Ph.d.-graden i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av:

1. Godkjent opplæringsdel

2. Godkjent vitenskapelig avhandling

3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Opplæringsdelens oppbygging

Opplæringsdelen av ph.d.- programmet består av seks emner på til sammen 30 studiepoeng. Formålet med opplæringsdelen er å videreutvikle det vitenskapelige grunnlaget som ph.d. studenten har fått gjennom mastergraden i rettsvitenskap og gi et godt faglig grunnlag for avhandlingsarbeidet til den enkelte stipendiat.

Opplæringsdelen er obligatorisk for alle stipendiater som er tatt opp til ph.d.-programmet og skal gjennomføres i tråd med stipendiatens godkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen (jf. forskriftens § 6), normalt i løpet av de to første årene.

Opplæringsdelen består av følgende obligatoriske emner:

JUR-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (undervisning på norsk) eller JUR-8008: Examination of the Role and Ethics of the Law. Introduction to the Scandinavian model. (undervisning på engelsk),

JUR-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori

JUR-8003: Rettsvitenskapelige metoder

JUR-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og kommunikasjon

JUR-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver

JUR-8006: Kildesøk, nasjonale og internasjonale konferanser og nettverksbygging

JUR-8001/JUR-8008 gir en introduksjon til ph.d-studiet og har en todelt tematikk. Den første delen om rettsvitenskapens svenneprøve omfatter hvilke kvalitetskrav som stilles til å få godkjent ph.d.-grad i rettsvitenskap, herunder spørsmål knyttet til metode, veiledning og praktiske opplysninger om organiseringen av studiet. Den andre delen av emnet tar for seg rettsvitenskapens og rettsforskerens rolle og etikk.

 JUR-8002 tar opp aktuelle og alminnelige vitenskapelige og rettsvitenskapelige tema og problemstillinger.

JUR-8003 behandler ulike tradisjonelle og aktuelle rettsvitenskapelige og tverrvitenskapelige metoder.

I JUR-8004 behandles de allment aksepterte utgangspunktene og idealene for utforming av juridiske tekster. I emnet blir det også gitt veiledning om hvordan forskere kan formidle forskningen sin til et større publikum blant annet gjennom media. Obligatorisk midtveisevaluering er en del av dette emnet. Det er også artikkelskriving, deltakelse på skrivekurs og gjennomføring av egen samt deltakelse på andres prosjektpresentasjoner

JUR-8005 tar for seg rettsvitenskapens internasjonale perspektiver. Emnet omhandler særlig utviklingen av EU-retten og menneskerettighetene. Internasjonaliseringens betydning for norsk rett behandles også. En studietur til relevante internasjonale rettslige institusjoner inngår også i emnet.

 JUR-8006 tar opp aktuelle og alminnelige norske, nordiske og internasjonale rettsvitenskapelige tema og problemstillinger. Emnet inneholder videre temaer og problemstillinger som har direkte/indirekte relevans for den enkelte students doktorgradsprosjekt. Emnet er tredelt og omfatter deltagelse på det nasjonale doktorandseminaret i rettsvitenskap, deltakelse på valgfrie fagspesifikke og nordiske/internasjonale konferanser samt et kurs i kildesøk av internasjonal litteratur.

Det er utarbeidet emnebeskrivelser for de enkelte emnene, som er tilgjengelige på UiTs nettsider.

Den mest sentrale delen av ph.d.-programmet er det selvstendige arbeidet med en avhandling i rettsvitenskap, slik som beskrevet i emnet JUR-8900. Emnebeskrivelsen for avhandlingen er tilgjengelig på UiTs nettsider.

Avhandlingen er hovedarbeidet som ligger til grunn for å bli vurdert for graden ph.d. Doktoravhandlingen skal omhandle et rettsvitenskapelig emne og skal ellers bygge på kunnskap tilegnet gjennom øvrige studieemner i doktorgradsprogrammet. Avhandlingen må frembringe ny rettsvitenskapelig kunnskap, og være på et slikt faglig nivå at det kan publiseres som en del av den rettsvitenskapelige litteratur.

