Regelverk ved UiT

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT

• Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT (Lovdata)
• Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT

Forskrift for graden dr.philos. ved UiT

• Forskrift for graden dr.philos. ved UiT (Lovdata)
• English translation of the dr.philos regulations at UiT

Regler om klagenemnda ved UiT

Regler om klagenemnda ved UiT

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT

• Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT Norges arktiske universitet
• Ethical guidelines for supervision at UiT the Arctic University of Norway

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

Retningslinjer for handsaming av forskingsetiske spørsmål

• Retningslinjer for handsaming av forskingsetiske spørsmål
• Guidelines for handling of questions regarding research ethics

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

Forskrift om opptak til høyere utdanning

Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift om krav til mastergrad

Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

Forskrift om Studentsamskipnader

Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift for graden cand. jur. og jus grunnfag ved UiT

• Forskrift for graden cand. jur. og jus grunnfag ved UiT

Kommersialisering av forskning

UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. (Drivkraft i nord)

Generelt om IPR og kommersialisering ved UiT

• Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter - Joint IPR policy for Norway's universities
• Prinsipper for Forskningsrådets rettighetspolitikk (2008)
• Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT (2012) - Regulations for securing and management of work results

• Rettigheter til arbeidsresultater

Næringslivssamarbeid

• Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) (2015)
• Rundskriv F 07-13
• Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter
• Ethical guidelines for collaboration with external enterprise
• Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling
• Principles for fair global access to medicines and medical treatment

• Oppdragsprosjekter
• Bidragsprosjekter
• Rutiner for kontraktsinngåelse og maler
• ØA: Eierskap i aksjeselskaper
• ØA: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

Rådgivning

• Line Bøe Setså, Norinnova
• Svetlana P. Johansen, SEFU

• Norinnova Technology Transfer AS
• UiT Norges arktiske universitet - SEFU

Saksgang, innmelding av oppfinningar mv.

• Meldeskjema (DOFI, Disclosure of invention)

• Kommersialisering, publisering og godtgjøring
• Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

Biarbeid

• Retningslinjer for ansattes adgang til å påta seg biarbeid
• Etiske retningslinjer for statstjenesten

Gjeldende kommersialiseringspraksis og regelverk ved Universitetet i Tromsø

UiT Norges arktise universitet har inngått rammeavtale med Norinnova Technology Transfer AS om kommersialiseringstjenester. Norinnova har en primær oppgave å vurdere innmeldte forskningsresultater fra UiTs ansatte  og å gi UiT en vurdering som danner grunnlag for beslutning om overtagelse.

Meldeplikt

Når UiTs ansatte har nådd frem til forskningsresultater som kan oppnå rettsbeskyttelse ved registering ved offentlige register og/eller utnyttes kommersielt, plikter han/hun å gi skriftlig melding om dette til arbeidsgiver på fastsatt skjema. UiT ønsker at forskningsresultatene  kommer til kommersiell anvendelse, bla gjennom en lisensiering  eller en selskapsetablering, slik at den kommer samfunnet til gode og gir økonomisk uttelling. Norinnova TT AS bistår UiT i arbeidet med å utvikle forskningresultatene i kommersiell retning med mål om å redusere teknisk og kommersiell risiko frem mot selskapsetablering eller inngåelse av lisensavtale/overdragelsesavtale. 

Oppgaver til Norinnova TT AS

I tilfeller der UiT velger å overta slike rettigheter, skal Norinnova AS og UiT inngå en egen prosjektavtale, der det fremgår at Norinnova AS skal forsøke å kommersialisere forskningsresultatet.

Norinnovas oppgaver i prosjektet vil typisk være:

• vurdere prosjektet mht. kommersielle forutsetninger, f.eks. markedspotensial, mulige samarbeidspartnere og forretningsmodell;
• etablere hensiktsmessig beskyttelse (patent/varemerke/design) hvis formålstjenlig;
• identifisere mulige samarbeidspartnere samt innlede og lede forhandlinger med disse:
• bistå i arbeidet med å søke tidlig/offentlig og privat finansiering;
• i tilfelle etablering av et nytt selskap: utarbeide selskapsdokumenter og relaterte avtaler;
• i tilfelle lisensiering av teknologien: forhandle og utarbeide lisensavtaler og andre relaterte dokumenter.

Konfidensialitet

UiT plikter å påse at eventuelt inngåtte avtaler om konfidensialitet i et prosjekt blir overholdt av ansatte, studenter og andre som kommer i befatning med angjeldende prosjekt. Alle ansatte og innleide personer ved Norinnova AS er underlagt strenge regler om konfidensialitet og taushet. Dersom Norinnova AS kommer i befatning med konkurrerende prosjekt fra ulike idéhavere/forskergrupper vil Norinnova AS sørge for at disse håndteres av ulike personer og holdes fortrolig også internt i Norinnova AS. De angjeldende prosjektdeltakere skal opplyses om dette forholdet.

Kommersialisering og publisering

Norinnova AS vil normalt ta ansvaret for utforming og innsending av patentsøknad(er) i de aktuelle land man ønsker patentbeskyttelse i. Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Les nærmere informasjon om utsatt publisering.

Erklæringer i forbindelse med deltakelse i eksternt finansierte prosjekter.

I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT, om godkjenning av kortvarig publiseringsutsettelse mm. Her finner du maler som kan brukes i oppdragsprosjekter og bidragsprosjekter.

Godtgjøring til oppfinneren

Dersom UiT krever retten til en oppfinnelse overdratt til seg, har oppfinner krav på rimelig godtgjøring jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven. UiT har vedtatt egne Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra patenterte oppfinnelser som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT og som måtte fremkomme ved at oppfinnelsen utnyttes ervervsmessig. Dersom oppfinnelsen er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene arbeidstakerens andel av disse.

Innmelding av ideer/oppfinnelser - Disclosure of inventions/ideas

DOFI-skjema: UiT og UNN har et felles skjema som skal brukes av ansatte ved begge institusjoner.

DOFI-skjemaet fylles ut og sendes til UiT og/eller UNN på følgende adresser:

• UNN-ansatte: Fag- og forskningssenteret: dofi@unn.no
• UIT-ansatte: Avdeling for forskning og utviklingsarbeid: dofi@uit.no
• OBS: Alle må sende kopi av innmeldingen til UNN/UiTs kommersialiseringsselskap Norinnova Technology Transfer AS: dofi@norinnova.no

Er det flere enn én oppfinner, må dere fylle ut en oppfinneravtale/Inventors Contribution Agreement (eget skjema).

• Meldeskjema for arbeidsresultater/ideer - DOFI (ett skjema norsk/engelsk): PDF - DOC
• Oppfinneravtale/Inventors Contribution Agreement (bare engelsk): DOC
• Material Transfer Agreement - MTA (bare engelsk): DOC

Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner, institutt/forskningsmiljø og teknologioverføringsenhet

Utdrag fra Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT (vedtatt 19.11.2009, sist endret 15.2.2012)

Rettigheter til arbeidsresultater

Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren.

Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren - jf. Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Når arbeidsavtalen ikke uttømmende regulerer dette forholdet, gjelder det ulovfestede prinsippet om at arbeidsgiver får den rett til åndsverket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Når det gjelder arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter, råder prinsippet innen arbeidsretten om at resultatene tilfaller arbeidsgiveren.

Lenke

• Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk
• Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter
• Lov 17. april 1970 nr 21 om retten til oppfinnelser gjort av arbeidstakere
• Innmelding av oppfinnelser
• Utsettelse av publisering

Dokumenter og maler

• Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter
• Joint IPR policy
• Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT
• Inventors Contribution Agreement

1. Rettighetspolitikk ved UiT

Den 8. mai 2008 vedtok universitetsstyret ”Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. I dokumentet er det bestemt at ”resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetenes eiendom, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter”. Det er videre forutsatt at universitetet fastsetter ”nærmere regler for overgang av rettigheter til resultatene der det er påkrevd”.

Styret vedtok den 19. november 2009 Reglementet om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. 

15. februar 2012 vedtok universitetsstyret endringer i Reglementet som nå heter Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø

2. Hvilke arbeidsresultater er omfattet av reglementet

2.1 Hovedregel

Etter dette reglementet har universitetet som arbeidsgiver rett til å overta eller få bruksrett til alle rettigheter til alle arbeidsresultater av enhver art som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT dersom universitetets legitime behov tilsier dette, og de ansattes akademiske frihet ikke er til hinder. Slike arbeidsresultater og rettigheter kan for eksempel være:

• patenterbare oppfinnelser,
• ikke-patenterbar teknologi,
• databaser,
• dataprogrammer,
• algoritmer,
• ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale) herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer – heretter betegnet fysiske gjenstander,
• arbeidsresultater som kan danne grunnlag for varemerke– og designregistrering,
• karter og fotografier,
• standardisert undervisningsmateriale

2.2 Unntak for arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter og undervisningsmateriale med personlig preg

Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører opphavsmannen, jf. lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk § 1. Universitetet i Tromsø overtar ikke ansattes rettigheter til faglitterære publikasjoner og kunstneriske verk og undervisningsmateriale med personlig preg.

2.3 Arbeidsresultater og rettigheter i eksternt finansierte prosjekter

I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om bl.a. overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT.

3. Hvem er omfattet av reglementet

3.1 Alle ansatte

Reglementet gjelder for alle universitetets vitenskapelige og øvrige ansatte uansett tilknytningsforhold, dvs. for fast ansatte, midlertidig ansatte, vikarer, fulltids- eller deltidsansatte.

3.2 Studenter og oppdragstakere

Reglementet gjelder i utgangspunktet ikke for studenter og oppdragstakere siden de ikke har ansettelsesforhold med universitetet. Rettighetsovergang for studenter og oppdragstakere bør reguleres gjennom individuelle avtaler som bør forhandles frem i hvert enkelt tilfelle.

3.3 Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn

Reglementet inneholder nå bestemmelser om fordeling av netto inntekter som måtte fremkomme ved at ideen utnyttes ervervsmessig og gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Netto inntekter fordeles normalt som følger:

• 1/3 til den/de ansatte
• 1/3 til institutt/fagmiljø (avgjøres i samråd med den/de ansatte)
• 1/3 til universitetet/teknologioverføringsenhet (avtales i det enkelte prosjekt)

3.4 Ansettelsesavtaler

Bestemmelsen om overgang av rettigheter til arbeidsresultater blir nedfelt i ansettelsesavtaler med nye ansatte ved universitetet.

Resten av reglementet som inneholder bl.a. bestemmelser om meldeplikt, publiseringsrett og krav til rimelig godtgjøring skal gjelde generelt for alle ansatte fra reglementets vedtaksdato.

4. Publisering

Reglementet sikrer ansattes rett til publisering hvis tredjepart rett ikke er til hinder for dette. Dersom ansatte velger publisering fremfor rettighetssikring, dvs. patentering, må melding om dette gis samtidig med at arbeidsresultatet meldes til UiT.

Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Publiseringen kan imidlertid gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid.

5. Rettighetspolitikk ved andre universiteter

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Universitetet for miljø og biovitenskap
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Bergen
• World Intellectual Property Organization - WIPO: Intellectual Property Policies for Universities

Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter eng

Look here

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter

Kontakt:

Finn ut mer om:

Dokumenter:

Oppdragsprosjekter

Kontakt:

Maler:

 
 Finn ut mer om:

ØA-håndbøker:

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt ved UiT Noregs arktiske universitet (UiT)

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt ved UiT Noregs arktiske universitet (UiT)

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner, institutt/forskningsmiljø og teknologioverføringsenhet

Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner, institutt/forskningsmiljø og teknologioverføringsenhet

Retningslinjer felles rettighetspolitikk ved norske universitet

Retningslinjer felles rettighetspolitikk ved norske universitet

Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

Retningslinjer for ansattes adgang til å påta seg biarbeid

Retningslinjer for ansattes adgang til å påta seg biarbeid

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

Parkering

Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/parkering

Utleie

Studenter og ansatte som ønsker å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, arrangementer knyttet til studier/jobb, henvender seg til administrasjonen i bygget det er snakk om, eventuelt direkte til BEA. Dette skal skje senest en uke før planlagt arrangement.

I utgangspunktet er dette gratis, men BEA forbeholder seg retten til å vurdere om det er nødvendig med ekstra renhold, eventuelt vakthold, dette belastes låne-/leietaker.
Arrangøren skal uansett i forkant av arrangementet kontakte renhold/drift på bygget for å få nødvendig utstyr/veiledning i forhold til rydding og avfallshåntering.

Kontrakt som skal fylles ut i forkant fås hos kontaktperson på det aktuelle bygg, eller ved å henvende seg til BEA. Ferdig utfylt kontrakt sendes BEA for redigering/godkjenning.

Vi låner også ut to av våre kantiner til private arrangementer, Champagnekantina og ILP-kantina, gjelder bare ansatte på UiT.

Ansvarlig for utleie: irene.skjerpen@uit.no 776 44929 / 909 81085

Hund på bygg

Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.

Forskrift om studier og eksamen ved UiT

• Forskrift om studier og eksamen ved UiT (Lovdata)
• Midlertidig forskrift om tillegg til forskrift 26. juni 2020 nr. 1617om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø –Norges arktiske universitet –ekstraordinære tiltak i forbindelse med koronavirus
• Temporary regulations as a supplement to the Regulations for studies and examinations at UiT - The Arctic University of Norway of 26 June 2020 – extraordinary measures in connection with the outbreak of coronavirus diseas

Regulations for studies and examinations at UiT

Regulations for studies and examinations at UiT

Ordensregler ved eksamen

General rules of conduct during written exams

Arrival
You must arrive at least 30 minutes before the examination starts, and be seated at your desk no later than 15 minutes before the examination starts.

The exam desk
Desks that are to be used for the examination will be clearly marked, and the Examination Regulations will be provided. If you have been granted individual adaptation you will be provided with a designated desk marked with your name. Only the following is allowed on the exam desk:

• Food and drink
• PC (only for electronic examinations)
• Writing materials
• Valid ID
• Any permitted examination support material

Outerwear and personal belongings
The invigilators will show you to the designated area for outerwear and other personal belongings. The following must be placed there:

• Outerwear (jackets, coats etc.)
• Bags, handbags, backpacks etc.
• Mobile phones and other communication equipment. These must be switched off.
• Wrist watches – both digital and analog
• Any items you have brought, that are not allowed on the exam desk

You may not use wireless computer mouse or wireless keyboard. 

You may not use mobile phones or other communication equipment during the examination. If you have brought communication equipment, please turn it off, and place it in the designated area. 

Wrist watches are not allowed during the examination; this includes analog wrist watches. If you are wearing a wrist watch, please take it off, and place it in the designated area.

Examination support materials
Permitted examination support materials will be specified in the examination question paper – if no examination support materials are specified, no such materials are allowed. 

If you are found in possession of support materials that are not specified in the question paper, this will be regarded as an attempt at cheating. . 

Valid ID
Please have your ID ready on your desk. If you are not able to show valid ID, you will not be allowed to sit the examination.

Using the restroom
When you need to use the restroom, the invigilator will specify which restroom you are to use.

Breaks
Breaks should be restricted to 10 minutes at a time (If you have been granted resting time, you are exempt from this). Candidates who are on break simultaneously, may not in any way communicate with each other. You may not visit any store during your break. If you have your break outside of the examination building, please stay close to the entrance. You are not permitted access to newspaper, other written materials, or electronic equipment, during your break.

Fire protection instructions for examination premises
If the firealarm is triggered, all candidates shall immediately leave the premises together and await further instructions. Attendance shall be on holding location.

The completion of the written examination can generally not proceed, and the examination will be canceled. If it is considered likely that the students have not had the opportunity to talk about the examination paper outside the examination guards oversight during the evacuation, examinations may proceed. Execution of oral or practical examination may optionally proceed after the evacuation situation is over.

Withdrawal during examination
If you wish to withdraw from the examination, you will have to fill out the form “Withdrawal during examination”. You will have to do this even if the reason for withdrawing is illness. In the case of illness, you will have to hand in a medical certificate to your faculty within 48 hours, if you wish to sit a re-sit examination.

If you hand in a blank answer sheet, this will be regarded as a withdrawal.

If you have handed in a withdrawal sheet, or handed in your answer early, you may not leave the premises until 1 hour after the start of the exam (period of quarantine).

After handing in the examination
Please leave the premises immediately upon handing in your examination, or after the period of quarantine has expired. Please remain calm after handing in, and leave the premises quietly. Please refrain from speaking to fellow students until you have left the premises.

Carrying out the examination

Electronic examinations
Turn on your computer and log in to the exam system immediately upon arrival. The examination question paper will be made available in the exam system the moment the examination starts. The exam system will input your candidate number automatically into your answer paper. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID, and sign the list of candidates.

Once the examination time has expired, it will no longer be possible to keep writing. You will be able to see the time remaining at all times in the exam system. Your hand in must be checked by an invigilator before you may leave the premises.

Paper examinations
The examination question papers will be handed out the moment the examination starts. Cover pages with examination sheets and rough paper sheets will also be handed out. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID, sign the list of candidates, and will be provided with your candidate number. Please write your candidate number on your cover page.

When the examination time has expired, the invigilators will announce this. You will then have 15 minutes of added time, to be used for filling out the cover page, and the headers on all of your exam sheets – you may only use the added 15 minutes for the cover page and headers. The headers must contain the following information: candidate number, date, page number and course code. Please do not write your name on your answer paper. You may only hand in whole sheets. If you need to correct a page number, please cross out the incorrect number, and write the correct number beside it.

It is entirely your responsibility to have your answer paper ready for hand in when the 15 minutes have expired. In other words, the invigilators are not responsible for readying and numbering your answer paper, if you have not been able to do this in the allotted time. If you have not finished numbering and readying your answer paper when the 15 minutes have expired, the invigilator will seize your answer paper. The answer paper will be put in an envelope as is, and the envelope will be sealed, marked with your candidate number, the time, and a brief explanation to why the answer paper is not readied.

 You may not bring examination sheets with you from the exam premises – neither blank nor written sheets.                                                         

Last changed: 03.10.2019

Forskrift om opptak til høgre utdanning

Forskrift om opptak til høgre utdanning (Lovdata)

Forskrift om opptak til studier ved UiT

Forskrift om opptak til studier ved UiT (Lovdata)

Forskrift om endring i forskrift om opptak til UiT (Lovdata)

Regulations for student admission to the UiT

Regulations for student admission to the UiT

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram

Utregning av gjennomsnittskarakter ved opptak til mastergradsprogram gjøres på bakgrunn av Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet § 37
Hver bokstavkarakter erstattes av et helt tall (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1).

Tallet multipliseres med emnets studiepoeng, og hvert emne som inngår summeres.

For eksempel:

Emne xxx, 10 stp, karakter C (3) = 10x3 =30 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Emne xxx, 20 stp, karakter C (3) = 20x3 = 60 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Sum = 130 poeng

Summen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner som inngår i opptakskravet (hele bachelorgraden eller fordypningsemnene i bachelorgraden).

130 poeng/50 stp = 2,6 poeng

Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som utgjør et helt tall, etter at vanlig avrundingsregel er brukt (eks: 2,5 rundes opp til 3, mens 2,4 rundes ned til 2).

Dersom et mastergradsprogram krever gjennomsnittskarakter på C er man altså kvalifisert til dette studiet dersom du har et poengsnitt på minimum 2,5. Unntaket er for mastergradsprogrammer hvor det er spesifisert at det kreves et minimumssnitt på C (3,0) for å være kvalifisert.

Emner som er merket Bestått/Ikke bestått kan ikke tas med i utregningen. Dersom karakterskalaen i opptaksgrunnlaget utelukkende er bestått/ikke bestått, må karaktergjennomsnittet fastsettes skjønnsmessig.

Rangering ved karakterlikhet
Rangering av kvalifiserte søkere til mastergradsprogrammer gjøres på bakgrunn av Forskrift om opptak til UiT § 15 og 16 (lenke kommer når det er publisert på lovdata)

Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn på studiet prioriteres.

I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning.

Karakterlikhet vurderes før avrunding, altså med én desimal.

Eldre utdanning
Dersom det foreligger en omregningstabell fra et institutt eller fakultet for studieprogrammet, er det denne som skal brukes. Dersom det ikke foreligger en slik tabell, skal karakterpoeng gis etter følgende skala:

Dersom søkers bachelorgrad eller tilsvarende utdanning har en vurdering/karakterpoengskala som ikke tilsvarer UiTs, foretas en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Bokstavkarakterer og tallkarakterer skal ikke sammenstilles. Dersom opptaksgrunnlaget har begge karaktertypene, skal det foretas en konkret vurdering.

Opptaksprøver

Søkere som tas inn på bakgrunn av opptaksprøver er ikke omfattet av øvrige rangeringsregler.

Utvekslingsopphold

Karakterer fra utvekslingsopphold teller ved beregning av vektet karaktergjennomsnitt. Verdien av karakteren må utledes av tilgjengelig informasjon fra landet og øvrige kilder.

Tilleggspoeng

Det kan gis tilleggspoeng for relevant yrkeserfaring dersom dette står spesifisert i studieplanen. I så fall gis det 0,2 poeng per fullførte år, omregnet til heltid, ut over opptakskravet til erfaring dersom ikke annet er fastsatt i studieplanen. Det kan gis uttelling for maksimalt 5 år (1 poeng).

Opphavsrett

Innen arbeidsretten råder prinsippet om at arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter tilfaller arbeidsgiveren. Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter derimot, tilhører i utgangspunktet opphaveren, jf.  lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Overdragelse av denne type arbeidsresultater reguleres i individuelle avtaler.

Personvern

Personvern innebærer at hver enkelt skal kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som er formidlet til andre. Dette setter krav til blant annet undervisere som bruker personopplysninger i undervisning. Bilder og lydopptak fra digitale forelesninger vil alltid anses som å være personopplysninger om forelesere og studenter. Andre personopplysninger kan også bli brukt i digitalt undervisningsmateriale.

For mer informasjon om personvern i forbindelse med digital undervisning se UiT sine nettsider om informasjonssikkerhet og personvern.

Arbeidsrett

Når åndsverksloven og personopplysningsloven begrenser arbeidsgivers rett til å foreta beslutninger/pålegg om produksjon av digitalt undervisningsmateriale, herunder opptak av muntlige forelesninger, fysiske eller digitale, er arbeidsgivers styringsrett et mulig grunnlag  for å kreve at digitalt undervisningsmateriale skal produseres. Utgangspunktet for dette er at det anses slik at det ligger innenfor arbeidsplikten til den ansatte å produsere digitalt undervisningsmateriale, som også skal være tilgjengelig for studentene over en lengre periode ved at det gjøres opptak av undervisningen.

Når det gjelder undervisning går arbeidsgivers styringsrett lengre enn i relasjon til forskning. Universitets- og høyskoleloven §3-3 (3): «Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer». Institusjonen kan imidlertid ikke gi pålegg om innholdet i undervisningen. Undervisning er imidlertid del av arbeidsoppgaver til ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Teknisk utvikling tilsier at undervisningsformer kan forandres gjennom tid og at det blir stilt nye krav til undervisere.

Rådgivning og hjelp

UiT tilbyr sine administrative og tekniske ressurser for rådgivning og hjelp samt å tilrettelegge for digital undervisning og deling av materialet.

Kommentarer til enkelte punkter i Retningslinjer

Her finnes det kommentarer til enkelte sentrale punkter i retningslinjene

Spørsmål og svar

Høringsrunden og prosessen med utarbeidelsen av retningslinjene viste at det er en stor interesse for temaet ved UiT.  I høringssvarene ble det stilt mange relevante spørsmål på aktuelle temaer, herunder samtykke, personvern, rettigheter og plikter for ansatte og studenter samt generelle spørsmål om rutiner rundt utarbeiding, lagring og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Her finnes det svar på noen spørsmål.

Nyttige lenker

Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022

Digitaliseringsstrategi

Delrett.no

Result

CC-lisenser

Informasjonssikkerhet og personvern ved UiT

Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

Utfyllende regler - ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap

Fastsett av: Fakultetsstyret ved HSL-fakultetet med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (25.10.2012. ePh.ref. 2011/2871-11 og -12. Revidert 19.06.2018 ePh.ref. 2017/6565-12).
Gjeldande frå: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. frå 10. juni 2013 (ePh. 2012/6159-13), revidert 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4), revidert 26. oktober 2018 (2017/2453-6).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar:  24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4).

Kapittel I. Allmenne føresegner

Punkt 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande regler gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet.

Punkt 2. Målsetjing (jf. forskriftas § 2)

Ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap har eit sjølvstendig forskingsarbeid med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. Som del av forskingsutdanninga skal ph.d.-studenten gjennomføre ein opplæringsdel. Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den vitskaplege skoleringa som ph.d.-studenten har fått gjennom tidlegare studium. Han skal gi ph.d.-studenten ferdigheiter ut over avhandlingsarbeidet og vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga. 

I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgjande læringsutbytte:

KUNNSKAP – kandidaten

• er i kunnskapsfronten innan teori og metode på fagområdet sitt og kan bidra til å utvikle denne
• kan diskutere vitskapsteoretiske problemstillingar innan fagområdet sitt på avansert nivå
• kan knyte eige prosjekt til breiare vitskaplege diskusjonar og vurdere bruk av ulike metodar og framgangsmåtar innan forskinga

FERDIGHEIT – kandidaten

• kan handtere komplekse faglege utfordringar ved å gjennomføre forskingsprosjekt i forskingsfronten i faget sitt
• kan skrive ulike typar akademiske tekstar innan fagområdet sitt og reflektere over skriveprosessen
• kan delta i faglege diskusjonar og gi konstruktiv tilbakemelding på vitskaplege arbeid

GENERELL KOMPETANSE – kandidaten

• kan identifisere, reflektere over og handtere relevante forskingsetiske problemstillingar og gjere forsking med fagleg integritet
• kan formidle forsking og utviklingsarbeid gjennom anerkjente kanalar; vitskaplege og allmennretta, skriftleg og munnleg
• kan bidra sjølvstendig i komplekse og nyskapande prosjekt

Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)

Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er vedtatt av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning og gir utfyllande reglar til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet.

Programstyre er ph.d.-utvalet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning.

Punkt 4. Terminologi (jf. forskrifta § 4)

Punkt 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)
 

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

Punkt 6. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 6)

For å bli tatt opp blir det stilt krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrert 5-årige mastergradsprogram på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. For det tidlegare norske karaktersystemet med tall og desimalar,  er opptakskravet 2,5 eller betre.

Unntaksvis kan det takast opp ph.d.-studentar med karaktersnitt på C på mastergraden (eller tilsvarande). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er publiserte referee-artiklar, publiserbare faglege arbeid og faglege rapportar og utreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva for fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/sentret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i.

Unntaksvis kan søkjarar som har ein bachelorgrad på 180 studiepoeng og ein utanlandsk mastergrad (75 eller 90 ECTS), få opptak etter individuell vurdering. Mastergraden må innehalde eit større skriftleg arbeid tilsvarande 30 ECTS og eitt av følgjande tilleggskrav:

• Ekstra emne på masternivå for å oppnå totalt 120 studiepoeng på mastergradsnivå.
• Vitskaplege arbeid som ut frå ei skjønnsvurdering kan seiast å vege opp for manglar i formell utdanning (desse arbeida kan ikkje inngå i ph.d.-studiet).

Punkt 7. Søknaden (jf. forskriftas § 7)

Når ein søkjer på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, blir ein samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, vil det bli stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som bekreftar tillating til dette, må leggjast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap 1. april og 1. oktober. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 19, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

Punkt 8. Opptakskomité (jf. forskriftas § 8)

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for ph.d.-studentar som blir tilsette som stipendiatar ved fakultetet. Alle må levere utdanningsplan og eventuelt revidere prosjektbeskrivinga si ein månad etter at dei har starta i stillinga. Fullført opptak (behandling av eventuell revidert prosjektbeskriving, utdanningsplan, stadfesting av opptaksperiode og eventuell komplettering av rettleiarar) blir gjort av ph.d.-utvalet.

For søkjarar som blir tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet, og søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Norges arktiske universitet, er det ph.d.-utvalet ved HSL-fakultetet som gjer opptak.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet tar fakultetet imot søknad jamfør punkt 7 og vidaresender den til institutta/sentera. Det aktuelle instituttet/senteret tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderer plan for studiet og foreslår rettleiarar. Slik fagleg vurdering på institutta/sentra skal gjennomførast av minimum to personar. Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

Punkt 9. Avgjerd om opptak (jf. forskriftas § 9)

Dersom det er fleire søkjarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkjerar vurdert etter unntaksreglane, må slik innstilling grunngjevast særskild i bedømminga.

Det er krav om at eksterne søkjarar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

Punkt 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 10)

Søkjarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. Dette gjeld søkjarar i kategori 4, jf. forskriftas § 10.

Punkt 11. Avtale (jf. forskriftas § 11)

Punkt 12. Studierett (jf. forskrifta § 12)

Dersom studieretten er utvida med to år utover normert studietid etter § 12, og studenten framleis ikkje har levert avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkjast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månadar for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar).

Punkt 13. Permisjon (jf. forskrifta § 13)

Ph.d.-studentar kan søke permisjonar utover § 13 i forskrifta. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

Kapittel III. Studiet

Punkt 14. Doktorgradsutdanninga (jf. forskriftas § 14)

Som ledd i å førebu studenten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia, vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst eing gong i opptaksperioden.

Punkt 15. Opplæringsdelen (jf. forskriftas § 15)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka blir godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna blir arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar blir gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-studenten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-studenten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

• Vitskapsteori og forskingsetikk (totalt 10 studiepoeng)
• Formidling (totalt 5 studiepoeng)
• Fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar (totalt 15 studiepoeng)

Særskilt for forskarskolen CASTL:

Ph.d.-studentar som er tatt opp til den lokale forskarskolen ved CASTL, følgjer eit alternativt studieopplegg i språkvitskap. I tillegg til opplæringsdelen kjem obligatoriske arbeidskrav som ikkje gir studiepoeng. Desse komponentane blir her beskrivne i den grad dei skil seg ut frå det vanlege opplegget.

1. Aktiv deltaking og integrering i forskingsmiljø

Ph.d.-studentar på forskarskolen skal i løpet av dei tre første semestra (for studentar på 3-årig opptaksavtale) eller fire første semestra (studentar på 4-årig opptaksavtale), delta aktivt på minst to akademiske ‘aktivitetar’ per semester. Føljande kvalifiserer som ‘aktivitet’:

(i) eit ph.d.-emne eller lesegruppe leia av CASTL

(ii) aktiv deltaking på eit tilsvarande kurs eller lesegruppe etter avtale med rettleiar (kortare intensive kurs, inkludert kurs ved andre institusjonar, kan vurderast som likestilte med eit ph.d.-kurs)

(iii) undervisning (på eit halvt emne i løpet av eit ordinært semester)

1. Paper/essay som kvalifiserer

På slutten av perioden (av dei tre eller fire første semestra), skal studenten levere to skriftlege arbeid med artikkellengd over to konkrete tema som kan godkjennast. Arbeida skal vere tilstrekkeleg gjennomarbeidde og halde ein kvalitet tilsvarande det som blir godkjent i publiseringskanalar på nivå 1 og vere innanfor studentens fordjupingsområde og kan danne basis for kapitla i studentens avhandling

Krav til dokumentasjon for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjent inn i opplæringsdelen:

• lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng, blir vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
• godkjent deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

• Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at føredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.

• Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
• Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt et framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
• Dokumentasjon på deltaking og framlegg må leggjast ved, til dømes ved deltakarliste og konferanseprogram. Studenten sitt framlegg må dokumenterast i form av tekstmanus eller tilsvarande. 
• Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, blir ikkje godkjent.
• Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjent i opplæringsdelen.

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvarar 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at studenten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som til dømes å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til studentens samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng då det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

Følgjande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

• Emnet blir arrangert over minimum to heile dagar.
• Undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det blir oppmoda til å aktivisere studentane, men omfattande studentarbeid under emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
• Eksamensforma bør gi studenten øving i sjangrar som ofte blir nytta innan forsking og formidling i faget. Døme kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhaldet i emnet.
• Lengda på eksamen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
• Litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
• Fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

Institutta/sentra blir ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne til fakultetet som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester).

Punkt 16. Rettleiing (jf. forskriftas § 16)

I samband med søknad om opptak kan søkjaren føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som nemner opp rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar, der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for studentens ph.d.-prosjekt enten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per ph.d.-student, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein ph.d.-student ønskjer å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger, skal det saman med søknaden føreliggje ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

Punkt 17. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskriftas § 17)

Punkt 18. Utstyr (jf. forskriftas § 18)

Kapittel IV Doktoravhandlinga

Punkt 19. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskriftas § 19)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Ph.d.-studenten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av ei kappe og minst tre artiklar av vanleg storleik. Når artiklar har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar.

Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som blir kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal studenten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som blir lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlingas bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. Kappa skal vere utforma av ph.d.-studenten åleine. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider.

Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film eller anna materiale. I så tilfelle må det tydeleggjerast korleis eit slikt materiale skal sjåast i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga, kan det utdjupast i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

Punkt 20. Arbeid som ikkje blir godtekne (jf. forskriftas § 20)

Punkt 21. Offentleggjering (jf. forskriftas § 21)

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

Punkt 22. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskriftas § 22)

HSL-fakultetet skal ha ei felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Arrangementet av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle studentar med opptak til ph.d.-programmet frå og med hausten 2018 og må vere godkjend før studenten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa skal gjennomførast i studentens 3.­–4. eller 4.­–5. semester (avhengig av om han/ho er tatt opp etter 3-årig eller 4-årig opptaksavtale). Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepæl i studieløpet. Tidspunktet skal ikkje i vesentlig grad tilpassast studentens progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetjing. Ho skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid, og gi studenten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som studenten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Komiteens skal bestå av minst to medlemmar. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til studentens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø.

Konklusjon om forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet.

Det er valfritt for institutta/sentra om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, til dømes ei sluttevaluering.

Ph.d.-student og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Manglande rapportering om framdrifta frå studenten kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med ph.d.-studenten. Instituttet lagar ein instituttrapport som blir behandla i ph.d.-utvalet.

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

Punkt 23. Plikt til å melde frå om resultat (jf. forskriftas § 23)

Kapittel VII. Heving av avtalen

Punkt 24. Friviljug avslutting (jf. forskriftas § 24)

Punkt 25. Tvungen avslutting (jf. forskriftas § 25)

Myndigheit til å vedta tvungen avslutting av doktorgradsutdanninga, er delegert til ph.d.-utvalet (programstyret) av fakultetsstyret i sak FS 13-2017 Delegering av mundighet til ph.d.-utvalget – Endring av reglement for HSL-fakultetet den 4. mai 2017 (eph.ref.: 2017/2453-1).

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

Punkt 26. Innlevering (jf. forskrifta § 26)

Hovudrettleiar skal melde frå om nært føreståande innlevering til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månadar før planlagt innleveringstidspunkt.

Studentens søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs elektroniske vitenarkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggjast ved eit kortfatta samandrag på engelsk. Avhandlinga blir trykt opp ved fakultetet og sendt til komitéen. Dersom avhandlinga blir godkjend til disputas, skal ytterlegare 60 eksemplar trykkast opp.

Punkt 27. Oppnemning av komité (jf. forskriftas § 27)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet oppnemne ein sakkunnig komité på minst tre medlemmar etter krav i § 27. Gjeldande institutt grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vera oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

Punkt 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskriftas § 28)

Punkt 29. Høve til å innhente supplerande opplysningar (jf. forskriftas § 29)

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga

Punkt 30. Fristar (jf. forskriftas § 30)

Komiteen bør normalt gi innstillinga si snarast råd; helst innan to månadar etter mottatt avhandling.

Punkt 31. Innstilling (jf. forskriftas § 31)

Punkt 32. Handsaming av innstillinga (jf. forskriftas § 32)

Punkt 33. Ny levering (jf. forskriftas § 33)

Kapittel X. Doktorgradsprøve

Punkt 34. Prøveførelesing (jf. forskriftas § 34)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

Punkt 35. Forsvar av avhandlinga (jf. forskriftas § 35)

Disputasen blir leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktorandens presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjon er inntil 1½ time. Andre-opponent avsluttar disputasen, lengda på diskusjon er inntil 1 time.

Punkt 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. forskriftas § 36)

Punkt 37. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskriftas § 37)

Kapittel XI. Klage

Punkt 38. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskriftas § 38)

Punkt 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskriftas § 39)

Punkt 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas (jf. forskriftas § 40)

Kapittel XII Ikraftsetjing

Punkt 41. Ikraftsetjing (jf. forskriftas § 41)

Studieretningane til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap blir avvikla frå og med 1. januar 2019 jf. universitetsstyrets vedtak i møte 19.06.2018 i sak S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)

Supplementary regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) – PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

This is a translation. The Norwegian version is the official one.

Chapter I General regulations

Point 1: Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT The Arctic University of Norway, pertaining to admission, completion and finalising the PhD degree at the HSL Faculty.

Point 2: Objective of the doctoral degree programme (cf. Section 2 of the Regulations)

The PhD programme aims at independent research activity resulting in a scientific doctoral thesis at a high academic level. As part of the research training, the PhD candidate must complete an instruction component. The goal of the instruction component is to further develop the scientific training that the PhD student has received through previous studies. It aims to provide the PhD student with skills beyond the ones gained in the work on the doctoral thesis and to aid the student in the preparation of the thesis.

During the course of the study, the PhD students will achieve the following learning outcomes:

KNOWLEDGE – the candidates

• are in the forefront of knowledge within the theory and methods of their field of study and are able to contribute to its development;
• can discuss theoretical issues within their field of study at an advanced level;
• can connect their own projects to broader scientific discussions and consider the use of different methods and approaches in their research.

SKILLS – the candidates can

• tackle complex scientific challenges by carrying out cutting-edge research projects within their field of study;
• write different types of academic texts within their field of study and reflect on the writing process;
• participate in academic discussions and provide constructive feedback on scientific work.

GENERAL COMPETENCE – the candidates can

• identify, reflect upon and deal with issues connected to research ethics and conduct research with academic integrity;
• disseminate research and development work orally and in writing through scientific channels and channels targeting the general public;
• contribute independently to complex and innovative projects.

Point 3: Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 3 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

Point 4: Terminology (cf. Section 4 of the Regulations)

Point 5: Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations) 

Chapter II Admission, right to study and leave of absence

Point 6: Admission requirements for the PhD programme (cf. Section 6 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their Master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to 300 ECTS points integrated five-year Master’s degrees, in which all courses are to be included in the grade-point average. In cases where the old Norwegian grade system has been used, the admission requirement is a grade-point average of 2,5.

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (or equivalent) on their Master’s degree if the candidates can document scientific work beyond their Master’s degree. Examples of what may qualify as scientific works are published peer-reviewed articles, publishable academic works and academic reports and studies.

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a Master’s degree in a discipline at this department.

Applicants holding a Bachelor’s degree of 180 credits and a Master’s degree from a foreign institution (75 or 90 ECTS) can be admitted after individual assessment. The Master’s degree should contain a major written work equivalent to 30 ECTS and is subject to one of the following additional requirements:

• an additional subject at the Master’s level. The applicant should have a total of 120 ECTS at the Master’s level.
• scholarly works that are judged to counterbalance any deficiencies in the formal education (these works may not be included in the PhD programme).

Point 7: The Application (cf. Section 7 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral fellow position at UiT the Arctic University of Norway are required to arrange for a workplace in a relevant research community at the Faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this, must be enclosed to the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral fellow position are April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

Point 8: Admissions Committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)

The Appointments Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the Admissions Committee for PhD students that are employed as doctoral fellows at the Faculty. All candidates should submit an individual education plan and may be required to revise it within one month after they have commenced their position. The completed admission (processing of any revised project descriptions, individual education plan, establishment of the admission period, and possibly the completion of the choice of academic supervisors) is processed by the PhD Committee.

The PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education is responsible for the admission of applicants that are employed at other units at the university and applicants without a doctoral fellow position at UiT.

For applicants without a doctoral fellow position at UiT, the Faculty receives applications as outlined in point 7 above and forwards them to the relevant department. The relevant department/centre determines whether the applicant meets the admission requirements, assesses the study plan, and recommends academic supervisors. Such academic evaluation at the department/centre level shall be carried out by a minimum of two people. After a recommendation from the relevant department, the PhD Committee makes the final decision of whether to offer admission.

Point 9. Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the Regulations)

If there are several candidates for one place (one doctoral fellow position), and the Appointment Committee propose one or several candidates assessed by the exception regulations for admission requirements, such proposition must be argued distinctly in their assessment.

External applicants are required to have their workplace in a relevant research community at the Faculty for å total of 12 months during the admission period.

Point 10. Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the Regulations)

Applicants with an experience-based Master's degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses. This applies to applicants in Category 4; cf. Section 10 of the Regulations.

Point 11. Contract (cf. Section 11 of the Regulations)

Point 12. Right to study (cf. Section 12 of the Regulations)

If a PhD student is granted a prolongation of the right to study with two years beyond standard study progression regulated by Section 12, and the PhD student has not completed the programme by the time his/her right to study expires, the PhD student may apply for an extension of the right to study for a limited period up till six months to complete the project. The application should be sent to the Faculty, and should contain an explanation for the delay and a plan for completing the programme. The application should be prepared in collaboration with the academic supervisor(s).

Point 13. Leave of absence (cf. Section 13 of the Regulations)

PhD students may apply for a leave of absence beyond Section 13 of the Regulations. The application should be sent to the Faculty and should contain an explanation for the leave and a plan for how to avoid that the leave will affect the work.

Chapter III Doctoral degree programme

Point 14: Doctoral degree programme (cf. Section 14 of the Regulations)

The Faculty will offer a seminar with focus on career guidance at least once in the PhD student admission period as preparation of the PhD student’s further career within or outside academia.

Point 15: The instruction component (cf. Section 15 of the Regulations)

The Faculty has the formal responsibility for the instruction component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee.  

The Faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the instruction component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methods/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD students may attend PhD courses organised by the Faculty or other faculties/institutions.  The PhD students are encouraged to attend courses organised by national graduate schools, national PhD courses and PhD courses at other institutions. The instruction component should be completed early in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters.

The instruction component must be approved by the PhD Committee before the dissertation can be submitted for evaluation.

The instruction component includes the following components:

• Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
• Dissemination. A total of 5 credits.
• Subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives. A total of 15 credits.

Specifically for the CASTL Graduate School:

PhD students admitted to the local CASTL Graduate School follow an alternative study programme in Linguistics. In addition to the instruction component, there are mandatory work requirements, which do not give credits. These components are described here to the extent they differ from the usual programme.

1. Active participation and integration in a research community

For the first two years of the programme for students on a 4-year PhD contract (and the first 3 semesters for those on a 3-year PhD), students are required to participate in two academic `activities’ per semester. The following qualify as activities:

(i) taking a PhD course or participating in a reading group run by CASTL

(ii) active participation in an equivalent course or reading group, as agreed with the student’s supervisors (shorter intensive courses, including  at other institutions, may be considered equivalent)

(iii) teaching (at least half a course for a full semester)

1. Qualifying Papers

By the end of the two year period, the student is required to have submitted two approved written pieces of work of article length on two distinct topics. These should be of a sufficiently polished quality to be suitable for submission to a level 1 journal in the student’s field and can form the basis of chapters in the student’s projected dissertation, although they do not need to.

Requirements for documentation in order to get the instruction component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the instruction component:

• local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score;
• an approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation required for the evaluation of conference participation for credits:

• The conference should be of scientific or academic character, that is, the topic of the conference should be scientific and the speakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the instruction component for which the credits are to be given: subject specific theory and methods/academic approaches and perspectives.
• Model 1: In order to obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload shall be 90 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
• Model 2: In order to obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload shall be 150 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
• The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by the list of participants and the conference programme. The PhD student’s conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
• Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved.
• Only one conference participation can be approved as part of the instruction component.

Development and enrolment of PhD courses

One credit is equivalent to 30 work hours. For each course, an assessment should be made of the student’s assumed workload for the various course components: reading of curriculum, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the PhD student. Further is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in category ‘subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives’.

The following requirements must be met for a 5 credits PhD course to be approved:

• The course should last for at least two days.
• The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
• The form of examination should ideally give the students the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field.  Examples are: scientific paper, review paper, book review, commentary, blog post, reflection log. It is important that the form of examination be adjusted to the course content and genre.
• The length of the examination will vary, depending on genre; however, articles should normally be about 15 pages/6000 words.
• The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if justified separately.
• The course leader should have a minimum competence on the level of PhD/Associate Professor.

The departments/centres will once a year be invited by the Faculty to enrol their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

Point 16: Academic supervision (cf. Section 16 of the Regulations)

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD Committee at the Faculty appoints supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the Faculty. The tutoring resource is 240 hours per PhD student; this resource should be divided between the supervisors in accordance with their agreement.

PhD students who wish to change their supervisor(s) should submit an application with a justification to the department and/or the PhD Committee. In case a PhD student wishes to change supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

Point 17: Affiliation with a research community (cf. Section 17 of the Regulations)

Point 18: Infrastructure (cf. Section 18 of the Regulations)

Chapter IV Doctoral thesis

Point 19: Requirements for the doctoral thesis (cf. Section 19 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD student should be the sole author of the thesis.

A collection of research papers must contain a summary article and at least three papers of normal size. Co-authored articles may provide a reason to expand the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD student should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This shall also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article. The PhD student must be the sole author of the summary article. The length of such a summary should normally be between 40 and 80 pages.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall normally form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sami. If the student wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 7.

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film or other material. In such case, it should be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

Point 20. Works that may not be submitted (cf. Section 20 of the Regulations)

Point 21. Publication of the thesis (cf. Section 21 of the Regulations)

Chapter V Quality assurance and reporting

Point 22. Quality assurance and reporting (cf. Section 22 of the Regulations)

The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education shall have one common routine for arrangements of midway evaluation for each PhD student. The arrangement of midway evaluation should be organized by the departments/centres. Midway evaluation is a mandatory requirement for all PhD students admitted to the PhD programme counting from the fall 2018, and must be approved before the student can take the exam (trial lecture and public defence).

The midway evaluation should be conducted in the student’s 3^rd-4^th or 4^th-5^th term (depending upon whether he/she is on a 3 year or 4 year admission contract). The midway evaluation should be a mandatory milestone in the course of study, and the term for the evaluation shall not be adjusted in any substantial way to fit the student progress unless particular circumstances (sickness, leave of absence) indicates otherwise. The evaluation should both address the PhD study progress with regard to completing the study on time, and provide the student (and the supervisors) with constructive professional feedback on the submitted material that the student can bring with him/her for the remaining PhD work.

The committee shall consist of two members. At least one of the members should have no connection with the student’s department/centre or close research community.

A conclusion of delayed progress in the PhD study, may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations.

It is optional for the departments/centres to have additional offers for evaluations, e.g. last reading of manuscript before submission of the doctoral thesis.

The PhD student and the academic supervisors should submit an annual progress report. Failure to submit the progress report may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations. With this report as its basis, the department should hold an annual research meeting with the PhD student. The department creates a department report to be processed by the PhD Committee.

Chapter VI Obligation to report results

Point 23. Obligation to report results (cf. Section 23 of the Regulations)

Chapter VII Termination of contract

Point 24. Voluntary termination (cf. Section 24 of the Regulations)

Point 25. Enforced termination (cf. Section 25 of the Regulations)

The authority to decide enforced termination of doctoral degree training, is delegated to the PhD Programme Board by the Faculty’s Board in case FS 13-2017 Delegation of authority to the Phd Board – Modification of HSL Faculty’s Regulations, 4 May 2017 (ePh.ref. 2017/2453-1).

Chapter VIII Assessment of the thesis

Point 26. Submission (cf. Section 26 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the Faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then printed by the Faculty and sent to the Evaluation Committee. If the dissertation is found worthy of public defence, another 60 copies of the thesis will be printed.

Point 27. Appointment of the evaluation committee (cf. Section 27 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert evaluation committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 27. The relevant department proposes the composition of the committee. The evaluation committee should ideally be appointed before the thesis is submitted for evaluation.

Point 28. Withdrawal and revision of the thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

Point 29. Grounds for obtaining supplementary details (cf. Section 29 of the Regulations)

Chapter IX The committee’s report and consideration of the report

Point 30. Deadlines (cf. Section 30 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, ideally within two months after they receive the PhD thesis for evaluation.

Point 31. Recommendation (cf. Section 31 of the Regulations)

Point 32. Processing of the committee report (cf. Section 32 of the Regulations)

Point 33. Re‐submission (cf. Section 33 of the Regulations)

Point 34. Trial lecture (cf. Section 34 of the Regulations)

The candidate shall hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the defence should normally take place on the same day.

Chapter X The defence and degree award

Point 35. Defending the thesis (cf. Section 35 of the Regulations)

The defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and evaluation of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be of 90 minutes at most. The second opponent concludes the defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

Point 36. Approval of the doctoral trial (cf. Section 36 of the Regulations)

Point 37. Awarding of the degree, diploma (cf. Section 37 of the Regulations)

Chapter XI Appeals

Point 38. Appealing a decision to turn down application for admission (cf. Section 38 of the Regulations)

Point 39. Appealing a decision to disapprove the instruction component (cf. Section 39 of the Regulations)

Point 40. Appealing a decision not to disapprove a thesis, trial lecture or defence (cf. Section 40 of the Regulations)

Chapter XII Taking effect

Point 41. Taking effect (cf. Section 41 of the Regulations)

The fields of study to the PhD-programme in Humanities and Social Sciences is phased out with effect from 1 January 2019, cf. The University Boards decision on 19 June 2018 concerning the case S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.

Blogs, newspaper analyses, reader’s letters and other academic dissemination works do not count as scientific works in this connection.

PhD

Utfyllende bestemmelser for graden PhD i ingeniørvitenskap

Supplementary provisions for the degree Philosophiae Doctor (PhD) in Engineering Science at the Faculty of Engineering Science and Technology, UiT

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver

Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments

As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

1. to use unauthorised supports during the exam
2. to present the work of other people as one's own work
3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i realfag ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT – Norges arktiske universitet

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i realfag ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT – Norges arktiske universitet

Supplementary provisions for the degree philosophiae doctor (PhD) in science at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway

Supplementary provisions for the degree philosophiae doctor (PhD) in science at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway

Proficiency in English - PhD level studies

Proficiency in English - PhD level studies (phd)

Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT-fak - godkjent av Fakultetsstyret 13.06.19

Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT

Lover og forskrifter

Lov om helsepersonel

Forskrift om lisens til helsepersonell

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Skikkethetsvurdering av studenter

Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak

Studiespesifikke bestemmelser

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen

SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

• Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

• Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

• Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT

Studieplan for studenter tatt opp høsten 2020 og senere

Studieplan for studenter tatt opp før høsten 2020, med mindre endringer som gjelder fra og med høsten 2020

Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

Fagbeskrivelser med pensum

Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap

Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap

Regulations for the Master of Laws in Law of the Sea program

Reglement for JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis

Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet

Signert i februar 2019 av Det juridiske fakultet ved UiT, Det juridiske fakultet ved UiO, Det juridiske fakultet ved UiB, Advokatforeningen og Juristforbundet.

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet, UiT

Statutter for hederspris ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av styret for Det juridiske fakultet 09.10.2017 sak FS-42/17, sist endret 6.12.2019 sak FS-55/19

§ 1 Bakgrunn
Hedersprisen for masteravhandlinger ved Det juridiske fakultet er opprettet for å stimulere fakultetets studenter til større faglig fordypning, samt fremme interessen for forskning og derved støtte fakultetets forskningsstrategi.
Siktemålet er årlig å fremheve en eller flere av fakultetets studenter som har skrevet masteravhandling som særlig utmerker seg.
Hedersprisen er på 10 000,- kroner.

§ 2 Krav til avhandlingen
Avhandlingens tema bør fortrinnsvis ligge innenfor et av fakultetets satsningsområder.
Avhandlingen må ligge på et høyt faglig nivå. Ut over faglig kvalitet kan besvarelsens aktualitet, samfunnsrelevans og originalitet vektlegges.

§ 3 Formelle krav
Masteravhandlinger fra studenter som er tatt opp på masterprogrammet i rettsvitenskap eller LL.M-programmet i Law of the Sea ved UiT, kan leveres til bedømmelse.
Avhandlingen kan være på 30 eller 60 studiepoeng.

§ 4 Forslagsrett
Veiledere og sensorer har hver for seg rett til å foreslå hvilke besvarelser som skal bedømmes. Forslaget bør ha en kort begrunnelse som refererer seg til utvalgskriteriene.
Administrativt ansvarlig for masteroppgavene må innhente forhåndssamtykke fra studenten før besvarelsen sendes inn til bedømmelse.

§ 5 Innleveringsfrist
Begrunnet forslag og besvarelse må være sendt fakultetet innen 4 uker etter kunngjort sensur på masteravhandlingen.
Ved innlevering skal det sammen med begrunnelsen fremgå hvilken karakter som er gitt.

§  6 Bedømmelseskomite
Bedømmelseskomiteen skal bestå av to jurister, hvorav minst en med graden dr. juris/PhD i rettsvitenskap.
Bedømmelseskomiteen avgjør om hedersprisen skal tildeles og hvem som i tilfelle skal tildeles prisen.
Bedømmelseskomiteen skal gis tilgang til sensorenes skriftlige begrunnelser for sensuren av masteravhandlingene.
Bedømmelseskomiteens avgjørelser kan ikke påklages.

§ 7 Vurdering
I vurderingen av hvilke(n) student(er) som skal tildeles hedersprisen, skal bedømmelseskomiteen foreta en samlet vurdering av masteravhandlingene fra masterprogrammet i rettsvitenskap og LL.M-programmet i Law of the Sea.

§ 8 Kunngjøring og utdeling
Tildeling av hedersprisen kunngjøres i Det juridiske fakultets formidlingskanaler.
Hedersprisen med diplom utdeles av dekan.

Instruks for sensur av masteroppgaver

Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

1. Masteroppgaven sensureres av to sensorer. 
2. Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene.
3. Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det.
4. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng, vektlegges i begge retninger.
5. Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.
6. Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.
7. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.
8. Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.
9. Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger, vektlegges i begge retninger.

Karakterbeskrivelser for masteroppgaver i rettsvitenskap

Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

 Alle læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver.

