Studiet bygger videre på matematikk og fysikk fra videregående skole. Alle studieretningene på studiet har de samme fagene de to første årene, hvor du går dypere inn i fysikk, matematikk, informatikk og statistikk.

Du kan velge studieretning 2. studieår:

• Fotonikk og bildeteknologi - På studieretningen sensorteknologi kan du jobbe med å utvikle små elektriske sensorer som gjør målinger, eller å jobbe med levende celler og cellevev på nanonivå og mikronivå
• Fusjonsenergi - Studieretningen lærer deg om fusjonsprosesser og grunnleggende prinsipper for fusjonsreaktorer
• Medisinsk teknologi og dataanalyse - Sykehus og klinikker er avhengige av gode verktøy for å behandle sykdommer. I denne studieretningen får du lære hvordan du kan skape ny teknologi for å hjelpe pasienter
• Vitenskapelig beregning - På studieretningen Vitenskapelig beregning lærer du hvordan matematiske modeller kan brukes til å beskrive, forklare eller søke etter årsakssammenhenger i reelle data.

Studiet lærer deg fysikk, matematikk, og bruk av verktøy som brukes i utvikling av teknologi og industri. Du vil kunne løse teoretiske og praktiske problemer innen fysikk og matematikk, som bidrar til å utvikle ny teknologi

Studiet gjør deg i stand til å bidra og utvikle i alle områder innenfor naturvitenskap og teknologi. Du vil lære hvordan man jobber med komplekse oppgaver i grupper og selvstendig. Du får se hvordan man diskuterer problemer i matematikk og fysikk med kollegaer med forskjellige bakgrunner, for å løse teknologiske behov.

Studieretningene gir deg mulighet til å spesialisere deg. Les mer om hva du lærer på de forskjellige retningene.

Tidligere studenter fra anvendt fysikk og matematikk har blant annet fått jobber i Sparebank1, Kongsberg Gruppen (KSAT) og Helse Nord. For mer info, se jobbmuligheter for hver enkelt spesialisering.

Som sivilingeniør kan du jobbe innen:

• Helsesektor
• Energieffektivisering
• Bank og finans
• Forskning
• Satellittbransjen
• System- og softwareutvikling
• Automatiker
• Oljebransjen
• Fiskeri

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 (S1 + S2) og Matematikk R2 og Fysikk 1

Studiet er åpent og ikke adgangsregulert. Alle som oppfyller opptakskravene får tilbud om studieplass.

Mangler du generell studiekompetanse og/eller matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

For ingeniør- og sivilingeniørstudier finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene, (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester) og finn opptaket som passer dine kvalifikasjoner.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.

Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, matematikk eller statistikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.

Studiet gir mulighet til å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med universiteter i ulike verdensdeler, og studiet har fagspesifikke avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia. Eksempler på utvekslingssteder er Université Grenoble Alpes, Leiden University, University of Hawaii at Hilo og Riga Technical University.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbardeller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig i spesialiseringsperioden.

For mer informasjon om utveksling, les her.