For utfyllende beskrivelse av nivåkravet, se "Nivået for juridiske doktorgrader ved det juridiske fakultet, UiT".

Ph.d.-programmet skal gjennom opplæringsdelen og avhandlingen gjøre kandidatene i stand til å utføre forskning innen rettsvitenskap på høyt nivå i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap er kandidaten:

• i kunnskapsfronten innenfor sitt område av rettsvitenskapen og behersker fagets vitenskapsteori og metoder, samt har kjennskap til tverrfaglige metoder

• i stand til å vurdere hensiktsmessigheten og bruken av ulike metoder i forskning og utviklingsprosjekter, og evner å plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng

• i stand til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen rettsvitenskapen

Ferdigheter

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten:

• formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• gjennomføre komplekse faglige forskningsprosjekt innenfor rettsvitenskapens forskningsfront

• utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor rettsvitenskapen

• delta i faglige diskusjoner og gi konstruktiv tilbakemelding på vitenskapelig arbeid

Generell kompetanse

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten:

• identifisere og reflektere over relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet

• bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter

• formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

• delta i rettsvitenskapelige debatter i internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i den norske samfunnsdebatten

Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsarbeid og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Kompetansen til å formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt er relevant for juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En som har oppnådd graden ph.d. i rettsvitenskap er spesialisert innenfor sitt emne og er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.

Søkeren må ha graden cand. jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne tilsvarende utdanning (minst 300 studiepoeng) som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at det kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning. Opptakskrav til ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet - utfyllende retningslinjer.

Fakultetet og ph.d.-studentene samarbeider om å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Studentene skal tilegne seg kunnskap gjennom egen aktivitet og det stilles store krav til aktiv deltakelse, både muntlig og skriftlig. Undervisningsformene i opplæringsdelen er varierte og omfatter: leseseminarer, skrivekurs, kildesøkekurs, prosjektpresentasjon, midtveisevaluering, veiledning og artikkelskriving. I tillegg deltakelse på valgfrie seminarer/konferanser, obligatoriske nasjonale seminarer og utenlandstur med forberedende leseseminar.

Leseseminar

Det meste av undervisningen foregår i grupper og som leseseminar. Leseseminarene gjennomføres ved at hver deltaker/ph.d.-student i forkant arbeider særskilt med én eller flere artikler fra pensum, som de får ansvar for å presentere i gruppen. Seminaret danner grunnlaget for debatt om emnets tema eller nærliggende temaer, og øker

dermed deltakernes faglige breddekunnskap innenfor rettsvitenskapen. Leseseminarene er også ment å gi trening i evne til kritisk vitenskapelig analyse og refleksjon.

Skrivekurs

På skrivekursene leverer deltakerne på forhånd inn egne tekster som diskuteres på kurset. Teksten kan være utdrag av doktorgradsavhandlingen eller utkast til en artikkel. Tekstene fordeles mellom deltakerne slik at alle har ansvar for å innlede om og gi tilbakemelding til noen av de andre deltakernes tekster. Skrivekursene arrangeres både på norsk og engelsk.

Målsetningen med skrivekursene er å gi kunnskap om de formelle kravene til juridiske tekster, og et tilbud om å få innspill fra andre enn veileder på hvordan egen tekst fungerer språklig, strukturelt og metodisk. Skrivekurset skal også gi trening i faglig formidling og pedagogikk gjennom rollene som innleder/co-innleder og forfatter. Kursene er også viktig for å fremme et godt læringsmiljø blant ph.d. studentene.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men engelsk i enkelte emner. Dette fremgår av den aktuelle emnebeskrivelsen. Emner som har norsk som undervisningsspråk, kan bli gjennomført på engelsk dersom sammensetningen og hensynet til studentgruppa tilsier det.