Se også:

- Retningslinjer karaktergivning for juridiske fag

- Karaktersystemet ved universitet og høyskoler

Instructions for the grading of Master Theses in Law

Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

1. Each master thesis shall be graded by two graders 
2. Grading of the master thesis shall be done in a manner closely connected with the learning goals.
3. The use of sources and the methodology shall be given more weight than the substantive elements of the thesis. For a pass grade the thesis show some advanced knowledge of the topic, or at least in some of its parts.
4. Weight shall be given to the ability to identify and formulate research questions, as well as to the ability to distinguish between primary and subsidiary questions, and to the ability to understand the questions in context.
5. Research independence shall be rewarded. Examples of research independence: analysis of a theme that is not well covered in the literature; or analysis that raises new questions or looks at existing questions from novel or interesting perspectives, provided in both cases the analysis is of a sufficient quality
6. Theses that show the ability to independently see emergent methodological or substantive patterns or relations not explicit discussed in the literature or in the sources shall be rewarded. Analyses that address question of the politics of law shall also be rewarded, so long as they do not lose sight of the different role of analyses de lege lata and de lege ferenda.
7. Of importance for the assessment are also the use of available legal sources and relevant facts in accordance with the methodological principles of the field, the ability to discuss research questions appropriately as measured against disciplinary relevance and fit, the ability to distinguish, methodologically and substantively, what is relevant from what is not relevant as well as what is certain from what is uncertain, based on the facts of the case and on the relevant literature and sources, shall also be given weight. Weight shall be also given to the appropriate selection of material.
8. Where the delimitation of the scope of the thesis is explicit and appropriately motivated, themes that may have been relevant but are not included in the scope of the thesis shall not form the basis for a lower grading. Space and scope limitations are part of the framework for a master thesis.
9. The ability to present and articulate an argument are independent goals of the thesis:  command of the language, clear exposition, transparency, precision, systematic analysis, appropriate referencing and citations, or lack thereof, shall be weighted.

Grade Description for Master Thesis in Law

Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

All learning goals shall be assessed, unless they in exceptional circumstances are less relevant for the specific type of assignment.

Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved det juridiske fakultet, UiT

Retningslinjer for tilbakemelding på semesteroppgaven

Retningslinjer for utvelgelse av sensorer og sammensetning av sensorkorps

Fastsatt av Studieutvalget 13.06.07 (SU 36-07) og 06.11.07 (SU 74-07).  Endret i sak 28.10.14  (SU 61-14) og 20.02.2019 (SU 8/19). Sist endret 26.05.2020 (SU 55/20).

Vilkår for sensorer ved 1. - 4. avdeling

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte.

Eksterne jurister må ha overvekt av karakteren B.

Vilkår for sensorer ved 5. avdeling (valgfri del), LL.M programme in Law of the Sea (LL.M) og for de delene av Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL) hvor UiT er ansvarlig.

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte. For sensur på NOMPEL programmet gjelder dette også tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige juridiske stillinger ved Uppsala Universitet og University of Eastern Finland.

Eksterne jurister må enten ha overvekt av karakteren B, eller overvekt av karakteren C og solid erfaring innen det aktuelle fagfeltet.

Vilkår for alle sensorer

Ingen kan være sensor før minimum 2 år etter fullført mastergrad i rettsvitenskap. Dersom særlige grunner tilsier det, kan 1 år godtas.  Karantenetiden gjelder ikke for 1. og 2. avdeling. For uteksaminerte studenter på LL.M programmet og NOMPEL programmet gjelder i utgangspunktet en karantenetid på 1 år for å kunne være sensor på programmene. Dette kravet om karantenetid kan fravikes dersom det er forsvarlig og hensiktsmessig i det konkrete tilfellet.

 Sammensetning av sensorkorpset

• Det skal så langt det er mulig være et fast sensorutvalg på hver avdeling, LL.M programmet og for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig
• Eksterne sensorer skal minimum utgjøre halvparten av hvert sensorutvalg
• Sensorutvalgene skal være sammensatt med en overvekt av erfarne sensorer.
• Begge kjønn skal være tilnærmet likt representert

Retningslinjer for veiledning av masteroppgaver

Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 03-08, 16. januar 2008. Endret av Studieutvalget i sak SU 2-15 den 11.2.15. Ajourført den 26.2.15.

1. Generelt:

Veiledningen skal følge studenten gjennom alle momentene i læringsmålene. Antall timer til veiledning følger av reglement for valgfri del § 19 nr 1-3. Veiledningen skal normalt foregå gjennom et oppstartsmøte, en grundig gjennomgang skriftlig og muntlig midtveis og en gjennomlesning med tilbakemelding i sluttfasen, se reglementet § 19 nr 4. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder for å få underskrevet veiledningskontrakten og avtale oppstartsmøte. En kopi av veiledningskontrakten sendes likevel veileder i tilfelle studenten ikke har denne med på første møte. Dersom studenten ikke tar kontakt, bør veileder kontakte studenten.

Veileder skal ikke gi mer enn det antall timer veiledning som framgår av veiledningskontrakten. Honorar for veiledning utbetales i henhold til faktisk medgått tid, dog ikke ut over maksimal veiledningstid. Den enkelte bør således holde oversikt over timeantallet slik at dette kan meldes inn etter endt veiledning.

2. Oppstartsmøte:

I oppstartsmøtet bør tema for oppgaven avgrenses nærmere hvis det er behov for det. Det er viktig at oppgaven er avgrenset godt, særlig fordi studentene har kort tid til rådighet. Av samme grunn bør studenten oppfordres til å levere første tekstutkast så tidlig som mulig. Videre bør det diskuteres hvilke hovedproblemstillinger studenten tar sikte på å drøfte (disposisjon). Veileder og student skal avtale tidspunkter for minst to innleveringer av tekst, eventuelt avtale et annet opplegg innenfor tidsrammene for veiledning.

Avtalt tidspunkt for siste innlevering bør være tilstrekkelig tidlig til at studenten kan bearbeide teksten etter å ha fått veileders innspill. Planen for veiledningen tas inn i veiledningskontrakten.

I tillegg kan det med fordel avklares hvilken målsetning studenten har og hvilke forventninger vedkommende har til veiledningen. Veileder kan også gi tips om kilder.

3. Gjennomlesning av tekst og veiledningsmøter:

Etter gjennomlesninger av tekst, bør studenten få grundig skriftlig tilbakemelding på blant annet avgrensninger, metode, struktur, henvisninger og språk/presisjon. Kommentarene bør gis med særlig henblikk på kravene til masteroppgaven, se reglementets §§ 11, 12, 15 og 22 nr 3.

Studenten har som nevnt krav på grundig tilbakemelding. Samtidig er ett av kravene at masteroppgaven skal være en selvstendig analyse av et tema med tilhørende kildemateriale, jf. reglementets § 15. Dette reiser spørsmål om hvor langt veileder skal gå i veiledningen.

Det må være klart at veileder skal påpeke feil og svakheter. Veileder bør imidlertid også gi en god del konkrete anbefalinger uten at det er problematisk i forhold til selvstendigheten. Slike tips er noen ganger nødvendig for at studenten skal forstå hva som er problemet og vil andre ganger kunne gi inspirasjon til å gå noen skritt videre. Det er uansett studenten som må jobbe med teksten for å innarbeide de foreslåtte endringer på en god måte. Erfaringsmessig vil svake studenter mange ganger ikke klare å ta til seg forslagene, mens dyktige studenter i større grad vil kunne nyttiggjøre seg slike innspill. Det er derfor ikke så stor risiko for at veileder hjelper studenten til en "ufortjent" god karakter ved å gi en del konkrete forslag. Slike kommentarer kan   gjerne gis i en spørrende form. Veileder skal på ingen måte skrive oppgaven for studenten. Dersom det er skrevet godt og/eller omfattende om temaet/problemstillingen tidligere bør veileder foreta en vurdering av om det er mulig å skrive en masteroppgave som oppfyller vilkårene til selvstendighet. Dersom ikke, bør studenten veiledes til å velge en annen problemstillingen. Manglende selvstendighet vil føre til dårligere karakter/ev. stryk.

Et annet krav er at argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare, jf. reglementet § 15. Dette innebærer ikke at det stilles krav om at veileder skal kontrollere at kildehenvisningene er korrekte, med unntak av tilfeller hvor veileder vet eller tror at en henvisning er uriktig. Da bør han/hun i alle fall be studentene kontrollere henvisningen. Veileder bør gjøre studenten oppmerksom på at det ikke er veileders oppgave å føre kontroll med kildene, og dersom disse er for utilstrekkelige kan det føre til plagiatsak med annullering av oppgaven og utestengelse som resultat, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7, første ledd. Veileder må imidlertid føre kontroll med at det henvises (særlig at ikke store tekststykker mangler henvisninger) og at henvisningene er presise (ledd og evt. punktum i paragrafer, sidetall i juridisk teori og forarbeider med mer).

I bedømmelsen skal i tillegg studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne og emnets vanskelighetsgrad vektlegges. Det samme gjelder oppgavens omfang i forhold til emnet som behandles, jf. reglementet § 22 nr. 3. Det stilles strengere krav til metode, fordypning og selvstendighet for oppgaver på 60 sp. Veileder bør således påpeke metodiske svakheter, vise til drøftelser hvor problemstillingene ikke er formulert tilstrekkelig presist/det overhodet ikke er formulert problemstillinger og forklare hvilke drøftelser som bør nyanseres eller gjøres mer utførlig.

Veileder bør avslutningsvis gi en oppsummerende kommentar hvor blant annet de sentrale punkter med forbedringspotensial fremheves.

Studenten har i henhold til reglementet krav på både muntlig og skriftlig tilbakemelding på arbeidet, for eksempel i form av et møte (eventuelt pr telefon) samtidig med eller etter at studenten har fått de skriftlige kommentarene. I møtet kan kommentarer klargjøres eller utdypes og studenten kan få svar på andre spørsmål som han/hun har.

I alle veiledningsforhold har veilederen et ansvar for å overholde de etiske retningslinjer som er gitt av universitetet, se retningslinjene her. I retningslinjene utdypes blant annet hvordan veiledningsmøter skal foregå og hva som menes med at studentene har krav på god faglig støtte i sitt arbeid.

Retningslinjer karaktergiving for juridiske fag

Foreslått av dekanene ved de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø etter fullmakt 24. april 2003 fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag. Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 11.06.03 (JF 41/03-16).

Vurderingsuttrykket ved prøving av studentene skal være bestått/ikke-bestått eller bokstav-karakterer, jf. universitets- og høgskolelovens § 3-9 (6). Fastsettelsen av bokstavkarakterer skal skje på grunnlag av generelle beskrivelser som er vedtatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag.

Generelle beskrivelser av karakterene:

Når karakterskalalen Bestått/Ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Jf. Eksamensforskriften til Universitetet i Tromsø av 15.12.05, § 36.

Utdypende beskrivelser for juridiske fag:

Måling av juridiske egenskaper og ferdigheter skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til oppgaven som er gitt. Ulike besvarelser av samme oppgave kan således ha hver sine sterke og svake sider, og likevel bli ansett som likeverdige ved totalvurderingen. På bakgrunn av dette, angis det ikke fagspesifikke beskrivelser i form av faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest.

Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, ut fra de ovennevnte generelle beskrivelsene, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen som skal foretas :

· Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff;
· Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng;
· Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, til å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt til å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig;
· Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda;
· Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning;
· Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet ved skriftlig og muntlig redegjørelse for fagjuridiske emner.

Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalevurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert.

De generelle og utfyllende beskrivelsene skal ikke anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis normalfordeling ved den enkelte prøve, men ligge fast over tid.

· Det skal legges opp til at de to beste karakterene (A og B) tilsvarer laud etter 2.75-skalaen. Vurderingskriteriene bør brukes slik at karakteren A nasjonalt og over tid kan oppnås av omkring 10 % av kandidatene.
· Haudkarakteren deles i tre slik at C er en god haud, D en middels haud og E en svak haud
· Nivået for stryk skal være som etter 2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil benyttet ved karakterfastsettelsen på jusstudiene i Bergen og Tromsø.

Retningslinjer for tillitsvalgte

Gjennomføring av valg

§1 Antall tillitsvalgte
Det skal velges to tillitsvalgte på hver avdeling. Er det få studenter på 5. avdeling kan det velges en person som representerer hele avdelingen.

§2 Valgtidspunkt
Det informeres om tillitsvalgtordning, dato og tidspunkt for valg på informasjonsmøtet ved oppstart av avdelingen. Valget skal holdes innen 1 uke. På 1. avdeling kan denne fristen utsettes til 2 uker etter første ordinære forelesning.

§3 Representative studenter
Det skal velges to studenter på avdelingen som representerer avdelingen i sin helhet.

De to tillitsvalgte skal så langt det er mulig representere forskjellige grupperinger innen avdelingen.

Kandidater kan ikke samtidig inneha andre verv som JSU administrerer.(1)
(1: Endret av allmøtet 7. desember 2006.)

§4 Skriftlig valg
Studentene kan foreslå seg selv eller andre villige studenter på avdelingen som kandidat til valget.

Avstemmingen skal foregå skriftlig dersom det er flere enn to nominerte på den aktuelle avdelingen. Avtemmingen skal gjennomføres umiddelbart etter nominasjonen av samtlige kandidater.

De to kandidatene som har fått flest stemmer er valgt.

§5 Nytt valg
Juridisk studentutvalg (JSU) forbeholder seg retten til å foreta nytt valg. Nytt valg skjer hvis det skulle vise seg at den valgte representant ikke gjennomfører sine oppgaver tilfredsstillende, eller denne ikke lenger er ønsket av studentene på avdelingen.


Tillitsvalgtes oppgaver

§6 Deltakelse i fakultetets kvalitetssikringssystem
Tillitsvalgte skal gi muntlig tilbakemelding til avdelingsutvalget hvert semester gjennom evalueringsmøter som fakultetet innkaller til. Rapporten kan gis skriftlig, men fritar ikke for deltakelse på evalueringsmøtet, fordi det er et viktig forum for dialog mellom fakultetet og studentene.

§7 Innhold i evalueringsrapport
Tilbakemeldingen skal inneholde positive og negative sider studieforhold og læringsmiljø. Spesielt skal det legges vekt på undervisere, undervisningsmateriell, administrering, studentaktivitet og liknende forhold.

Tilbakemeldingen skal omhandle forhold siste semesteret.

§8 Innsamling av informasjon til evalueringsrapport
Grunnlag for evalueringsrapporten kan oppnås gjennom dialog med studentene og et spørreskjema som kan deles ut i sammenheng med fakultetets seminarmateriell eller lignende.

§9 Godtgjørelse for evalueringsmøter
Godtgjørelse til tillitsvalgte på avdelingen gjøres med samme satser som studentrepresentanter i fakultetsstyret og studieutvalg for det dobbelte av det antall timer som går med til evalueringsmøtene.

