Praksis på Universitetetet

Som den einaste juridiske lærestaden i Noreg tilbyr vi praksis til alle våre jusstudentar. Praksisperioden er kvart år i månadsskiftet november/desember for studentane på fjerde avdeling. Bestått praksis er eit vilkår for å melde seg til eksamen. Ordninga er tredelt og består av førebuande undervisning, sjølve praksisperioden og ein siste del der studentane skriv og leverer praksismappe og deltar på praksisseminar.

Føremålet med praksisordninga går fram av praksisreglementet § 2-1 der det heiter at praksisordninga skal «gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse» og trene studentane «i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer samt identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på». Praksisperioden skal etter § 3-4 i dette reglementet blant anna «gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.»

Praksisperioden gir studentane høve til å knyte nettverk og sjå korleis jussen fungerer i praksis. Nokon finn kanskje eit eigna tema for masteroppgåva si under praksisperioden, og nokon får seg kanskje jobb på praksisstaden etter studiet. Praksisordninga kan med fordel brukast til å finne ut om ein aktuell karriereveg passar for deg som student. Dersom du til dømes er heilt sikker på at du skal bli advokat, kan du gjennom praksisordninga (føresett ledige advokatkontor) finne ut om dette er vegen å gå for deg. Og i motsett fall, dersom du er usikker på om ei stilling i det offentlege er noko for deg, kan du prøve ein av våre mange offentlege praksisplassar. I alle fall kan du sjå frem til nokon spennande ukar som gir deg verdifull arbeidserfaring.

Treng du meir informasjon kan du ta kontakt med administrativt ansvarlig for praksisordninga: Ola L. Eide

Praksisreglement: https://uit.no/regelverk#v-pills-663741

Barnehagelærer (Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik) Barnehagelærer, samlingsbasert fulltid Alta

Barnehagelærer (Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik)

Praksis

Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.

Praksis ved barnehagelærerutdanningen er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.

Studentens arbeidstid i praksis

Praksis varer til sammen i 100 dager og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer.

30 timer per uke, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause), knyttes til arbeid med barnegrupper og andre arbeidsoppgaver praksislærer har i hverdagen.
7,5 timer per uke brukes til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter etter arbeidstid.
Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig-, midt- og seinvakter.
Det gis ikke anledning for studenten å opparbeide seg avspasering i praksisperioden.
Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme før praksisperioden er fullført og bestått.

Møtedeltakelse

Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager, planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten skal delta i. Dersom aktuelle møter faller utenfor selve praksisperioden innkalles studenten også til disse. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter. Praksislærer kan i spesielle tilfeller avgjøre om studenten skal delta på relevante konferanser/dagsmøter e.l. selv om dette tas av tiden som opprinnelig er tiltenkt sammen med barnegruppa.

Studentens ansvar for barnegruppen i praksis

Studenter skal ta ansvar for enkeltbarn og barnegrupper i praksis, men hovedansvar ligger alltid hos de ansatte i barnehagen. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen.

Studenters fravær fra praksis – egenmelding og sykemelding

100 % tilstedeværelse i praksis er obligatorisk (i henhold til nasjonale rammer og retningslinjer for utdanningen).
Ved dokumentert fravær gis det tilgang til å ta igjen dagene (utsatt praksis) som studenten kan dokumentere fravær for (men maksimalt 5 dager pr praksisperiode).

Det åpnes også for at egenmelding kan benyttes i særskilte tilfeller (i forbindelse med omgangssyke, e.l.) inntil 10 % av perioden. (2-3 ukers praksis = maksimalt 1 dag egenmelding, 4-5 ukers praksis = maksimalt 2 dager egenmelding.)

Legg merke til at ved bruk av egenmelding må studenten fortsatt ta igjen dette fraværet. Egenmelding kan ikke benyttes til ferie, reise e.l.

Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Udokumentert fravær fører normalt til at praksis vurderes til «ikke bestått».

Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen.

Barnehagelærerstudentens rolle i praksis

Barnehagelærerstudenter vurderes etter i hvilken grad de;

er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene.
viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv.
har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan.
viser selvstendighet med tanke på å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base.
viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis.

stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning.
evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette.
samarbeider og kommuniserer på en måte som gir trygghet og tillit.
er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket.
ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere.

Skikkethet:

Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Særskilt skikkethetsvurdering skal foretas hvis det foreligger begrunnet tvil om en student er skikket. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. En student som blir funnet ikke-skikket, kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, vil bare bli benyttet i helt spesielle tilfeller. En slik vurdering skal utføres når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

Viktige dokumenter:

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanninger ved ILP

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Håndbok for praksis

Tidsressurs og refusjoner

Praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.

Praksislærer og barnehageleder skal, i samråd med faglærer (spesielt 1., 2. - og 4. semester), vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. For at vurderingen skal kunne gjøres så upartisk/objektiv som mulig kan ikke student og praksislærer/barnehageleder ha nær forbindelse verken på personlig eller profesjonelt plan.

I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis – og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne.
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (skjema sendes praksislærer).

Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning.

Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatte som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (1., 2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom felles sensurmøte før sluttvurdering ferdigstilles.

Barnehageleder er ansvarlig for at sluttvurderingen undertegnes og sendes ILP senest en uke etter endt praksisperiode.

Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen

ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/”Øvingslæreravtalen”. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret.

Barnehager som inngår avtale med ILP forventes å tilby studentene mulighet til å følge barnehagen gjennom hele studieåret. På de ulike studieårene vil dette innebære at praksisbarnehagene også utenom praksisperiodene bl.a. innkaller studentene til personalmøter, foreldremøter, foreldresamtaler og planleggingsdager. I tillegg kan studentene, etter avtale, bruke barnehagens barnegruppe og personale til ulike opplegg knytta til undervisning og studier- både i praksisbarnehagen og på campus.

Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring.

Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring

er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP.
deltar på møter om praksis, setter seg inn i gjeldene planer og regelverk for praksis, og utveksler informasjon med utdanningen.

følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning.
sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse.
involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan.
innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3.
sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen.

Viktige dokumenter:

Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis

Praksiskontrakt mellom student og praksislærer

Barnehagelærer, samlingsbasert fulltid Alta

Studieår	Høst	Høst-Vår		Vår	Praksis	Pedagogikk
1.studieår	Barns utvikling, lek og læring, 20 studiepoeng	Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng		Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng	35 dager i barnehage	Integrert i alle emner
2.studieår	Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng	Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng		Forsterkning: Nordlig mangfold, 20 studiepoeng	40 dager i barnehage
3. studieår	Fordypning, 30 studiepoeng. Mulighet for internasjonalt semester		Bacheloroppgave, 15 studiepoeng		25 dager i barnehage
			Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, 15 studiepoeng

Vurderingsskjema

Vurderingsskjema for praksis i barnehagelærerutdanningen.docx

Eksempel på Vurderingsskjema(word)

Vurderingsskjema: veiledning til utfylling

Lønn

Honorar etter avtale BLU.xlsx

Honorar etter avtale introdusjonsfilm(screencast-o-matic)

Diverse skjema

Praksislæreravtale for desentralisert BLU 2021.doc.docx

Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen, Campus Alta .pdf

Master grunnskolelærer 1. til 7. trinn tilbys ved campus Tromsø, campus Alta og GLU Fleks - velg riktig campus for nærmere informasjon.

Master grunnskolelærer 1-7 GLU Fleks Master grunnskolelærer 1-7 Tromsø Master grunnskolelærer 1-7 Alta

Master grunnskolelærer 1-7 GLU Fleks

I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.

Dokumentarkiv:

Håndbok for praksis 2023-2024
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement ILP
Årsplan ILP 2023-2024
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Forventningsnotat 1. året
Notat om utviklingsmål 2.-4. studieår
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Informasjon om vårpraksis 4. året

Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Praksisemner og emneplaner

Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:

LER-1621 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Midt-Troms
LER-1622 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Harstad

Praksisperioder 2023-2024

Midt-Troms: 1. studieår 1-7: Uke 42 + 4-6, samt 2 dager skolebesøk i uke 41.
Harstad: 2.studieår 1-7: Uke 41-43 + 6-8.

Praksisforberedende møte Midt-Troms: 15. januar 2024 kl. 14.15-15.45

Praksisforberedende møte Harstad: 24. januar 2024 kl. 14.15-15.45

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT

1. studieår: praksis på 3. - 7. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. - 7. trinn

4. studieår: praksis på alle trinn. Studenter med nybegynneropplæring som masterfag, skal ha praksis på 1. - 2. trinn.

Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP.

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging

Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad til rådgiver for praksis via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2024/921.

Søknadsfrist:

Studenter på 1. studieår: 9. september.
Studenter på 2. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis, se dokumentarkiv på toppen.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter:
Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 10 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow.

Lønnskrav for praksislærere
De fleste praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
møte studentene før oppfølging på praksisskolen
delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

følge opp praksisgruppen på praksisskolen
delta i samtaler om tvil om bestått praksis
melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
praksisoppfølgingen skal inneholde:
observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
ha et eget møte med studentene
ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

Delta på evalueringsmøter
Delta i vurderingsarbeidet av studentene

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
sette seg inn i emneplaner for praksis
legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
gjennomføre rektors time for hvert studentkull
bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Hele skolen som læringsarena

Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.

Praksisrådgiver Linda Halvorsen Lyngedal

linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

Tlf 77 64 66 77

Master grunnskolelærer 1-7 Tromsø

I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Du kan ikke jobbe som vikar når du er i praksis, da praksis skal være veiledet.

Dokumentarkiv

Håndbok for praksis GLU
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement ILP
Årsplan ILP 2023-2024
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Mal for midtveisevaluering
Forventningsnotat 1. året
Notat om utviklingsmål 2. - 4. år
Skjema for undervisningsplanlegging - kun 3. året
Informasjon om vårpraksis 4. året

Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder våren 2024
Tabellen under viser hvilke uker det er praksisforberedende møte (M) og praksis (P).

Årsplan for praksis 2023-2024 GLU1-7 og 5-10

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:

LER-1601 (1.år): Tirsdag 30.01.24, kl 14.15-16.00.

LER-1602 (2.år): Mandag 29.01.24, kl 14.15-16.00.

LER-2600 (3.år): Mandag 22.01.24, kl 14.15-16.00.

LER-3600 (4.år): Tirsdag 05.03.24, kl 14.15-16.00.

Oversikt praksisuker pr semester

Tilrettelegging

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2024/921.

Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP.

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.- 4. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter:

Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 10 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow.

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
møte studentene før oppfølging på praksisskolen
delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

følge opp praksisgruppen på praksisskolen
delta i samtaler om tvil om bestått praksis
melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
praksisoppfølgingen skal inneholde:
observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
ha et eget møte med studentene
ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

Delta på evalueringsmøter på campus
Delta i vurderingsarbeidet av studentene - være sensor i Wiseflow på vurderingsrapporten fra praksis

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
sette seg inn i emneplaner for praksis
legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
gjennomføre rektors time for hvert studentkull
bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP