Studieretning:

Helseteknologi

Tilhører studiet:
Informatikk, sivilingeniør - master
Studieretning:

Helseteknologi

Tilhører studiet:
Informatikk, sivilingeniør - master
Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?

Ønsker du deg en fremtidsrettet og tverrfaglig utdanning som gir deg mange muligheter for jobb med høy samfunnsverdi? Er du interessert i teknologi og har et ønske om å hjelpe andre mennesker? Da kan helseteknologi være studiet for deg!

Questions about the study

Jan Fuglesteg.jpg
Jan Fuglesteg

Student advisor


Marianne Iversen

Rådgiver


Dette studiet passer for deg som er interessert i både teknologi og helse. Kunnskap om datateknologi er nødvendig for å utvikle framtida, også innen helsebransjen. Befolkningen blir stadig eldre, og behovet for helsetjenester vil øke. Ved å utvikle og benytte ny teknologi kan man effektivisere helsesystemet og gjøre hverdagen til både helsepersonell og pasienter bedre.

Nye diagnostikk- og behandlingsmetoder er for en stor del muliggjort gjennom utviklingen innen helseteknologi. Kliniske IT-systemer er selve livsnerven i moderne sykehusdrift. Dersom disse systemene ikke fungerer stopper det meste av sykehusdriften opp. Pasientjournaler og kommunikasjon mellom klinikker skjer digitalt. Disse systemene er utviklet av informatikere som har kunnskap både om helse og programmering.

Studiet er praktisk, kreativt og forskningsnært, med mye programmering. Studiet krever ingen erfaring med programmering. Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre. Studiet fokuserer også på å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer. Studiet består av fag som knytter helse sammen med teknologi, som f.eks. medisinsk sensorteknologi, teknologisk klinikk og datasikkerhet.

Helseteknologi er en studieretning i Informatikk, sivilingeniør - master. Det tilbys også studieretninger i Datamaskinsystemer og Cybersikkerhet.

Dette studiet gir teknologisk kunnskap om en datamaskins oppbygging, virkemåte og bruk. Du får kunnskap om maskinvare, programvare, kommunikasjonsbaserte systemer. Du lærer også om matematiske- og statistiske prinsipper som ligger til grunn for hvordan man instruerer og programmerer en datamaskin til å løse ulike problemer.

Studiet lærer deg om kryptografi og datasikkerhetsutfordringer, tiltak, samt verktøy og protokoller for å løse disse. Man skal kunne forstå bruken og utviklingen av informatikkfaglige teknologiers konsekvenser for globale, økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold.

I tillegg til å lære om datateknologi og informatikk vil du også få grunnleggende innsikt hvordan helsevesenet fungerer. Du vil få grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjoner. Denne tverrfaglige kunnskap er nødvendig for at du som informatiker kan kommunisere effektivt med helsepersonell og forskere innen medisin når du skal utvikle nye teknologiske løsninger og systemer.

På studiet lærer du å jobbe selvstendig med et problem over lengre tid, og å skrive en rapport som beskriver arbeidet. Du forstår viktigheten av profesjonelt og etisk ansvar og har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og åpenhet.

Med en sivilingeniør grad i informatikk er du godt rustet for framtidas utfordringer. Utdanningen gir en solid kunnskapsfundament og stor valgfrihet i karriere og arbeidsmarked. De fleste av våre studenter har jobbtilbud før de er ferdig med utdannelsen. Studiet gjør deg svært attraktiv for næringslivet, og du får gode muligheter for en godt betalt og spennende jobb, både i og utenfor Norge.

Det er stor etterspørsel etter teknologisk kompetanse i helsesektoren, innen blant annet logistiske og administrative prosesser, styring og overvåking av medisinering, informasjonshåndtering, kommunikasjon, beregningsorientert biologi, lagring og analyse av genomdata, genetisk testing, pasientspesifikk behandling, nevrovitenskap, samt både gamle og nye typer medisinsk utstyr inkludert robotikk.

Informatikere innen helseteknologi kan jobbe i firma som for eksempel DIPS, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT og UNN. Informatikere jobber også i Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, NSE, Norut, IBM, og HP. 

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).

Studiet er adgangsregulert, men alle kvalifiserte søkere fikk i 2020 tilbud om studieplass.
Antall studieplasser i 2021: 21

Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

  • Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
  • Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Innpassing av emner fra andre læresteder
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.  
 
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.  

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i realfag (informatikk), under forutsetning av at du kan dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning og minimum ha et snitt på C eller bedre på graden.

IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.

Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.

Nina-Emaus.jpg
Nina Emaus

Teaching at the MSc programme in health sciences
Supervising students at MSc and PhD level
Head of the reseacrh group: Public health and rehabilitation
Research mainly within osteoporosis and fracture epidemiolgy within the Tromsø Study
National collaboration: NOREPOS (Norwegian Epidemiological Osteoporosis Studies)
International collaboration:
a) Professor John Eisman and his group; Garvan Institute of Medical Researcn, University of New South Wales; Sydney, Australia - The Dubbo Osteoporosis Epidemiological Studies
b) Associate professor Tineke van Geel, Maastricht University, The Netherlands
c) Professor Elaine Dennison, Lifecourse Epidemiology Unit; University of Southampton, UK

Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?