Studieretning:

Datamaskinsystemer

Tilhører studiet:
Informatikk, sivilingeniør - master
Studieretning:

Datamaskinsystemer

Tilhører studiet:
Informatikk, sivilingeniør - master
Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?

Er du interessert i teknologi og data? Har du lyst til å lage ny teknologi og bidra til utvikling? Sivilingeniør i datamaskinsystemer er et kreativt studie som gjør deg i stand til å løse samfunnets utfordringer i fremtiden.

Questions about the study

Jan Fuglesteg.jpg
Jan Fuglesteg

Student advisor


Kunnskap om datamaskiner og teknologi er nødvendig for å løse nye problemer.

Studiet er praktisk og kreativt, med mye programmering. Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre, samt å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer. Sentrale fag du kan jobbe med i studiet er:

  • kunstig intelligens
  • maskinlæring
  • søkemotor-teknologi
  • datasikkerhet
  • nettsky
  • tingenes internett (IoT)
  • app- og spillutvikling

Studiet inneholder en kombinasjon av programmering, realfag, og teknologiske fag. Du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering før du starter på studiet. Studiet gir deg mulighet til å velge egne fag etter interesse, og å reise på utveksling. På det femte og siste året på studiet avslutter man med en skriftlig masteroppgave.

Datamaskinsystemer er en studieretning i Informatikk, sivilingeniør - master. Det tilbys også studieretninger i Medisinsk informatikk og Cybersikkerhet.

Dette studiet lærer deg hvordan en datamaskin er bygd opp, virker og brukes samt at du gjennom programmeringsoppgaver lærer hvordan maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer virker sammen. Du lærer også om hvordan matematikk og statistikk brukes til å forklare og programmere en datamaskin til å løse ulike problemer.

Studiet viser deg hvilke utfordringer som er knyttet til datasikkerhet og hvilke tiltak og verktøy som brukes for å løse disse. Du lærer om hvordan bruken og utviklingen av informatikk og teknologi har konsekvenser for samfunnet og miljøet.

Studiet gjør deg i stand til å bruke matematikk, informatikk og realfag til å utvikle ny teknologi. Du lærer å planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere og tolke informasjon. Studiet lærer deg å jobbe selvstendig med et viktig problem over lengre tid, og hvordan du deler resultatene dine på en god måte.


Studiet viser deg hvordan faget informatikk har utviklet seg og blitt brukt i samspill med fremskritt i teknologi, økonomi og samfunn. Du vil forstå viktigheten av å være profesjonell og ha ansvar, og hvilke aktuelle etiske problemstillinger som er tilknyttet informasjonsteknologi slik som ytringsfrihet, personvern og åpenhet. Du vil få samarbeide om problemer i team og med kollegaer.

Med en sivilingeniørgrad i informatikk er du godt rustet for framtidas utfordringer. Utdanningen gir en solid kunnskapsfundament og stor valgfrihet i karriere og arbeidsmarked. De fleste av våre studenter har jobbtilbud før de er ferdig med utdannelsen. Studiet gjør deg svært attraktiv for næringslivet, og du får gode muligheter for en godt betalt og spennende jobb, både i og utenfor Norge.

Informatikere kan jobbe som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller IT-konsulenter, mens noen er ledere eller etablerer egne bedrifter.

Du kan jobbe med datasikkerhet, spill- og apputvikling, web, miljøovervåking, helseteknologi, datasikkerhet, filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger.

Informatikere jobber i firma som for eksempel Dualog, Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, DIPS, NSE, UNN, Norut, IBM, og HP.

For å se hvilke emner som undervises i studiet se her eller under fanen «Studieplan».



Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 (S1 + S2) og Matematikk R2 og Fysikk 1

Studiet er adgangsregulert

Antall studieplasser i 2024: 20.


Tidligere poenggrenser:

  • Hovedopptak 2023: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle

Mangler du generell studiekompetanse og/eller matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

For ingeniør- og sivilingeniørstudier finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene, (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester) og finn opptaket som passer dine kvalifikasjoner.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.

Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i realfag (informatikk), under forutsetning av at du kan dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning og minimum ha et snitt på C eller bedre på mastergraden og på relevante fag i bachelorgraden.

IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.

Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.