogramleder skal utarbeide årlig rapport der kvaliteten i studieprogrammet vurderes. Rapporten skal baseres på evalueringsresultater, tilbakemeldinger og andre relevante grunnlagsdata.

Last ned: Mal for studieprogramrapport *

* På grunn av det nye mandatet og rammer for studieprogramledere, vil årlig studieprogramrapport utgå. Denne erstattes med rapportering på resultater av individuell utviklingsplan for studieprogrammet. I påvente av at alle studietilbud har tatt i bruk individuelle utviklingsplaner, vil rapporteringen i studieårene 2021-2022 og 2022-2023 kunne gjøres enten i henhold til mal for studieprogramrapport eller på graden av realiseringen av utviklingsplanen (hvis allerede tatt i bruk). Fra studieåret 2023-2024 skal alle studieprogramledere ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner for eget studieprogram og rapporteringen vil være på i hvilken grad utviklingsplanene ble realisert.

Formål: Gjennom periodiske evalueringer skal det vurderes hvordan studietilbudets nivå og innhold framstår i forhold til det fremste innen fagfeltets forskning og fagdidaktikk innen studietilbudets valgte innretning. I tillegg skal relevans for samfunns- og arbeidsliv vurderes. Evalueringskomiteen skal komme med konkrete forslag til hvordan studietilbudet kan videreutvikles.
 
Ramme: Periodiske evalueringer er pålagt av Kunnskapsdepartementet gjennom § 2-1 (2) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det skal gjøres periodiske evalueringer av alle studietilbud og dekan er ansvarlig for at dette blir gjort. Representanter fra arbeids- og/eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige skal bidra i evalueringene. De periodiske evalueringene kan omhandle alle forhold ved studietilbudet, eller de kan fokusere på utvalgte områder. Denne fleksibiliteten skal bidra til målrettet kvalitetsutvikling. 
Periodiske evalueringer skal gjennomføres hvert sjette år. For studietilbud som ikke har oppstart hvert år kan lengre perioder vurderes ut fra hvilken hyppighet som best bidrar til kvalitetsutvikling. Dersom det gjennom kvalitetsarbeidet avdekkes indikasjoner på kvalitetssvikt eller andre forhold med studietilbudene som bør undersøkes nærmere, kan periodisk evaluering gjennomføres utenom fastsatt plan. 

De periodiske evalueringene skal dokumenteres og resultatene skal være offentlige med mindre bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for det. 

Oppfølging: Dekan har ansvar for å følge opp de periodiske evalueringene i samråd med studieprogramleder og instituttleder. 

Formål: Praksisevalueringer skal ta for seg områder som er av betydning for studentenes læringsutbytte, studiestedets tilrettelegging for praksis og det gjensidige profesjonssamarbeidet som studenten er en del av. 

Ramme: Alle studietilbud hvor praksis inngår skal ha et opplegg for evaluering.  Evaluering av praksis består av tre deler; studentenes evaluering av praksis, praksisstedets selvevaluering og faglærers evaluering av praksis. Studieprogramledelsen har ansvar for at rutiner for dette inngår i universitets avtale med praksisstedene.  
Studieprogramledelsen har, i samråd med praksisfeltet og ansvarlig faglærer, ansvar for at det utarbeides veiledning for hva evalueringene skal inneholde og hvordan de skal gjennomføres. 

Oppfølging: Faglærer skal gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egen evaluering, studentenes evaluering og praksisstedets selvevaluering. Den samlede vurderingen skal oversendes studieprogramledelsen og inngå i den årlige studieprogramevalueringen.

Evalueringsresultater og tiltak skal dokumenteres, og gjøres kjent for studentene på studieprogrammet/emnet. Dette gjelder emneevalueringer, utviklingsplaner/studieprogramrapporter og periodiske evalueringer. 

Studieprogramevalueringer/utviklingsplaner/periodiske evalueringer

Tilgangen til å laste opp evalueringsrapporter for studieprogram er gitt til den brukergruppen, som arbeider med studiekatalogen på nett. Dersom flere personer på et studieprogram skal få tilgang, i hovedsak gjelder dette studieprogramledere, bes disse meldes til Verena Woltering.

1. Du må være pålogget. Dette gjøres nederst på uit.no sin forside.
2. Søk opp ditt studieprogram i studiekatalogen og trykk på "Legg inn evaluering av studieprogrammet/ utviklingsplan/ periodisk rapport".
3. Velg type evaluering du skal laste opp
• Legg til evaluering - Studieprogramrapport
• Legg til evaluering - Utviklingsplan
• Legg til periodisk rapport
4. Fyll ut skjemaet og legg til eventuelle vedlegg.
5. Lagrede evalueringsrapporter vi være tilgjengelige på nettsiden: https://uit.no/utdanning/evalueringer.