§10 Deltakelse på allmøter
Det forventes at tillitsvalgte informerer studentene på sin avdelingen om allmøter holdt av Juridisk studentutvalg, og at tillitsvalgte deltar på disse.

§11
Juridisk studentutvalg kan, med kvalifisert flertall, pålegge tillitsvalgte oppgaver som er relevante for tillitsmannsvervet.

§12
Bilde og kontaktinformasjon av tillitsvalgte kan publiseres.

-------------------------------------------------------------------------------------

Vedtatt av styret i Juridisk studentutvalg, 5. april 2006.
Endret og vedtatt av allmøtet for juridiske studenter ved Juridisk fakultet i Tromsø, 7. desember 2006.

Retningslinjer for lydbåndopptak

Sist endret i sak SU 32/18 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, 06.06.2018.

Dersom man ønsker å benytte opptaksutstyr i forbindelse med undervisningen, må dette avtales med underviser i forkant av undervisningen.

Opptak forutsetter samtykke fra underviser.
De øvrige studentene skal gjøres oppmerksom på eventuelle opptak.

Alt opptaksutstyr skal være plassert synlig.
Opptaket skal kun brukes til privat bruk i forbindelse med innlæring av stoffet.


Under seminarundervisning er det ikke tillatt å bruke opptaksutstyr i noen form
(diktafon, nettbrett, mobiltelefon eller lign.)

Instruks for retting av øvingsoppgaver

Rutinebeskrivelse for muntlige presentasjoner

Vedtatt av Studieutvalget 1.6.2011. Sist endret 29.11.2017 i sak SU 49/17. 

Formålet med de muntlige presentasjonene er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene. Presentasjonene skal bidra til god sammenheng mellom øvinger underveis i studieåret og vurderingene avslutningsvis. De muntlige presentasjonene skal bidra til at studentene oppnår de ferdighetene som fremgår av studieplanen. 

Eksamensreglementet for masterstudiet § 3 fastslår følgende om muntlige presentasjoner: 

Ҥ 3 Munnleg presentasjon
Presentasjonen skal haldast i samband med fagseminar eller gjennom deltaking i prosedyrekonkurranse. I særlege tilfelle kan studentar søkja om å halda munnlege presentasjonar i eigne seminar.
Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer tema og oppgåve.
Presentasjonen skal vurderast av ein lærar. Vurderingsuttrykket er godkjend/ikkje godkjend. Den munnlege presentasjonen skal vara omtrent 10 minutt. Resultatet skal ikkje vera med på vitnemålet.”

Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø punkt fastslår at studentene senest innen en uke før skoleeksamen på 1, 2, 3 og 4 avdeling, må ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Godkjent muntlig presentasjon er dermed et vilkår for å få fremstille seg til skoleeksamen. 

Når og hvor muntligpresentasjonene skal holdes:
Muntligpresentasjonene skal som hovedregel holdes på den ordinære seminarundervisningen på den enkelte avdelingen.

Administrasjonen har ansvar for å lage oversikt over hvor mange muntlige presentasjoner som må gjennomføres på hvert seminar i løpet av studieåret, samt å formidle oversikten til de som skal være seminarledere.

Det er seminarleders ansvar å sørge for å få gjennomført tilstrekkelig mange muntlige presentasjoner på hver seminarrekke. Seminarleder skal be om at frivillige melder seg, eventuelt fordele presentasjonene ved å peke ut studenter blant de som ikke allerede har godkjent presentasjon dette studieåret. Seminarleder skal minne studentene om at godkjent muntligpresentasjon er et vilkår for å få ta eksamen, samt at det å holde presentasjon på det egne presentasjonsseminaret, jf nedenfor, krever særlig grunn.

I vårsemesteret gjennomføres et eget presentasjonsseminar for de som ikke har fått godkjent sin presentasjon tidligere. Studentene må søke om å få delta på dette. Vilkåret for å få holde presentasjon på presentasjonsseminaret er at det foreligger en særlig grunn til at studenten ikke har fått godkjent presentasjonen tidligere. 

Gjennomføringen:
Tema og oppgave for muntlig presentasjoner skal integreres i seminarmateriellet, og fastsettes av den enkelte seminarleder, eventuelt av eller i samråd med avdelingsleder. 

Den enkelte seminarleder har frihet til å organisere presentasjonen innenfor rammene som fremgår av denne rutinebeskrivelsen og eksamensreglementets § 3.

Den muntlige presentasjonen skal ha en varighet på cirka 10 minutter.

Som hovedregel skal den eller de som holder presentasjonen, gjøre dette fra seminarlederens sted, foran de øvrige studentene.

Studentene kan med fordel benytte hjelpemidler som tavle, elektronisk utstyr, utdeling av disposisjon/annet materiale, eller liknende, men dette er ikke et krav.

Ved muntlige presentasjoner gjennomført som prosedyreøvelser bør rettssalen i størst mulig grad benyttes. Reservasjoner her gjøres ved henvendelse til administrasjonen.

Vurderingen:
Muntlige presentasjoner skal vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det skal ikke være automatikk i at alle presentasjoner godkjennes, men det skal skje en reell vurdering på bakgrunn av studentens forberedelse, muntlige fremføring og det materielle innholdet. Det skal skje en helhetsvurdering av disse momentene for å avgjøre om presentasjonen er tilstrekkelig til å bli vurdert som godkjent.

Etter holdt presentasjon (i pausen, etter undervisningen eller liknende) skal studenten(e) få en kort, individuell muntlig tilbakemelding på sin prestasjon. Tilbakemeldingene skal gis med bakgrunn i de tre momentene over, og den skal både forklare hvorfor resultatet ble godkjent/ikke godkjent, og i tillegg gi konstruktive innspill som studenten kan bruke til videre arbeid.

Dokumentasjon:
Studentene gjennomfører muntlig presentasjon i seminarundervisning eller på presentasjonsseminar. Faglærer noterer hvilke studenter som har gjennomført og fått godkjent presentasjon på deres seminargrupper. Faglærer leverer skjema inn til administrasjonen som registrerer arbeidskravet som godkjent.

Deltakelse i konkurranser:
Deltagelse i prosedyrekonkurranser og forhandlingskonkurranser arrangert av ELSA Tromsø (The European Law Student's Association) kan godkjennes som muntlig presentasjon.

Retningslinjer for reisestøtte til studenter

Vedtatt av SU 21. oktober 2009. Sist endret av SU 17. mars 2010.

Studenter i de nedenfor opplistede tilfeller kan etter søknad innvilges støtte fra fakultetet til studierelaterte reiser. Hvorvidt søknader vedrørende slik støtte innvilges vil avhenge av fakultetets til enhver tid økonomiske situasjon. Det gis kun reisestøtte tilsvarende rimeligste reisemåte. For alle søknader om reisestøtte må det vedlegges kvittering for kjøp av billetter, samt dokumentasjon på at reisen er gjennomført, for eksempel i form av setekvittering.

1. Veiledning i forbindelse med skriving av masteravhandling

Studenter som skriver masteravhandling kan innvilges støtte ved reise til og fra møte med veileder. Slik reisestøtte gis primært til studenter som skriver stor masteravhandling. Det kreves bekreftelse fra veileder om at reisen er nødvendig. I særlige tilfeller kan også studenter som skriver liten masteravhandling få innvilget søknad om slik reisestøtte.

2. Nordisk prosedyrekonkurranse

Studenter som deltar i "Nordisk prosedyrekonkurranse" kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med konkurransen.

3. Utveksling til UCLA

Våre studenter som er nominert til utveksling i kraft av vår avtale med UCLA, og som har reiseutgifter i forbindelse med påkrevd TOEFL - test og / eller i forbindelse med visumsøknad, kan innvilges støtte til disse reiseutgiftene. Studenter som innvilges reisestøtte vil tidligst kunne motta støtten når det dokumenteres at semesteret ved UCLA er påbegynt.

Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser tur/retur norsk studiested - UCLA, herunder daglige reiser mellom bopel på utvekslingsstedet - UCLA. Det gis heller ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser forbundet med utvekslingsopphold i andre tilfeller enn dette.

4. Særlige tilfeller

Etter søknad i særlige tilfeller kan reisestøtte tilkjennes lokale studentforeninger.

5. Reiser i forbindelse med obligatorisk praksisutplassering

Studenter som skal ut i praksis kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med reise tur/retur studiested - praksissted.

Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med gjennomføring av selve praksisoppholdet. Med dette menes reiser som for eksempel daglige reiser mellom bopel og praksissted, reise sammen med praksisveileder til rettsmøter, befaringer, skjønn o.l.

6. Faglige arrangementer

1. Studenter som skriver masteroppgave og har godkjent tema av fakultetet, kan søke om reisestøtte til faglige arrangementer som har relevans for masteroppgavens tema. Det kreves bekreftelse fra veileder at reisen er nødvendig.
2. Studenter som ikke har godkjent tema til masteroppgave, kan tildeles støtte under forutsetning av at det aktuelle temaet godkjennes og at oppgaven skrives innenfor dette temaet. Dersom dette ikke skjer kan fakultetet kreve støtten tilbakebetalt. Det kreves bekreftelse fra avdelingsleder på 5. avdeling at reisen er nødvendig.
3. For pkt. 1 og pkt. 2 er støtten oppad begrenset til kr. 3000 pr. student.

Fritak for ex phil / ex fac

Retningslinjer for rollen som kontaktlærer

Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 14-14, 2. april 2014. Endret ved sak SU 63/14, 19.november 2014 og ved sak SU 43/19, 15. august 2019. Sist endret ved sak SU 53/20, 26. mai 2020.  

1. Innledning
JUR-3005, obligatorisk utplassering i praksis, er et arbeidskrav på fjerde avdeling (Studieplanen). Det er fastsatt et eget reglement for praksisutplasseringen. Av praksisreglementet § 2-1 fremgår at «[f]ormålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesgrupper stiller til juridisk kunnskap. Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer og identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.»

Praksisordningen består av et praksisopphold, en påfølgende praksismappe og deltakelse på praksisseminar jf. praksisreglementets kapittel 3 og 5. Etter § 1-1 a) i reglementet for praksisordningen er en kontaktlærer en faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden. Kontaktlærers plikter er nærmere presisert i praksisreglementet § 3-7:

«§ 3-7 Kontaktlærers plikter Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.

Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.»

Disse retningslinjene har tre hovedformål. Det første er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til kontaktlærernes veiledning og avsluttende vurdering. Det andre er å bidra til at studentenes potensiale for læring og utvikling utnyttes på en god måte. Det tredje formålet er å sørge for at studentene likebehandles.

Under praksisoppholdet har studenten krav på veiledning fra både praksisveileder og kontaktlærer jf. praksisreglementet §§ 3-6 og 3-7. Hensikten er å legge til rette for at læringsutbyttebeskrivelsene av praksisperioden oppnås. Det kan bli noe overlapp i den veiledningen som gis av praksisveileder og kontaktlærer, men under praksisoppholdet er det naturlig at hovedtyngden av veiledningen knytter seg til studentens praktiske arbeid, og dermed gis av praksisveilederen. 

Etter endt praksisopphold skal studentene skrive og levere en praksismappe og delta på praksisseminar jf. praksisreglementet kapittel 5. Praksismappa skal sammen med presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret bedømmes som godkjent eller ikke godkjent og etterfølges av en begrunnet skriftlig tilbakemelding jf. praksisreglementet § 7-1. Hensikten er å bedømme studentens måloppnåelse samt gi studenten informasjon om hvordan studenten kan arbeide for å øke denne.

2. Kontaktlærers oppgaver
Kontaktlærers funksjon kan inndeles etter ulike faser i løpet av praksisperioden. Den ene er fasen hvor studenten er på praksisstedet, den andre er fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret, den tredje fasen knytter seg til forberedelser og gjennomføring av praksisseminaret, samt tilbakemeldingene til studenten (sensur). 

a) Kontaktlærers funksjon mens studenten er på praksisstedet

I perioden studenten er i praksis fungerer kontaktlærer som et viktig bindeledd mellom praksisstedet og fakultetet. For å realisere formålet med praksisutplasseringen skal kontaktlærer gjennomføre en samtale med studenten, evt. også med praksisveileder på praksisstedet, for å sikre at studenten får arbeidsoppgaver og oppfølgning i tråd med praksisreglementet § 3-4 og § 3-6 og at forholdene på arbeidsplassen ellers fungerer tilfredsstillende.

En slik samtale skal initieres ved at kontaktlærer ringer studenten innen praksisoppholdets andre uke. Samtalen skal følges opp av kontaktlærer om forholdene ikke fungerer tilfredsstillende. Ved behov bør avdelingsansvarlig trekkes inn.

I samtalen bør kontaktlærer ta opp utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret, og drøfte ev. spørsmål studenten har i forbindelse med disse, samt avtale ev. tidspunkter for videre kontakt.

b) Kontaktlærers funksjon i fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret. 

Kontaktlærer bør oppfordre studenten til å påbegynne arbeidet med praksismappa mens studenten er utplassert jf. praksisreglementet kap. 5. Praksisperioden skal imidlertid først og fremst brukes til praktisk juridisk arbeid. Etter endt praksis er det satt av tid til at studenten skal fullføre praksismappa og innlevere bestanddelene på nærmere angitte datoer. 

Kontaktlærer må være tilgjengelig for studenten til å diskutere nærmere utformingen av mappa og gjennomføringen av praksisseminaret. Kontaktlærer bør særlig søke å støtte studenten i å utvikle sine refleksjoner, diskutere identifikasjonen av yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger og vurdere hvordan en av disse nærmere kan drøftes og tas standpunkt til, jf. praksisreglementet kap. 5.

c) Kontaktlærers funksjon før og under gjennomføringen av praksisseminaret og ved tilbakemeldingene til studenten (sensur).

