Elektronikk, ingeniør (y-vei) - bachelor

STUDIESTED: Narvik
Industriell elektronikk.jpg

Har du et yrkesfag, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor industriell elektronikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Med 2-årig yrkesfagutdanning fra vgs, 2-årig lærlingetid og passende fagbrev, så er du kvalifisert. Det er et krevende studium, spesielt det første studieåret. Likevel, det er verd innsatsen, for med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!

 

Med din yrkesfaglige bakgrunn vet du allerede mye om hvilken rolle elektronikken spiller i utvikling av samfunnet vårt. Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk. I studiet vil du lære å konstruere, drifte, programmere, vedlikeholde elektronikk og datamaskiner og hvordan kommunisere data over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Du vil gjøre deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer nasjonalt eller internasjonalt, dette uten å være låst til en bestemt bransje.

 

Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort,

programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier.

Facts

Duration:3 År
Location: Narvik
Credits (ECTS):180
Qualification:Bachelor i ingeniørfag innen elektrofag
Admission requirements:Bestått yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1 og Vg2) med relevant fagbrev/svennebrev alternativt Vg1, Vg2 og vg3 i skole og minimum 12 måneders relevant praksis.
Application deadline:15. april
Application code:4523
Apply
Det første året domineres av grunnleggende fag, men allerede i vårsemesteret foregår innledende elektrisitetslære. I det andre året starter elektronikk studiene på alvor med analog og digital elektronikk på en teoretisk og praktisk nivå inkludert komponentlære og produksjon av elektroniske kretser. Videre inngår kommunikasjonsteknikk og programmering av mikrokontrollere, logiske styringer, mikroprosessorer og datamaskiner. I det tredje året inngår mer om programmering av elektronikk, signalbehandling, kommunikasjon og styring og bruk av programvare for prosessovervåking, i tillegg til valgfag. Siste semester på bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektrofag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskaper

  • Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektronikk-teknologi.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, elektronisk kommunikasjon, struktur og protokoll for ulike datanett, mikrokontrollerteknikk og flere programmeringsspråk.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elektronikk-teknologi og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.
  • Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske kretser.
  • Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.
  • Kandidaten kan programmere en mikrokontroller.
  • Kandidaten kan beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.
  • Kandidaten kan grunnleggende programmering: VHDL, Assembly, C++, PLS og Matlab.
  • Kandidaten kan designe, simulere og produsere kretskort for ulike elektriske kretser.
  • Kandidaten kan implementere algoritmer for signalbehandling.
  • Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elektronikk-teknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Søkere må ha relevant fagbrev for studieprogrammet det søkes opptak til. Dette må være tatt i Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere må ha fullført og bestått yrkesfaglig opplæring (GK/Vg1 og VK1/Vg2 etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet med bestått fag-/svenneprøve og læretid i bedrift.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole må i tillegg dokumenter minimum 12 mndrs praksis etter avlagt fagprøve.

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev.

Godkjente fagbrev:

  • Energimontør
  • Elektriker
  • Heismontør
  • Signalmontør
  • Elektrooperatør
  • Elektromotor- og transformatoroperatør
  • Togelektriker
  • Romteknologi
  • Avionikk
  • Produksjonselektroniker
  • Serviceelektroniker
  • Telekommunikasjonsmontør

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.

Undervisning
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer. Under fanen «Oppbygging av studiet» finner du studieplan og emnebeskrivelser.

Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.

Med utdanning i elektronikk kan man jobbe innen mange ulike felt. F.eks. innen olje- og gassindustri som National Oilwell og Statoil, innen industri og produksjon som ABB, Crawford, Nammo, Statnett/ Statkraft, Kongsberg-gruppen og alle deres underavdelinger, innen utvikling som CERN, ARM, FFI og Rada, innen telekommunikasjon som Nkom og Telenor, innen transport som Jernbaneverket, Avinor og TTS, som ingeniør ved ulike sykehus og i konsulentselskaper.

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Satellitteknologi ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.



Bli student ved UiT!



Related professions
Møt ingeniøren
Ingeniører lager nye teknologiske løsninger på en rekke områder. Les mer om ingeniøryrket her.

For spørsmål om studiet
Har du spørsmål om opptak?

Opptakskontoret:
Tlf 76 96 61 56
opptak@uit.no

For spørsmål om studiet:
Instituttleder Kjell Birger Hansen:
Tlf 769 66 282 evt 958 10 224
kjell.b.hansen@uit.no

For generelle henvendelser:
Tlf 77 64 40 00
postmottak@uit.no

Skip to main content