Emneevalueringer

Evalueringsrapporter til emner kan lastes opp av alle ansatte ved UiT.

1. Du må være pålogget. Dette gjøres nederst på uit.no sin forside.
2. Finn ditt emne i emnekatalogen.
3. Trykk på legg inn evaluering av emnet. Det finner du i høyremenyen i emnekatalogen.
4. Fyll ut skjemaet og legg til eventuelle vedlegg.
5. Lagrede evalueringsrapporter vil være tilgjengelige på nettsiden: https://uit.no/utdanning/evalueringer.

Formål: Formålet med retningslinjene er å sikra at personopplysningar som kjem inn i samband med evaluering av utdanning  ved UiT Norges arktiske universitet vert forvalta i samsvar med personopplysningslova frå 2018 og personvernforordninga EU 2016/679.

Sjå definisjon av uttrykket personopplysningar i personvernforordninga pkt. 4.1, og av særlege kategoriar personopplysningar (tilsvarar uttrykket sensitive personopplysningar) står i personvernforordninga pkt. 9.1.

Ansvarsforhold og roller: Rektor er behandlingsansvarleg og har det overordna ansvaret for at behandling av eventuelle personopplysningar som kjem inn i samband med evaluering skjer i samsvar med personopplysningslova, forskriftene og personvernforordninga. Rektor har det daglege ansvaret for at behandlingsansvarleg sine plikter er oppfylte ved handteringa av slike opplysningar.

Ein kan søka råd og rettleiing hjå personvernombodet, men ombodet kan ikkje gjera vedtak etter desse retningslinjene.

Personopplysningar i utdanningsevaluering: Når tillitsvald evaluerer for ei gruppe studentar, skal namnet på den tillitsvalde vera med i referatet. Evalueringa skal elles leggjast opp slik at studentane som gir tilbakemelding er anonyme.

Formålet med evaluering er å vurdera utdanningstilbodet – førelesingar, seminar, rettleiing, gjennomføring av praksis, pensum m.v. Det er ikkje del av formålet å samla inn personopplysningar, og det skal ikkje leggjast opp til at studentane skal gi opplysningar som direkte kan identifisera personar. Men det kan likevel henda at tilbakemeldingar inneheld slike opplysningar om studentar eller tilsette.

Handtering av personopplysningar som kjem inn: Dersom det kjem inn personopplysningar i samband med evaluering, skal det vurderast om opplysningane må følgjast opp, f.eks. som personalsak eller varslingssak. I slike tilfelle skal saka overførast til rett instans. I alle tilfelle skal personopplysningar slettast/sladdast frå evalueringa.

Sikkerheit m.v.: I evalueringa skal ein bruka system som UiT tilbyr. Vi anbefaler bruk av Nettskjema. Dei som administrerer ei evaluering har ansvar for at ho vert utført i samsvar med reglane om informasjonssikerheit ved UiT.

Desse retningslinjene vert forvalta av Avdeling for forsking, utdanning og formidling og skal reviderast minst kvart tredje år. Avdelinga skal minst kvart tredje år risikovurdera evalueringsordninga med tanke  på handtering av personopplysningar.

Prosessbeskrivelsen nedenfor gjelder for nye studietilbud med omfang over 60 studiepoeng og for årsstudier som ikke er basert på begynneremner i allerede eksisterende gradsgivende program. 

Prosessen skal sikre at nye studietilbud ved UiT er godt forankret i universitets strategi og at alle krav er tilstrekkelig dokumentert, vurdert og funnet i orden før studietilbudene etableres. Fakultetenes arbeid med utvikling av nye studietilbud og utforming av akkrediteringssøknad, må tilpasses fristene som er angitt for fastsetting av endringer i den samlede studieporteføljen.  

Roller og ansvar:

Ved endringer i tidligere akkrediterte studietilbud, skal det kontrolleres og sikres at alle krav fortsatt er oppfylt og at fornyet akkreditering gjøres av beslutningsorgan på riktig nivå.  

Fakultetsstyret vedtar mindre endringer i egne studietilbud. Der flere fakultet er sammen om et studietilbud, må alle enheter være enige i endringene. Ved uenighet skal saken oversendes rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling som fremmer den for universitetsstyret hvis nødvendig. Hva som utgjør mindre endringer må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Eksempelvis skal mindre endringer ikke medføre innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden eller vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har begynt på programmet.