I forkant av praksisseminaret skal kontaktlærer lese gjennom praksisrapportene og vurdere om rapportene oppfyller kravene iht praksisreglementet kap. 5. Kontaktlærer må på bakgrunn av rapportene og disposisjonen som leveres kontaktlærer dagen før praksisseminaret jf. praksisreglementets § 5-5, forberede spørsmål og bidrag til diskusjonene på praksisseminaret. Kontaktlærer må også vurdere om det skal settes av tid til diskusjon mellom hver av presentasjonene jf. praksisreglementet § 5-8, eller om det er mer hensiktsmessig å la flere studenter presentere, før diskusjonene. Dette kan bero bla. på tematiske likheter i studentenes rapporter. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student som deltar på praksisseminaret jf. praksisreglementet § 5-8. 

Under gjennomføringen av praksisseminaret, skal studentene få holde sine presentasjoner uten avbrytelser. Kontaktlærers rolle er å stimulere studentene på seminaret til å diskutere og kommentere innholdet i hver av presentasjonene og å lede diskusjonene. Kontaktlærer skal også bidra aktivt gjennom forberedte spørsmål til den enkeltes rapport og med spørsmål som oppstår i tilknytning til presentasjonene og diskusjonene. Spørsmålene bør utfordre studentene til å knytte an diskusjonene til relevante kilder, særlig regelverk og litteratur

Etter gjennomført praksisseminar skal kontaktlærer foreta en sluttevaluering hvor det tas standpunkt til om studentens mappe og deltakelse på praksisseminaret oppfyller kravene for å bli godkjent jf. praksisreglementet § 7-1. 

3. Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent

Vurderingen skal bygge på en samlet vurdering av studentens praksismappe, presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent. 

4. Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent
En student som ikke får godkjent arbeidskravet jf. pkt. 3, har anledning til å levere en ny mappe og delta på en oppsamlingsrunde med praksisseminar, jf. praksisreglementet § 7-3.

Den skriftlige tilbakemeldingen i etterkant av deltakelsen på det første praksisseminaret bør gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre mappa og deltakelsen på praksisseminaret slik at arbeidskravet vil kunne passere ved neste forsøk. I tillegg skal slike studenter få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil 1 time.

Bokkontroll

Bokkontroll 1. – 5. avdeling, samt LL.M.-programmet

Nye rutiner for bokkontroll ble vedtatt av Studieutvalget 25.11.2015/SU 38/15.

Bokkontroll utføres i eksamenslokalet om morgenen før eksamensoppgaven deles ut.

Her finner du mer informasjon om hvordan det foregår:

• Bokkontrollen er en del av eksamen, og ulovlige hjelpemidler som avdekkes under kontrollen regnes derfor som medbrakt til eksamen.
• Oversikt over tillatte hjelpemidler finnes i eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap § 10 første og andre ledd.
• Studentene møter i lokalet kl. 0800. Studentene må forlate eksamenslokalet innen bokkontrollen starter kl. 0815.
•  Gjør klar maskinen (start FLOWlock), legg lovlige hjelpemidler, studentkort, skrivesaker og eventuelt mat og drikke på pulten, sett vesken på anvist sted og forlat lokalet innen 0815. Ved "penn-og-papir"-eksamen gjelder de samme regler som for digital eksamen.
• Bokkontrollen foregår mellom 0815 og 0830. Studenter som kommer for sent, må vente utenfor til kontrollen er ferdig, og får kontrollert sine bøker før de går inn i eksamenslokalet. Disse risikerer å komme senere i gang med oppgaven.
• Kontrollen av hjelpemidlene foretas som stikkprøvekontroll.
• Notater, bøker o.l. kan ikke tas inn i eksamenslokalet når bokkontrollen er ferdig. Dette gjelder også lovlige hjelpemidler.
• Studentene er selv ansvarlige for å ta med de tillatte hjelpemidler. Fakultetets lovsamling og andre tekster er ikke til utlån, annet enn i tilfeller der studenten er uten lovsamling, traktatsamlingen(e) eller EU- og EØS-relevante tekster fordi den er blitt inndratt pga. brudd på reglementet. I slike tilfeller utleveres et blankt eksemplar av lovsamlingen og de andre tekstene innen rimelig tid, men ikke nødvendigvis før eksamen starter.
• Dersom praktiske hensyn krever det, kan kontrollen gjennomføres etter at eksamensoppgaven er delt ut.
• Studenter må ikke medbringe annet enn lovlige hjelpemidler til eksamen. Dersom kandidaten har med ulovlige hjelpemidler eller hjelpemidler med ulovlige innarbeidelser, kan dette bli vurdert som fusk/forsøk på fusk, og vil bli inndratt. Inndratte hjelpemidler vil deretter bli vurdert opp mot Eksamensforskriften § 20 om fusk eller forsøk på fusk ved eksamen.
• Studentene som blir tatt for fusk/forsøk på fusk skal skrive eksamen som vanlig og besvarelsen skal sendes til sensorene. Studenter som blir mistenkt for fusk blir konfrontert med denne mistanken etter eksamen og får anledning til å uttale seg i saken før det blir gjort innstilling til vedtak.

 Eksamen regnes som startet ved innlevering av bøker/hjelpemidler.

Guidelines for take-home assignments at the Faculty of Law, UiT

Adopted by the Academic Affairs Committee 14.02.07 - SU case 17-07. Last amanded by the Academic Affairs Committee 26.11.20 (SU 104/20).

The assignment must be an independent piece of work. Source references must be precise and re-checkable.

Independence
A requirement for independence applies when writing take-home assignments. It is allowed to discuss the assignment and its questions with others. The writing and construction of the assignment however, shall be the particular candidate´s independent work.

The requirement for independence means that all decisions relating to the assignment and the formulation of the wording shall be the particular candidate’s own work. It is against the regulations for independence if a different person than the candidate itself writes the whole, or parts, of the assignment on the particular candidates behalf. Candidates cannot write or construct each other’s assignments, or have this done by other persons. Quoting or reproduction of legal literature or other sources without a proper reference, in a way so that the arguments and views appear to be made by the candidate, is also forbidden.  

Collaboration that results in identical answers or partial identical answers, as well as plagiarism of other people´s work, is considered as cheating and may lead to reactions in accordance with the Lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 and 4-8.

Source references
All written take-home assignments must contain proper source references, which must be as precise as possible. References to and quotations from judgements, preliminary works, books or articles shall normally state the exact title, edition, year of publication and page number. References to the exact sources must also be made when reproducing arguments and views from the particular sources. These references must appear throughout the written assignment where sources have been used. Only by attaching a reference- or literature list in the end of the assignment or as an appendix, is not sufficient. 

The lack of source references, which gives reason to believe that the particular candidate has attempted to give the impression arguments or views attained from sources as their own work, is a breech of the requirement for independence and may be considered as cheating, cf. the Lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 and 4-8. Missing or inadequate source referencing, which makes it difficult to verify the accuracy of the stated view or argument, will result in a lower grade being awarded even though there are no reason to believe cheating is involved.

Overgang fra andre studiesteder

Overgangsregler mellom landets øvrige juridiske læresteder og Det juridiske fakultet ved UiT - Norges arktiske universitet.

KLIKK HER for informasjon om søking og opptak.

De som ønsker å få godskrevet emner eller innvilges fritak for deler av utdanningen må søke Det juridiske fakultet om innpass etter at de har fått opptak på 1. avdeling.

Søknad om innpass må inneholde følgende dokumentasjon:

• Vitnemål eller karakterutskrift som bekrefter oppnådd grad eller emner
• Studieplan eller emnebeskrivelse for studiet/emnet det søkes innpass om. Disse må være fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt
• Pensumoversikt fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt

Tidligere har følgende blitt innpasset:

Første og andre avdeling fra UiO og UiB gir fritak for første og andre avdeling ved UiT.

Første eller andre avdeling alene gir ingen fritak ved UiT.

Tredje avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Fjerde avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Tredje avdeling og fjerdeavdeling fra UiB gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Tredje eller fjerde avdeling alene fra UiB gir ingen fritak ved UiT.

(Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø i sak 47-05)

Bachelorgrad fra Høyskolen i Lillehammer (HIL) gir fritak for første og andre avdeling ved UIT.

Første og/eller andre avdeling alene fra HIL gir ingen fritak ved UIT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 31-11 og 33-12)

Første avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for første avdeling ved UiT.

Andre avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for andre avdeling ved UiT.

Tredje avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for tredje avdeling ved UiT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 32-12, 32-13 og 46-17)

Bachelorgrad fra Høyskolen i Buskerud (HiBu) (Nå Universitetet i Sør-Øst Norge) gir fritak for første, andre og tredje avdeling ved UIT.

Første og/eller andre avdeling alene fra HiBu gir ingen fritak ved UIT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 44-13)

Fullført bachelorgrad ved Universitetet i Agder gir fritak for første og andre avdeling ved UIT, forutsatt at studieplanens alternativ 2 er fulgt og studentene har gjennomført fagene tingsrett, juridisk metode II og arv- og familierett.

Første og/eller andre året alene gir ingen fritak.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 13-14)

Innpassing av eksamen avlagt etter cand. jur modellen

SU sak 43-06 Innpassing på masterstudiet av tidligere avlagte Cand. Jur eksamener

1.og 2. avdeling cand. jur etter studieordning av 1997 godskrives som 1. og 2. avdeling

master. Ved innvilget søknad vil disse innpasses i graden. 

1.avdeling alene godskrives ikke.

Reglement for avdelingslederne ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.07 (JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.05 (S 28-05). Endret av fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.

1. Oppnevning

Hver avdeling skal ha en avdelingsleder. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Avdelingslederen skal være en fast vitenskaplig ansatt.

Oppnevning av avdelingslederne gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år. 

2. Avdelingslederens ansvar og kompetanse

2.1. Avdelingsleder har det faglige ansvar for sin avdeling.

Avdelingsleder skal:

• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan og fagplanen. (Se studieplanen)
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan, fagplan og undervisningstimebudsjettet for avdelingen. Dette omfatter også fastsetting av semesteroppgave og øvingsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen, herunder møter med studentene på avdelingen, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Avdelingsleder har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:

• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• Eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Avdelingsleder skal gi uttalelse i følgende saker:

• større endringer av pensum,
• endringer av fagplan, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av avdelingsleder
• andre saker som berører avdelingen.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter. (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, øvingsoppgaver, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.)

Reglement for Studieutvalget ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.2007 (Sak JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.2005 (S 28-05), endret 27.5.2009 (IS 4-09), 07.12.2018 (FS 44/18), 14.2.2020 (FS 9/20). Sist endret av fakultetsstyret 8.6.2020 (FS 38/20) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.

 1. Sammensetning

Regulations for the Academic Affairs Committee at the Faculty of Law, UiT

Reglement for programansvarlig for LLM i Law of the Sea

Vedtatt av fakultetsstyret 7.12.18 (FS 44/18) med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).

1. Oppnevning
LL.M.-programmet i Law of the Sea skal ha en programansvarlig. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt.
Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse
2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for LL.M.-programmet

Programansvarlig skal:
• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglementet for LL.M.-programmet.
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan,
emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjettet for programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglementet for LL.M.-programmet. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på
programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
• større endringer av pensum,
• endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig
• andre saker som berører programmet.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for
eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.).

Reglement for programansvarlig ved UiT for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL)

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet 8.juni 2020 i henhold til «Cooperation Agreement Between Uppsala University, University of Eastern Finland and UiT The Arctic University of Norway Concerning the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law» og med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).

1. Oppnevning

Joint Nordic Master Programme in Environmental Law, heretter kalt NOMPEL programmet, skal ha en programansvarlig ved UiT. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet. Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse

2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig. Programansvarlig skal

• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglement for NOMPEL programmet.
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i reglement, studieplan, emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjett for NOMPEL programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen på NOMPEL programmet med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglement for NOMPEL programmet. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på NOMPEL programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. Se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget.

• større endringer av pensum.
• endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig.
• andre saker som berører programmet.

Opptakskrav til ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet - utfyllande retningslinjer

De utfyllende retningslinjene gjelder for opptak til PhD-programmet og for vurdering av søkere tilstipendiatstillinger ved fakultetet.

Vedtatt i sak JF 33-16 og JF 38-16 (erstatter tidligere vedtak fattet i sak JF 09-12):

 
1. Søkere må ha graden cand. jur. eller 5-årig integrert mastergrad i rettsvitenskap med gode

karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen tilsvarende utdanning

(minst 300 studiepoeng) som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at

den kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på

doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning (se

nedenfor).

 
2. Søkere må normalt ha et gjennomsnitt på B eller tilsvarende på masterstudiet (herunder på

masteroppgaven) for å anses kvalifisert for opptak til fakultetets ph.d.-program. Søkere må

i tillegg utarbeide en selvstendig prosjektbeskrivelse av høy kvalitet.

For kandidater som ikke har et rent B-snitt, blir vurderingen mer sammensatt. Her skal det

vurderes om eventuelle tidligere publiserte arbeider, progresjon i karakterutviklingen, stor

masteroppgave, og resultater på denne, kan kompensere for manglende B-snitt. På samme

måte kan det legges vekt på om søkeren har en erfaringsbakgrunn som har særlig

betydning for gjennomføringen av prosjektet.

Samtlige momenter som er nevnt i punkt 2 skal også tillegges vekt ved rangeringen av de

søkerne som anses kvalifisert. Karakterer, tidligere publiserte arbeider og kvaliteten på

prosjektbeskrivelsen veier tungt.

 
3. Det skal dokumenteres at søkeren oppfyller øvrige krav til opptak, slik de fremgår av

sentrale retningslinjer, og eventuelt av utlysningen.

 
4. Søkere må sammen med søknad, CV, øvrige søknadspapirer, evt. vitenskapelige arbeider

og en liste over disse også legge fram en utførlig prosjektbeskrivelse (ca. 2-4 sider).

5. Opptak til ph.d.-programmet av egne stipendiater, og av kandidater som ikke søker

Stipendiatstilling ved fakultetet, behandles av Forskningsutvalget.