Dersom det gjøres vesentlige endringer i et tidligere akkreditert studietilbud, skal fakultetet informere rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling skriftlig om dette. Rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling vurderer om det er nødvendig å fremme saken for universitetsstyret for ny godkjenning. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig ble godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret.

Alle endringer (mindre og vesentlige) som gjøres i tidligere akkrediterte studietilbud, skal holdes rede på og være dokumentert. 

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved endringer i studieprogram må fakultetet beskrive overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført når endringene trer i kraft. Fakultetet må også fastsette en rimelig frist for når studieprogrammet senest kan fullføres etter tidligere ordning.

Universitetsstyret vedtar nedlegging av studietilbud med omfang på 60 studiepoeng eller mer.

Fakultetene skal fremme forslag om nedlegging av program sammen med øvrige forslag til endringer i studieporteføljen.

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved nedlegging av studieprogram skal fakultetet fastsette overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført studieprogrammet som skal legges ned. Det må tas hensyn til at noen studenter kan være forsinket i studiet og kan ha krav på å fullføre i minst to år etter normert studietid, eksempelvis dersom de har hatt/har rett på permisjon. 

Fakultetene har selv myndighet til å opprette, endre og legge ned emner og fastsetter egne prosedyrer for dette. Fakultetene er også ansvarlig for å jevnlig gjennomgå sine emneporteføljer for å sikre at de er tilpasset studieprogramporteføljen, både med hensyn til relevans og god ressursutnyttelse. Alle emner skal vedlikeholdes årlig via Emneplanlegging på Nett (EpN).  

Søknadsskjema for oppretting og akkreditering av nye bachelor- og masterprogram

Søknadsskjemaet er en sammenstilling av, og veiledning til, gjeldende nasjonale akkrediteringskrav og UiTs egne krav, og skal følge alle søknader fra fakultetene om akkreditering av nye bachelor- og masterprogram. Skjemaet er supplert av tabellverktøy som skal forenkle dokumentasjon av fagmiljøkrav, studieprogrammenes arbeidsomfang, fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, samt utvikling av læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk.

Bruk av skjemaet skal sikre at UiT har dokumentert og gjort tilstrekkelig rede for alle påkrevde forhold som danner grunnlaget for akkreditering, og vil utgjøre en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for de vurderinger og eventuelt vedtak om akkreditering som fattes av universitetsstyret.

Last ned: Søknadsskjema (sist endret mars 2022)

Studieplan

Alle studieprogram (inkludert årsstudier og ph.d.-program) skal beskrives i en studieplan. Det følger av studietilsynsforskriften § 2-1(2) at informasjonen som fremgår av studieplanen skal være korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Studieplaner skal utformes i henhold til UiTs mal. Malen angir hvilke elementer som minimum skal inngå i en studieplan slik at universitetets, departementets og Nokuts krav til innhold er innfridd. For studieprogram som er regulert av nasjonale rammeplaner, vil rammeplanens bestemmelser komme i tillegg.

Last ned: Mal for studieplan (Bokmål)

Last ned: Mal for studieplan (Engelsk)

Emnebeskrivelser

Last ned: Mal for emnebeskrivelser (Bokmål)

Last ned: Mal for emnebeskrivelser (Engelsk)

Andre nyttige lenker:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Forvaltning av felles gradssamarbeid (kommer) 

Sentrale prosesser og dokumenter inkludert forsknings- og utdanningmeldinger er samlet på UiTs side for Virksomhetsstyring

Vedlegg til Utdanningsmeldingen 2020:

Fakultetenes kvalitetsmeldinger inkludert bestilling til fakultetene

Vedleggene til Utdanningsmeldingen

• Last ned: Mal for studieprogramrapport*
• Last ned: Veiledende eksempel på utviklingsplan (utviklet og brukt på Fakultetet for naturvitenskap og teknologi)

* På grunn av det nye mandatet og rammer for studieprogramledere, vil årlig studieprogramrapport utgå. Denne erstattes med rapportering på resultater av individuell utviklingsplan for studieprogrammet. I påvente av at alle studietilbud har tatt i bruk individuelle utviklingsplaner, vil rapporteringen i studieårene 2021-2022 og 2022-2023 kunne gjøres enten i henhold til mal for studieprogramrapport eller på graden av realiseringen av utviklingsplanen (hvis allerede tatt i bruk). Fra studieåret 2023-2024 skal alle studieprogramledere ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner for eget studieprogram og rapporteringen vil være på i hvilken grad utviklingsplanene ble realisert.