Ph.d.-forskrift UiT

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT)

Forskningsetiske retningslinjer

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi

Etiske retningslinjer for veiledning - Ethical Guidelines Supervision

Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT Norges arktiske universitet

Ethical guidelines for supervision at UiT the Arctic University of Norway

Retningslinjer forskningsetiske spørsmål - Guidelines Research Ethics

Retningslinjer forskningsetiske spørsmål - Guidelines Research Ethics

Reglement for Programstyret for ph.d.-programmet - Forskningsutvalget (FU) ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av fakultetsstyret 09.10.09, sak JF 56-09. Endret av  fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for  fakultetsstyrer av 28.11.2008.

1. Generelt
   2. Sammensetning
   3. Forskningsutvalgets kompetanse
   4. Møteordning
2. Generelt

Forskningsutvalget ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet.

2. Sammensetning

Forskningsutvalget skal ha følgende sammensetning:

- Tre fast ansatte i vitenskapelig stilling med vararepresentanter

- To doktorgradsstudenter med vararepresentanter

Leder for forskningsutvalget skal være prodekan for forskning. 

Oppnevning gjøres av fakultetsstyret og oppnevningsperioden er to år. Doktorgradsstudentene oppnevnes for ett år av gangen.

3. Forskningsutvalgets kompetanse

Forskningsutvalget har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet. Utvalget skal gi råd og anbefalinger angående forskerutdanningen.

Utvalget skal foreslå de regler og avtaleverk for forskerutdanningen det finner nødvendig, herunder endringer i de gjeldende.

Forskningsutvalget er for øvrig gitt kompetanse i det til enhver tid gjeldende doktorgradsreglement med utfyllende bestemmelser ved Universitetet i Tromsø.

For øvrig behandles de saker som legges frem for det av utvalgets leder, fakultetsstyret eller fakultetsdirektør/dekan.

Forskningsutvalget skal

-     Behandle saker om opptak til ph.d-programmet.
-     Oppnevne veiledere.
-     Forlenge/inndra studierett for doktorgradsstudenter.
-     Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø.
-     Foreta årlig gjennomføring av fremdriftsrapportering.
-     Sikre at doktorgradsstudentene får det opplæringstilbudet de har krav på.
-     Opprette og nedlegge emner.
-     Evaluere, følge opp og iverksette tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen.
-     Godkjenne studiepoeng og opplæringsdelen til ph.d-programmet
-     Gjennomføre evaluering av ph.d.-programmet.
-     Utarbeide en årlig rapport om kvaliteten i programmet.
-     Gi uttalelser i forskningsstrategiske spørsmål.

Delegasjon

-     Enkeltsaker behandles av administrasjonen i henhold til gjeldende rammeverk.
-     Enkeltsaker som krever faglig vurdering behandles av prodekan for forskning.
-     Endelig godkjenning av opplæringsdelen behandles av prodekan for forskning.
-     Større strategiske, kontroversielle og prinsipielle saker behandles av forskningsutvalget. 

4. Møteordning

Forskningsutvalgets leder fastsetter møteplan for ett semester av gangen. Møteplanen skal sendes ut på høring blant medlemmene med rimelig frist til merknader.

Møteinnkalling skal sendes ut senest tre dager før møtet. Saklisten sendes representanter og vararepresentanter. Sekretær skal konferere med fakultetsdirektør og forskningsutvalgets leder før innkallingen blir sendt ut.

I saklisten skal alle nye saker være med. Før den ordinære listen, står eventuelle utsatte saker når de skal legges frem på nytt. Det må stå i saklisten at de er utsatte saker. Første nye saksnummer skal alltid være referatsaker.

Alle saker skal ha et journalnummer og et saksnummer. Forkortelsen som skal benyttes for utvalgets saker er FU.

Saksforelegg skal sendes representantene sammen med innkallingen.

Fakultetsdirektøren peker ut sekretær for utvalget. Det føres vedtaksreferat. Forskningsutvalget kan ikke gi utfyllende regler for egen møteordning som er i strid med lov, ulovfestede møterettslige prinsipper og bestemmelser gitt i dette reglement.

Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT

Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT

The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT

The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT

Retningslinjer for tildeling av vit.ass.-hjelp til doktorgradsstudenter

Forskningsutvalget har innført en støtteordning for tildeling av  vit.ass.-hjelp til doktorgradsstudenter som er i sluttfasen av  doktorgradsarbeidet sitt

Vedtatt av Forskningsutvalget i møte 10. november 2014, sak FU 31-14

1. Denne ordningen gjelder først og fremst for doktorgradsstudenter i sluttfasen av doktorgradsarbeidet.
2. Doktorgradsstudenter kan tildeles inntil 135 timer til vit.ass.-hjelp i sluttfasen av doktorgradsarbeidet. Forskningsutvalget kan vurdere å øke timetallet i særlige tilfeller.
3. Timene tildeles etter konkret søknad til Forskningsutvalget.
4. Timene skal disponeres til korrekturlesing, referansesjekk/arbeid med referanseverktøy, f. eks. EndNote og til språkvask for kandidater som ikke skriver avhandlingen på sitt eget morsmål.
5. Bruk av vit. ass. til andre oppgaver enn det som er nevnt over, må vurderes av Forskningsutvalget i hvert enkelt tilfelle.
6. Bruk av vit. ass. som et HMS-tiltak regnes ikke inn i det totale timetallet i denne ordningen.
7. Dersom språkvask faktureres av firma, utgjør beløpsgrensen det beløp som maksimalt kan utbetales til vit.ass.

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, UiT

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet,UiT

Retningslinjer for prosjektpresentasjon

Retningslinjer for prosjektpresentasjon

Retningslinjer for midtveisevaluering

Retningslinjer for midtveisevaluering

Retningslinjer  for leseseminar

Retningslinjer for leseseminar

Retningslinjer for skrivekurs

Retningslinjer for skrivekurs

Supplementary provisions to the regulations for the degree PhD at UiT - PhD programme in natural and social sciences at the BFE Faculty

Supplementary provisions to the regulations for the degree PhD at UiT - PhD programme in natural and social sciences at the BFE Faculty

Guidelines for distribution of the duty work

Guidelines for distribution of the duty work

Guidelines for the evaluation of candidates for doctoral degrees at UiT

Guidelines for the evaluation of candidates for doctoral degrees at UiT

Regulations for the degree of doctor philosophiae (Dr.philos) at UiT

Regulations for the degree of doctor philosophiae (Dr.philos) at UiT

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

I 2007 ble det vedtatt endringer i Lov om universiteter og høyskoler § 1-5 med virkning fra 1. januar 2008. Nytt sjette ledd lyder slik: "Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov."

Når kan utsatt offentliggjøring skje

Offentliggjøring omfatter alle former for publisering (bøker, tidsskrifter, rapporter) samt offentliggjøring på seminarer og konferanser.

Etter forarbeidene til Lov om universiteter og høyskoler Ot.prp.nr.67 (2006-2007) kan utsatt offentliggjøring bare skje når dette er begrunnet i legitime og saklige behov. Departementet mener at det bør overlates til den enkelte forsker i samråd med styret eller den styret har delegert fullmakt til, å vurdere hva som må anses å være legitimt i den konkrete situasjonen.  Utsettelsen kan bl.a. skje når patentrettslige eller konkurransemessige interesser tilsier det eller av hensyn til et løpende forskningsarbeid.

I forbindelse med bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter ved UiT er det ofte behov for avtale om kortvarig utsettelse av publisering av forskning resultater for å sikre intellektuelle rettigheter gjennom patentering.  Andre legitime hensyn kan også gjøre seg gjeldende.

Hvem kan gi samtykke til utsatt offentliggjøring

 Universitetsstyret har delegert sin myndighet til å gi samtykke til utsatt offentliggjøring til universitetsdirektøren med mulighet til å delegere fullmakten videre til ledelsen ved fakulteter og andre enheter.

I Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø, som ble vedtatt av universitetsstyret 19. november 2009 heter det i punkt 4 siste ledd:

"Både arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å påse at forskerens rett til publisering etter lov om universiteter og høyskoler § 1-5 sjette ledd blir ivaretatt i samarbeidsavtaler med tredjepart, jf. pkt 6 i dette reglementet. Publiseringen kan gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid."

Det forutsettes at forskerens samtykke til utsatt offentliggjøring innhentes i forbindelse med forskernes deltakelse i eksternt finansierte prosjekter der UiT er oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Utsettelsens varighet

Utsettelsesperioden starter på det tidspunkt når forskningsresultatet foreligger og er klar til publisering. Ethvert avvik fra planene om umiddelbar offentliggjøring innebærer utsettelse av offentliggjøring av forskningsresultater.

Erfaring med bidrags- og oppdragsaktiviteter ved UiT viser at seks måneder i de fleste tilfeller er en tilstrekkelig periode for å oppnå rettsbeskyttelse av patenterbare forskningsresultater. Perioden på seks måneder kan dessuten anses for å være et rimelig kompromiss mellom forskerens rettmessige krav om offentliggjøring av resultater av sitt arbeid og samarbeidspartnernes behov for utsettelse av publisering.

Alle involverte parter må imidlertid bestrebe seg på å gjøre utsettelsesperioden så kort som mulig. Utsettelsen av offentliggjøring utover seks måneder skal godkjennes av universitetsstyret.

Retningslinjer for utnevning av æresdoktor (Doctor Honoris Causa) ved UiT Norges Arktiske universitet

Fastsatt av styret for UiT Norges arktiske universitet 9. februar 2017. Arkivref: 2016/9358

1. Styret ved UiT Norges arktiske universitet kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa), jf. Lov om universiteter og høyskoler §3-2, nr. 5. Grunnlaget for slik utnevning skal være enten 

1. a)    betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats,
2. b)    fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen eller
3. c)    kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet.

1. Utnevning av æresdoktorer bør som hovedregel ikke skje oftere enn hvert 3. år, og det bør ikke utnevnes mer enn 1-3 æresdoktorer hver gang. I tillegg kan Styret vedta utnevning av 1-2 æresdoktorer hvert år dersom det finner at en spesiell anledning bør markeres på denne måten. På lang sikt bør man ta hensyn til spredning på fagområder.
2. Fakultetene/TMU/UB og rektoratet kan foreslå æresdoktorer. Rektor kan oppnevne en komité for å vurdere innkomne forslag.
3. Nominasjonene skal inneholde curriculum vitae og opplysninger om vitenskapelige arbeider eller annen innsats som begrunnelse for at vedkommende bør utnevnes til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.
4. Personer som er ansatt ved norsk universitet eller høgskole med rett til å tildele doktorgrad, kan ikke utnevnes til æresdoktor når hovedbegrunnelsen gjelder innsats innen eget fag
5. Tildeling av æresdoktorat finner sted i tilknytning til universitetets årsfest eller tilsvarende begivenhet. Ved denne anledning skal begrunnelsen for tildelingen leses opp, og diplomet overrekkes av rektor eller dennes stedfortreder.
6. Alle sakspapirer i forbindelse med behandlingen av forslag til æresdoktorer skal behandles fortrolig og er unntatt fra offentlighet inntil utnevning har funnet sted.
7. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har saksbehandleransvar.

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler

PhD Proficiency in English

Proficiency in English – PhD-level studies

Førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitet

Førstelektorprogrammet er et karrieretiltak for faglig tilsatte uten førstestillingskompetanse. Formålet med førstelektorprogrammet er å øke antallet førstestillinger ved UiT ved å tilby støtte til undervisere som vil søke opprykk til førstelektor. Målet er at deltakerne får opprykk til førstelektor etter gjennomført programperiode.

Instituttleder avgjør hvem som skal prioriteres som søkere mens førstelektorutvalget gjør opptak til førstelektorprogrammet. De som får opptak får tilbud om 50 % tid til FoU i inntil to år, driftstilskudd på kr 30 000 per i år i programmet, mentorsamtaler og faglige arrangementer relevant for førstelektoropprykk.

Opptakskrav 

Du må være faglig tilsatt i 100 % fast stilling ved UiT, og ha minst ett skriftlig arbeid basert på forsknings-og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid eller pedagogisk utviklingsarbeid du har gjennomført. Det er et krav at du har avlagt mastergrad (eller tilsvarende). Det er ingen utlysning av passer i førstelektorprprogrammet akkurat nå. 

Tilbudet i førstelektorprogrammet

Tiden i førstelektorprogrammet skal brukes til aktiviteter som kvalifiserer til førstelektoropprykk. For å bli førstelektor må man dokumentere samlet minst tre år med forsknings- og utviklingsarbeid, og kunne begrunne sitt faglige/ pedagogiske læringshistorie og forankring (jf. UHRs veiledning til de som skal søke opprykk til førstelektor). I opprykksøknad må FoU-arbeid være skriftlig dokumentert i form av faglige artikler, bøker/ bokkapitler, rapporter, reflesjonsnotater over kunstnerisk utviklingsarbeid. Samtidig som man deltar i førstelektorprogrammet bør man være med en faggruppe/ forskningsgruppe innen sitt fagområde. 

Søknad om opprykk til førstelektor

Når du er ferdig i førstelektorprogrammet forventer vi at du sender inn søknad om opprykk til førstelektor. Denne søknadene leveres til instituttet du er ansatt ved. Ta kontakt med instituttadministrasjonen for informasjon om saksbehandling og eventuelle innleveringsfrister.

Sekretariat
Avdeling for forskning, utdanning og formidling
Gølin Irene Larsen
seniorrådgiver
golin.i.larsen@uit.no

Programledelse
Førstelektorutvalget

Nyttige dokumenter

Søknadsskjema

Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitetet (UiT)

Skriftlig veileder til mentorsamtaler

Digital pedagogisk mappe

Forskrifter, retningslinjer og veiledninger
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT  

UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor

UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent

UHRs veiledning til deg som vil søke om opprykk til førstelektor

Universitetsstyresaker om førstelektorprogrammet ved UiT

S 43-09 Opprettelse av førstelektorprogram

S 58-13 Revisjon av førstelektorprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet