Illustrasjonsbilde
Norsk flaggikon
Norsk versjon

Regulations and policies at UiT The Arctic University of Norway




Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning


Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning


Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om opptak til høyere utdanning


Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om krav til mastergrad


Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler


Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om Studentsamskipnader


Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning


Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT


Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Sist endret: 17.09.2021

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser


Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

Sist endret: 05.10.2021

Retningslinjer for tildeling av domenenavn under uit.no


UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.

Sist endret: 08.11.2023

Retningslinjer for varsling


Retningslinjer for varsling

Notification Guidelines

Sist endret: 10.01.2024

HMS regelverk


Innhold kommer

Sist endret: 08.11.2023

HSE regulations


[Skriv innhold her] Sist endret: 08.11.2023

Regler om klagenemnda ved UiT


Regler om klagenemnda ved UiT

Sist endret: 01.02.2024

Lokale reglement og forskrifter spesifikt tilknyttet gammelt gradssystem


Forskrift for graden cand.jur. og jus grunnfag ved UiT

Vedtatt av universitetsstyret 18.9.97 med hjemmel i delegasjonsvedtak 1.2.91 fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet, jf. Universitetsloven § 46 nr 1. Sist endret 07.11.03 (Sak F 98/03).

1 Cand. jur.-graden, tittel og inndeling
Universitetet tildeler graden candidata/candidatus juris (cand.jur.) som gir rett til tilsvarende tittel. Studiet består av fire avdelinger.
Eksamen ved hver avdeling holdes to ganger om året.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaven på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 2 Første avdeling (grunnfag)
Fagkretsen til første avdeling omfatter emner fra rettskildelæren, grunnleggende formuerett, forvaltningsrett og grunnlaget for rettssystemet.

Ved eksamen gis det to skriftlige oppgaver. Minst en halv dagskal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis to teoretiske oppgaver.

For å kunne ta første avdelings eksamen må studenten ha fått godkjent obligatoriske skriftlige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 3 Andre avdeling
Fagkretsen til andre avdeling omfatter emner fra samlivs- og husmorrett, barnerett, arverett, helse-, trygde- og sosialrett, erstatningsrett og ressursforvaltningsrett.

Ved eksamen gis det tre skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis tre teoretiske oppgaver.

For å kunne ta andre avdelings eksamen må studenten ha bestått eksamen til første avdeling og examen philosophicum 10 studiepoeng og examen facultatum 10 studiepoeng innen oppmeldingsfristen i eksamenssemesteret, samt ha fått godkjent obligatoriske skrifltige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 4 Tredje avdeling
Fagkretsen til tredje avdeling omfatter emner fra formueretten, næringsretten, rettskildelæren og internasjonal privatrett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til tredje avdelings eksamen må studenten ha bestått andre avdeling, samt gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport.

§ 5 Fjerde avdeling
Fagkretsen til fjerde avdeling omfatter emner fra strafferett, rettergang, rettssosiologi, rettskildelære, forvaltningsrett, skatterett, internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og samerett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til fjerde avdelings eksamen må studenten ha bestått tredje avdeling og i den valgfrie delen ha oppnådd minst 30 studiepoeng (10 vekttall).

§ 6 Den valgfrie del
I løpet av studiet må studentene velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at avhandling, praktisk juridisk kurs, utenlandsstudier, spesialfag og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utgjør minst 30 studiepoeng (10 vekttall) alene eller i kombinasjon.

Særavhandlingen må ha et emne som er av juridisk eller delvis juridisk karakter, og være av et omfang tilsvarende 15-30 studiepoeng (5 til 10 vekttall).

Fakultetsstyret bestemmer hvilke spesialfag som skal tilbys, og gir nærmere regler om praktisk juridisk kurs.

Til eksamen i spesialfag gis det en skriftlig prøve som består av et eller flere teoretiske eller praktiske spørsmål. Den skriftlige prøven gis i form av en hjemmeoppgave. I tillegg holdes en muntlig prøve.

Til praktisk juridisk kurs er det obligatorisk deltakelse på undervisningen. Kurset avsluttes med en skriftlig og/eller muntlig prøve. Den skriftlige delen kan være en hjemmeoppgave.

For å kunne melde seg til spesialfag eller praktisk juridisk kurs må studenten ha bestått tredje avdeling.

Fakultetet kan også fastsette om andre enn fakultetets studenter skal kunne ta spesialfag og praktisk juridisk kurs.

Fakultetet må forhåndsgodkjenne utenlandsstudier og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som valgfri del.

§ 7 Fritak m.m. for eksamen eller prøve
Fakultetet kan frita for eksamen eller prøve:

1.

når tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon

2.

på grunnlag av eksamen eller prøve i et velegnet fag utenfor fagkretsen, avlagt ved universitet eller en annen institusjon.

Når det har vært gitt fritak for eksamen eller prøve, fastsettes karakteren for avdelingens eksamen bare på grunnlag av de øvrige prøvene. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har avlagt eksamen i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritaket.

Fakultetet kan fastsette at eksamen, deleksamen eller prøve ved annen institusjon skal inngå som del av cand. jur.-grad og innregnes i karakteren.

§ 8 Fornyet eksamen
Fakultetet fastsetter regler om adgangen til å gå opp til eksamen på nytt.

Det kan kreves vitnemål på grunnlag av de beste resultatene.

§ 9 Karakterfastsettelsen
Vurderingsuttrykket på 1.-4. avdeling er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Eksamensforskriften § 35. Fakultetet fastsetter utfyllende beskrivelse av karakterene.

§ 10 Eksamensvitnemål
Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelings eksamen og for karakteren på avhandling, spesialfag og eventuelle andre prøver.

På vitnemålet for cand. jur.-graden føres opp karakteren for hver av de fire avdelingene. Tittel og karakter på avhandling/eventuelt emne og karakter på spesialfag føres på. Når avhandling er gruppearbeid skal det opplyses.

Når den valgfrie delen består av utenlandsstudier eller praktisk juridisk kurs, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat.

Vitnemål utstedes av fakultetet jf vedtak 07.12.95 i Universitetsstyret, sak S 161/95.

§ 11 Studieplan
Fakultetet fastsetter studieplaner, jf. Kapittel II i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 20.06.02.

§ 12 Utfyllende regler
Nærmere bestemmelser om eksamen og sensur gis av fakultetet med hjemmel i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 2, fastsatt av universitetsstyret 03.04.03.

§ 13 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften blir opphevet med virkning fra 31.12.07.

 

Sist endret: 01.02.2024

Opptak


[Skriv innhold her] Sist endret: 01.10.2021

Studier og eksamen


[Skriv innhold her] Sist endret: 17.09.2021

Ph.d. studiet


Sist endret: 17.09.2021

Produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale


I løpet av de siste årene har det vært en økning i behovet for bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det har også skjedd en del endringer i regelverket. Det er vedtatt ny åndsverklov og personopplysningslov. UiT har også vedtatt Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022 og Digitaliseringsstrategi for UiT.

UiTs ansatte har lang erfaring med å utarbeide digitalt undervisningsmateriale og bruke det i undervisning. På bakgrunn av at mye av det digitale undervisningsmaterialet, herunder forelesningsvideoer, har klart personlig preg, anses dette ikke å være arbeidsresultater som UiT har rett til å overta eller få bruksrett til etter Reglement for sikring og forvaltning av arbeidsresultater.

På grunn av det økte behovet for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier, ble det i 2020 foretatt en gjennomgang av UiTs materiale på området for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det er utarbeidet generelle prinsipper og retningslinjer, der hovedlinjene i tidligere avtalemal og veileder for inngåelse av individuelle avtaler er foreslått videreført. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmaterilale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21. I retningslinjene er det foretatt nødvendige endringer i henhold til nytt regelverk på området.

English

Sist endret: 19.01.2024

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt


Sist endret: 07.11.2023

Etiske retningslinjer for undervisere ved UiT


Sist endret: 07.11.2023

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] Sist endret: 17.09.2021

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT


Sist endret: 30.06.2022

Retningslinjer felles rettighetspolitikk ved norske universitet


Sist endret: 04.11.2021

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter


Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

Sist endret: 17.09.2021

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling


Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

Sist endret: 17.09.2021

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter


Innmelding av idéer/oppfinnelser (DOFI)

Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

   

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

Spørsmål om økonomi - SØKI 

Spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

Sist endret: 09.01.2024

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission


Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC

Sist endret: 17.09.2021

Lokal lønnspolitikk

Vitenskapelige ansatte


 

Norsk versjon:

English version:

 

 

Sist endret: 30.11.2023

Øvrig regelverk


Sist endret: 26.02.2024

Parkering


Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/om/parkering

Sist endret: 22.09.2021

Utleie


For å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, klikk her for mer informasjon (krever innlogging).

Sist endret: 14.02.2022

Hund på bygg


Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.

Sist endret: 17.09.2021

Flagginstruks ved UiT


Flagginstruks ved UiT

Sist endret: 06.02.2024


UiT Norges arktiske universitet er underlagt et sentralt statlig økonomireglement for styring og forvaltning av økonomien ved universitetet. Gjennom virksomhets- og økonomiinstruksen har Kunnskapsdepartementet presisert hva som er universitetsstyrets ansvar og myndighet. Rektor har videre fått delegert myndighet på økonomiområdet fra universitetsstyret gjennom Instruks for økonomistyring ved UiT – Del I.

Det er organisasjons- og økonomidirektøren som har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av lokale retningslinjer innenfor økonomiområdet. Retningslinjer kan bare fastsettes på nivå 1, og er felles for hele universitetet. Fakulteter og underliggende enheter kan imidlertid utarbeide egne rutiner på områder der felles rutiner ikke foreligger. Dette følger av Retningslinje for dokumentstyring ved UiT.

Økonomi


Formålet med økonomiregelverket er å sikre at statlige midler blir brukt og inntekter oppnådd i samsvar med vedtakene og forutsetningene til Stortinget, at fastsatte mål og resultatkrav blir oppnådd, at statlige midler blir brukt effektivt og at statens materielle verdier blir forvaltet på en forsvarlig måte.

Sist endret: 15.11.2023

Innkjøp


Regelverket oppstiller visse rammer for hvordan en anskaffelsesprosess skal gjennomføres.
På denne siden finner du lenker til anskaffelsesregelverket, samt retningslinjer og veiledere som beskriver hvordan regelverket skal praktiseres ved universitetet.

Sist endret: 08.11.2023


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær ved ILP


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær finner du her

Sist endret: 07.09.2022

Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk


Det er krav om politiattest ved opptak til studier der
studentene kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, pasienter,
klienter eller andre som del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring.

 

Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.

Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).

Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Førskolelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning 
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.- 7. trinn
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.- 10. trinn
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, språk og samfunnsfag
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, realfag
  • Praktisk pedagogisk utdanning- PPU, heltid og deltid
  • Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere -PPU-Y deltid
  • Mastergradsprogram i logopedi
  • Mastergradsprogram i spesialpedagogikk
  • Bachelorprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk (kull før 2017)
  • Bachelorprogram i spesialpedagogikk (kull fra og med 2017)
  • Andre studenter som gjennom sin utdanning har kontakt med barnehagebarn, elever eller pasienter/klienter.

Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak.  Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.

 

Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

 

En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

 

Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.

 

Skikkethetsvurdering

Sist endret: 15.12.2021

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP


Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

Sist endret: 20.09.2022

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP


Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk.Gjeldende fra 1.11.2021

Sist endret: 05.11.2021

Utfyllande reglar for ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap


Fastsett av: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning med heimel i forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (arkivref. 2022/4015-13).
Gjeldande frå: 15.06.2023 (arkivref.: 2023/3157-2).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. 09.12.2021 (arkivref.: 2021/4460-2).

Kapittel I. Allmenne føresegner

Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande reglane gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet, om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet. Forskrift om studier og eksamener ved UiT gjeld for emne i opplæringsdelen av doktorgradsstudiet.

Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 4(3))

Som ledd i å førebu doktorgradskandidaten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst ein gong i opptaksperioden.

Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)

HSL-fakultetet er administrativt ansvarleg for studieprogrammet. Ansvaret er delegert til ph.d.-utvalet som er programstyret for ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for HSL-fakultetet.

For (opptaksregulerte) fagspesifikke ph.d.-emne innan teori og metode/faglege posisjonar og tilnærmingar som institutta/sentra eig, er det administrative ansvaret for behandling av opptak til emna delegert til institutta/sentra, og blir ikkje behandla i ph.d.-utvalet, jf. reglement for fakultetet.

 

Kapittel II. Opptak

Opptakskrav (jf. forskrifta § 8)

For å bli tatt opp er det krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrerte 5-årige mastergradar på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. Mastergraden må innehalde eit større skriftlig arbeid (masteroppgåve)1

Unntaksvis kan det takast opp kandidatar med karaktersnitt på C (minimum 3,0 når karaktersnitt er omrekna til tall og desimal) på mastergraden (eller tilsvarande karakter etter andre karaktersystem). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden der søkar er eine- eller hovudforfattar. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er antatte eller publiserte referee-artiklar, publiserte faglege arbeid og faglege rapportar og utgreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Søkarar med utanlandsk høgare utdanning skal vurderast i tråd med  lov om universiteter og høyskoler (uhl.) § 3-5 (3).

Dersom det er lenge siden mastergraden vart avlagt og til søknad om opptak til ph.d.-studiar vert fremma (10 år eller meir), bør søkjar vise til eigen interesse for forskning med dokumentasjon av antatte eller publiserte vitskapelege/faglege arbeid utover mastergraden.

Det er doktorgradsprosjektet sin faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/senteret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Det vert likevel stilt krav til søkjar om å ha fagleg relevant grunnutdanning for ph.d.-prosjketet og at prosjektet fell innanfor eit eller fleire av fagområda for forskningsgrupper/faggrupper ved fakultetet.

Note 1: Fortrinnsvis masteroppgåve på minimum 30 stp. i 2-årige mastergradar (120 stp.), og 20 stp. oppgåve i 5-årige mastergradar (300 stp.), jf. krava til omfang på masteroppgåva i forskrift om studier og eksamener ved UiT.

Søknaden (jf. forskrifta § 9)

Når ein søker på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, blir ein samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, det vil seie søkarar med finansiering av studiet gjennom tilsetting eller tilskot hos ekstern part, vil det bli stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som stadfestar tillating til dette må leggast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er normalt 1. april og 1. oktober. Unntaksvist tas det imot søknadar utanom desse fristane etter nærare avtale med fakultetet. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende av fakultetet jamfør forskrifta § 18-1, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

Vedtak om opptak (jf. forskrifta § 10)

Opptak av eigne stipendiatar ved fakultetet:

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for kandidatar som blir tilsette som stipendiatar ved fakultetet og har mandat til å gjere vedtak om foreløpig opptak til ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap. Kandidaten skal etter tilsetting vidareutvikle prosjektbeskrivinga og prosjektplanar i samråd med sin(e) rettleiar(ar) slik at dei held god vitskapleg kvalitet og kan godkjennast for eit endeleg opptak i ph.d.-utvalet.

Dersom det er fleire søkarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkarar vurdert etter unntaksreglane, må det grunngjevast særskild i vurderinga.

Opptak av stipendiatar tilsette ved andre einingar ved UiT:

For søkarar som blir tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet er det ph.d.-utvalet ved fakultetet som gjer opptak.

Opptak av søkarar med finansiering av studiet gjennom tilsetting hos ekstern part, eller tilskot frå andre:

For søkar om studieplass som ikkje har doktorgradsstipend ved UiT, men kan dokumentere finansiering av forskarutdanninga frå ekstern part, tar fakultetet imot opptakssøknad jamfør fakultetet sine reglar til forskrift § 9.

Den faglege vurderinga av opptakssøknaden skal gjennomførast av to sakkunnige etter forslag frå  institutta/sentera. Dei sakkunnige skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innan fagfeltet og vere aktive på fagfeltet sitt. Minst ein av dei sakkunnige skal ha  erfaring med arbeid på ph.d.-nivå. Basert på  rapporten frå dei sakkunnige skal institutta/sentra ta nærare stilling til om søkaren skal innstillast for opptak. Dei skal vurdere søkaren sitt forskingsprosjekt sett i samanheng med forskingsaktivitet og -strategiar på eiga eining, og intern rettleiingskompetanse. Dersom opptak blir anbefalt, skal instituttet/senteret gjennomføre intervju med søkaren som ledd i prosessen med å vurdere han/ho for opptak til programmet. Ein rapport frå intervjuet skal følge med vurderinga av opptakssøknaden. Ved anbefaling av opptak skal instituttet/senteret foreslå minst to rettleiarar, og opplyse om fordeling av rettleiingsressursen (240 timar). Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

Eit vilkår for opptak er at søkar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

Doktorgradsavtalen (jf. forskrifta § 11)

UiT følger Universitets- og høgskolerådet (UHR) sine anbefalingar om felles praksis for kostnadsberekning for rettleiing og opphald ved gradgivande institusjonar for doktorgradskandidatar med ekstern arbeidsgivar eller tilskott frå andre. For kandidatar med finansiering av studiet frå, tilsetting hos eller andre tilskot frå ein ekstern part skal det derfor i avtalen mellom fakultetet, ekstern part, og kandidaten (del C av opptaksavtalen) avtalast betaling for indirekte kostnader for 12 månaders opphald ved fakultetet, og betaling for halvparten av timeressursen for rettleiing som tilsette ved UiT stiller med. Det kan også krevjast betaling for eventuelle leigestadkostnader og anna betaling.

Opptak til enkeltemne på doktorgradsnivå (jf. forskrifta § 12)

Søkarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. 

Kategoriar for opptak til ph.d.-emne (8000-emne):

  • - kategori 1: doktorgradskandidatar med opptak til eit av UiT sine ph.d.-program
  • - kategori 2: doktorgradskandidatar frå andre universitet
  • - kategori 3: personar med minimum mastergrad eller tilsvarande grad på same nivå og som ikkje er tatt opp til doktorgradsstudium
  • - kategori 4: forskarlinjestudentar ved UiT og ved andre universitet

Dersom det er fleire kvalifiserte søkarar enn det er plassar på eit emne, skal dei prioriterast i rekkefølga kategori 1–4, med mindre emnet er lyst ut med ei anna prioritering.

Kapittel III. Gjennomføring

Studierett (jf. forskrifta § 13)

Dersom studieretten er utvida utover den fastsette avtaleperioden ,jamfør  § 13 (1) eller (3), og kandidaten ikkje vil klare å  levere avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månader for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar) og må sendast inn før studieretten løper ut.

Doktorgradskandidatar kan søke permisjonar ut over § 13 (7) i forskrifta for ph.d.-gradane (og § 49 i forskrift om studier og eksamener ved UiT). Stipendiatar er også omfatta av reglane for permisjonar § 2-3 i nasjonal forskrift om ansettelsesvilkår for tilsetting i stillingar som postdoktor, stipendiat, vitskapleg assistent og spesialistkandidat. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

Opplæringsdelen - formål og innhald (jf. forskriftas § 14)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka blir godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna vert arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar blir gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-kandidaten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-kandidaten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

  • vitskapsteori og forskingsetikk (totalt 10 studiepoeng)
  • formidling (3-5 studiepoeng)
  • fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar. Generiske emne på inntil 2 studiepoeng (15-17 studiepoeng)

Krav til dokumentasjon for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjend inn i opplæringsdelen:

  • lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng blir vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
  • godkjend deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

Krav til dokumentasjon for å få spesialpensum godkjent som ph.d.-emne med studiepoeng og innpassa i opplæringsdelen:

Dersom tilbodet av fagspesifikke ph.d.-emne og forskarkurs innan relevant teori/metode/faglege tilnærmingar og posisjonar for kandidaten sitt ph.d.-prosjekt er lite, kan det leggast opp eit spesialpensum. For å få godkjend spesialpensumet med 5 studiepoeng må instituttet/senteret i samråd med rettleiar utarbeide ei emnebeskriving, legge opp vitskapeleg faglitteratur og arrangere arbeidskrav/prøve(r) (skriftlege eller munnlege) med eit omfang på 150 arbeidstimar for kandidaten. Til søknad om godkjenning av spesialpensum skal kandidaten legge ved følgande dokumentasjon: emnebeskriving, litteraturliste over lese pensum (150–500 sider), og kopi av gjennomført arbeidskrav og prøva(r).

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

  • Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at foredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.
  • Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og kandidaten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
  • Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og kandidaten må ha hatt eit framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
  • Dokumentasjon på deltaking og innlegg på konferansen må leggast ved søknaden, for eksempel i form av deltakarliste og konferanseprogram. Kandidaten sitt innlegg på konferansen må dokumenterast i form av eit tekstmanus eller tilsvarande. 
  • Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, blir ikkje godkjend.
  • Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjend i opplæringsdelen.

  

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvarar 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at kandidaten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som for eksempel å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til kandiaten sin samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng fordi det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

Følgande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

  • emnet blir arrangert over minimum to heile dagar.
  • undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det blir oppmoda til å aktivisere kandidatane, men omfattande studentarbeid i emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
  • eksamensforma bør gi kandidaten øving i sjangrar som ofte blir nytta innan forsking og formidling i faget. Eksempel kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhald i emnet.
  • lengda på eksamenen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
  • litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
  • fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

Institutta/sentera blir ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne  som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester) til fakultetet.

Oppnemning av rettleiar (jf. forskrifta § 15-1)

Rettleiarane skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innan fagfeltet og vere aktive på fagfeltet sitt. ‘Tilsvarande kompetanse’ menas i denne samanhengen som ‘likeverdig vitskapeleg kompetanse’. Dosent og førstelektor har eigne kompetansekrav med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid og reknast ikkje for å ha likeverdig vitskapeleg kompetanse og same føresetnad til å rettleie doktorgradskandidatar som det førsteamanuensis og professor har. Dosent og førstelektor utan doktorgrad kan difor ikkje oppnemnast som rettleiarar for doktorgradskandidatar.

Hovudrettleiaren skal ha erfaring frå eller opplæring som rettleiar for doktorgradskandidatar. Begge rettleiarane skal gjennomføre obligatorisk kurs i forskingsrettleiing om dei ikkje har slikt kurs frå tidlegare, eller dersom det er meir enn 10 år sidan slikt kurs blei gjennomført.

I samband med søknad om opptak kan søkaren sjøv føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som oppnemner rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for kandidaten sitt ph.d.-prosjekt anten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per doktorgradskandidat, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein kandidat ønsker å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger skal det saman med søknaden ligg føre ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

Framdriftsrapportering (jf. forskrifta § 16)

Doktorgradskandidatar og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Kandidaten kan, men er ikkje pliktig til å levere framdriftsrapport det året han/ho får midtvegsevaluering.

Med utgangspunkt i framdriftsrapporten (og rapportar frå midtvegsevalueringa) skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med kandidaten. Instituttet lagar ein instituttrapport som blir behandla i ph.d.-utvalet.

Midtvegsevaluering (jf. forskrifta § 17)

HSL-fakultetet skal ha ein felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Gjennomføring av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle doktorgradskandidatar med opptak til ph.d.-programmet og må vere godkjend før kandidaten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa bør gjennomførast i 3. semester for kandidatar på 3-årige opptaksavtalar og i  4. semester for kandidatar på 4-årig opptaksavtaler, og skal vere gjennomført seinast innan to år ut i kandidatens studieløp.

Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepåle i studieløpet og skal fastsettast i prosjektplanen til avtalen for ph.d.-studiet. Tidspunktet skal ikkje vere tilpassa studentens progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetting. Ut over dette er det ikkje mogleg å utsette midtvegsevalueringa.

I det skriftlege underlaget for evalueringa skal det inngå tekstutkast til doktoravhandlinga; kopi av opptaksavtalen, prosjektbeskriving og prosjektets planar (frå opptakstidspunktet), oppdatert databehandlingsplan, og anna materiale. Midtvegsevalueringa skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid og gi kandidaten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som kandidaten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Databehandlingsplanen skal vere eitt av momenta i evalueringa. Komiteen skal bestå av minst to medlemer. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til kandidatens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø. Rettleiar kan ikkje vere medlem av komiteen.

Dersom konklusjonen er forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, skal instituttet sette i verk tiltak for å bøte på situasjonen. Dersom konklusjonen etter midtvegsevalueringa er at prosjektet ikkje vil kunne gjennomførast i løpet av gjenståande periode med finansiering for studiet, skal fakultetet varslast og vurdere saka i tråd med forskriftas § 22-2.

Det er valfritt for institutta/sentera om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, for eksempel ei sluttevaluering.

Nærmare om krava til avhandlinga (jf. forskrifta § 18-1)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Doktorgradskandidaten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av eit samandrag (ei 'kappe') og minst tre artiklar av vanleg størrelse. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider og skal vere utforma av kandidaten åleine. 

Når artiklar i ei artikkelsamling har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar. Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som er kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal kandidaten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som er lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlinga sitt bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. 

Avhandlinga skal følge forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane leggast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom kandidaten ønsker å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 8. Avhandlinga skal innehalde eit samandrag på både norsk og engelsk. forskrifta § 9.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film, audiovisuelt materiale eller anna medium. Slikt materiale kan vere vedlegg/appendiks til avhandlinga. Det må gjerast tydeleg korleis materialet skal bli sett i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga, kan det vere utdjupa i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

Ein vitskapeleg antropologisk film kan reknast som sidestilt med vitskapeleg artikkel og erstatte ein av dei tre artiklane i artikkelsamling etter gitte kriterium:

- filmen er fagfellevurdert og antatt for, eller publisert i, godkjend publiseringskanal

- filmen har oppført forfattar- og institusjonstilknyting

- filmen er registrert og rapportert i Cristin som 'vitskapleg artikkel' og ikkje film

Det må gjerast tydeleg i samandraget ('kappa') korleis filmen skal er sett i samanheng med dei andre delane av avhandlinga.

Offentleggjering og tilgjengeligheit (jf. forskrifta § 19)

Avhandlinga skal vere offentleg tilgjengeleg i UiTs opne vitearkiv Munin seinast to veker før disputasdato.

Kapittel IV. Fullføring

Innlevering (jf. forskrifta § 23)

Hovudrettleiar skal melde frå om at ei innlevering snart er venta til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månader før planlagt innleveringstidspunkt.

Kandidaten sin søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs ope vitearkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggast ved eit kortfatta samandrag på både norsk og engelsk. Avhandlinga blir sendt elektronisk til komitéen. Dersom avhandlinga blir godkjend til disputas, skal 37 eksemplar av avhandlinga trykkast opp. Seks eksemplar skal takast av til Nasjonalbiblioteket, universitetets utlånsavdeling mfl., mens resten skal leggast ut til publikum på prøveforelesinga og disputasen.

Oppnemning av bedømmingskomité (jf. forskrifta § 24)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet foreta oppnemning av ein sakkunnig komité på minst tre medlemer etter krav i § 24. Gjeldande institutt/senter grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vere oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

Bedømmingskomiteens innstilling (jf. forskrifta § 26)

Komiteen bør levere innstillinga snarast råd; helst innan to månader etter mottatt avhandling.

Fakultetet si behandling av innstillinga (jf. forskrifta § 26-1)

I tilfelle der komiteen har tilrådd  at kandidaten skal få høve til mindre omarbeiding av avhandlinga før endeleg innstilling (§ 26-1 (3) og (4)), og fakultetet tar tilrådinga til følge (§ 26-1 (5)), fastset fakultetet ein frist innanfor 3 månadar, rekna frå vedtaksdato. Slik omarbeiding er å rekne for del av kandidatens første eksamensforsøk. Dersom kandidaten ikkje leverer avhandlinga innan oppgitt frist, eller trekker seg frå eksamensforsøket, blir avhandlinga rekna som underkjend. Kandidaten får då levere avhandlinga inn til ny vurdering ein gong (andre gongs eksamensforsøk), og tidlegast seks månader rekna frå vedtaksdato (i saka med komiteen si innstilling om mindre omarbeidingar).

Prøveførelesing for ph.d.-graden (jf. forskrifta § 27)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

Punkt 35. Forsvar av doktorgradsarbeidet (Disputas) (jf. forskrifta § 28)

Disputasen blir leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa, for vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer kandidaten greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktoranden sin presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjonen er inntil 1½ time. Andreopponent avsluttar disputasen. Lengda på diskusjonen er inntil 1 time.

 

 

Sist endret: 05.09.2023

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)


 

Supplementary regulations for the degrees of Philosophiae Doctor (PhD) PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

Adopted by                        The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and   Education

Pursuant to                        Regulations for the degrees of Philosophiae Doctor (PhD) and Philosophiae Doctor (PhD) degree in artistic research and development– at UiT – The Arctic University of Norway

Applies from                      Prevailing regulation invoked 15 June 2023 (ePh.ref. 2023/3157-2)

Replaces                              PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary   regulations for the degree of PhD dated 9 December 2021 (ePh.ref. 2021/4460-2)

 

Chapter I General regulations

Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) and Philosophiae Doctor (PhD) degree in artistic research and development at UiT - The Arctic University of Norway, pertaining to admission, implementation and completion of athe PhD degree at the HSL Faculty. Regulations for studies and examinations at UiT apply to courses in the training component of the doctoral study.

Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 4 (3) of the Regulations)

As part of preparing the doctoral candidate for a professional career in or outside academia, the faculty will offer a seminar with a focus on career guidance at least once during the admission period.

Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT - The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

The HSL faculty is administratively responsible for the study programme. The responsibility is delegated to the PhD Committee, which is the programme board for the PhD Programme  in Humanities and Social Sciences. The mandate and tasks for the PhD Committee are laid down in the regulations for the HSL faculty.

For (admission-regulated) subject-specific PhD courses within theory and methodology/academic positions and approaches owned by the departments/centres, the administrative responsibility for processing admission to the subject is delegated to the departments/centres, and is not processed by the PhD Committee, cf. regulations for the faculty.

 

Chapter II Admission

Admission requirements (cf. Section 8 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to integrated five-year master’s degrees of 300 ECTS points, in which all courses are to be included in the grade-point average. The master's degree must contain a major written piece of work (master's thesis).[1]

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (minimum 3.0 when grade point average is converted to numbers and decimals) on their master’s degree (or equivalent grade according to other grading systems). The candidates must also document scientific work beyond their master’s degree, where they have been the sole or principal author. Examples of what may qualify as scientific works are accepted or published peer-reviewed articles, published academic works and academic reports and studies (blogs, feature articles, reader’s posts and other academic dissemination works do not count in this context as scientific work).

Applicants with foreign higher education must be assessed in accordance with Section 3-5 (3) of the Act relating to Universities and University Colleges.

If it has been a long time since the master's degree was completed and an application for admission is being submitted (10 years or more), the applicant should show his/her interest in research through documentation of assumed or published scientific/academic work in addition to their master's degree.

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a master’s degree in a discipline at this department or not. Applicants are nevertheless required to have a academically relevant basic education for the PhD project, and that the project falls within one or more of the subject areas for research groups / subject groups at the faculty.

The Application (cf. Section 9 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral research fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral research fellow position at UiT - The Arctic University of Norway, i.e. applicants with funding through recruitment or grants from an external party, are required to arrange a workplace in a relevant research community at the faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this must be enclosed with the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral research fellow position are normally April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

Admissions decision (cf. Section 10 of the PhD regulations)

Admission of PhD candidates employed at the faculty

The appointments committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the admissions committee for PhD candidates that are employed as doctoral research fellows at the faculty and has a mandate to make decisions on provisional admission to the PhD programme in humanities and social sciences. After appointment, the candidate must further develop the project description and project plans in consultation with his/her academic supervisor(s) so that they maintain good scientific quality and can be approved for final admission by the PhD committee.

If there are several applicants for a doctoral research fellowship and the committee recommends one or more applicants according to the exception rules, reasons must be given separately in the assessment.

Admission of PhD candidates employed at other units at UiT:

For applicants who are employed as doctoral research fellows at other units at the university, the PhD committee at the faculty makes admissions.

Admission of applicants with funding for the study through employment with an external party, or subsidies from others:

For applicants who do not have a doctoral research fellowship at UiT but can document funding of the doctoral education from an external party, the faculty accepts admission applications in accordance with point 9.

The academic assessment of the admission application must be carried out by two experts proposed by the department/centre. The experts must have a PhD or equivalent qualifications and be active in their field. At least one of the experts must have experience of work at PhD level. Based on the report from the experts, the department/centre must take a closer look at whether the applicant should be accepted for admission. They must assess the applicant's research project in relation to research activity and strategies at their own unit, and internal supervisory expertise. If admission is recommended, the department/centre must conduct an interview with the applicant as part of the process of assessing him/her for admission to the programme. A report from the interview must accompany the assessment of the admission application. When recommending admission, the department/centre must propose at least two academic supervisors and inform about the distribution of the supervisory resource (240 hours). Following a recommendation from the relevant unit, the PhD committee at the faculty makes the final decision on admission.

A requirement for admission is that the applicant must have a workplace in a relevant academic environment at the faculty for a total of 12 months during the admission period.

PhD agreement (cf. Section 11 of the Regulations)

UiT follows Universities Norway’s (UHR) recommendations on common practice for calculating costs for academic supervision and residence at degree-granting institutions for doctoral candidates with external employers or grants from others. For candidates with funding for the study from employment with or other grants from an external party, payment for indirect costs for 12 months' stay at the faculty must therefore be agreed in the contract between the faculty, the external party, and the candidate (part C of the admission contract) for half of the hourly resource for academic supervision provided by employees at UiT. Payment may also be required for any rental costs and other payments.

Admission to courses in the training component (cf. Section 12 of the Regulations)

Applicants with an experience-based master’s degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses.

Categories for admission to PhD course (8000 course):

- category 1: doctoral candidates with admission to one of UiT's PhD programmes

- category 2: doctoral candidates from other universities

- category 3: persons with a master's degree or an equivalent degree at the same level and who have not been admitted to doctoral studies

- category 4: research students at UiT and at other universities

If there are more qualified applicants than there are places on a course, they must be prioritised in the order of categories 1–4, unless the course is announced with a different priority.

Chapter III. Implementation

Contract period (cf. Section 13 of the Regulations)

If admission to a course or specific programme of study is extended beyond the contract period, according to Section 13 (1) or (3), and the candidate is not able to submit the thesis before this period of admission expires, an application can be made to further extend admission for a limited period of up to 6 months in order to complete the project. The application must be sent to the faculty and must contain a reason for the delay and a plan for completing the programme. Such an application must be prepared in collaboration with the academic supervisor(s) and must be submitted before the termination of admission.

Doctoral candidates can apply for leaves of absence beyond Section 13 (7) of the regulations for PhD degrees (and Section 49 of the regulations on studies and examinations at UiT). Doctoral research fellows are also covered by the rules for leaves of absence cf. Section 2-3 of the national regulations on employment conditions for appointment to positions of postdoctoral research fellow, research fellow, research assistant, and resident. The application must be sent to the faculty and must contain a reason for the leave of absence and a plan for the impact this has on the study.

The training component (cf. Section 14 of the Regulations)

The faculty has the formal responsibility for the training component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee. 

The faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the training component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD candidates may attend PhD courses organised by the faculty or other faculties/institutions.  The PhD candidates are encouraged to attend courses organised by national research schools at other institutions. The training component should be completed at an early stage in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters, and must be approved by the faculty before the termination of admission.

The training component must be approved by the PhD Committee before the thesis can be submitted for evaluation.

The training component includes the following components:

  • Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
  • Dissemination. A total of 3 - 5 credits.
  • Subject specific theory and methodology/academic approaches and perspectives. The elective courses, a total of 15-17 credits, may include a generic subject course of 2 credits.

Documentation requirements in order to get the training component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the training component:

  • local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score.
  • approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation requirements in order to have the specialised syllabus approved as a PhD subject with credits and incorporated into the training component:

If the provision of subject-specific PhD courses and research courses within relevant theory/method/academic approaches and positions for the candidate's PhD project is lacking, a specialised syllabus can be set up. In order to get this approved with 5 ECTS, the department/centre must, in consultation with the academic supervisor, prepare a course description, publish scientific literature and arrange coursework /test(s) (written or oral) with a scope of 150 working hours for the candidate. The candidate must attach the following documentation to the application for approval of the specialised syllabus: course description, syllabus reading list (150–500 pages), and a copy of completed coursework and test(s).

Documentation requirements in order for conference participation to be awarded credits:

  • The conference should be of scientific or academic character, i.e., the topic of the conference should be scientific and the spreakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the training component for which the credits are to be given; subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives.
  • Model 1: To obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the candidate must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload must be 90 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 hours of work.
  • Model 2: To obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the candidate must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload must be 150 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
  • The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by a list of participants and the conference programme. The candidate's conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
  • Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved.
  • Only one conference participation can be approved as part of the training component.

Creation and registration of PhD courses

One credit is equivalent to 25-30 working hours. For each course, an assessment should be made of the candidate’s assumed workload for the various course components: reading of syllabus, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the candidate. Furthermore, is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in the category “subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives”.

The following requirements must be met for a 5 credit PhD course to be approved:

  • The course should last for at least two days.
  • The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
  • The form of examination should ideally give the candidate the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field. Examples are scientific papers, review papers, book reviews, commentaries, blog posts, reflection logs. It is important that the form of examination is adjusted to the course content and genre.
  • The length of the examination will vary depending on genre, however, articles should normally be approximately 15 pages/6000 words.
  • The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if specific grounds are given.
  • As a minimum, the academic coordinator must hold a position which entails doctoral competence or equivalent.

Once a year, the departments/centres will be invited by the faculty to register their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

Academic supervision (cf. Section 15-1 of the Regulations)

The academic supervisors must have a doctorate or equivalent competence in their field and be active researchers in their field. 'Equivalent competence' is meant in this context as 'equivalent academic competence'. Docent and senior lecturer have their own competence requirements with an emphasis on pedagogical development work and are not considered to have equivalent academic competence and the same qualifications to guide doctoral candidates as associate professors and professors have. Docents and senior lecturers without a doctorate cannot therefore be appointed as academic supervisors for doctoral candidates.

The main academic supervisor must have experience from or training as an academic supervisor for doctoral candidates. Both academic supervisors must complete a compulsory course in research supervision if they have not already taken such a course, or if it has been more than 10 years since such a course was completed.

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD committee at the faculty appoints academic supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the faculty. The tutoring resource is 240 hours per candidate; this resource should be divided between the academic supervisors in accordance with their agreement.

PhD candidates who wish to change their academic supervisor(s) should apply and give grounds to the department and/or the PhD committee. In the event of a PhD student wishing to change academic supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

Progression report (cf. Section 16 of the Regulations)

Doctoral candidates and academic supervisors must submit a progress report every year. The candidate can, but is not obligated to, submit a progress report in the year he/she receives the mid-term evaluation.

Based on the progress report (and reports from the mid-term evaluation), the department must conduct an annual research interview with the candidate. The department prepares a departmental report which is processed by the PhD committee.

Mid-term evaluation (cf. Section 17 of the regulations)

The HSL faculty must have a common routine for carrying out mid-term evaluations for each PhD candidate. Implementation of the mid-term evaluation must be organized by the department/centre. Mid-term evaluation is a mandatory coursework requirement for all doctoral candidates with admission to the PhD programme and must be approved before the candidate can take the final exam (trial lecture and public defence). The mid-term evaluation should be carried out in the 3rd semester for candidates on 3-year admission agreements, and in the 4th semester for candidates on 4-year admission agreements, and must be carried out no later than two years into the candidate's course of study.

The mid-term evaluation is a mandatory milestone in the course of study and must be determined in the project plan of the agreement for the PhD study. The date of the evaluation must not be adapted to the student's progression unless special circumstances (illness, leave) dictate postponement. In addition to this, it is not possible to postpone the mid-term evaluation.

The written basis for the evaluation must include a text draft for the doctoral thesis; copy of the PhD agreement, project description and project plans (from the time of admission), updated data management plan, and other material. The mid-term evaluation must address the progress of the PhD study with a view to completion within the stipulated time and provide the candidate (and academic supervisors) with constructive professional feedback on submitted material that the candidate can use in further doctoral work. The data management plan must be one of the points in the evaluation. The committee must consist of at least two members. At least one member should be unaffiliated with the candidate's department/centre or nearest academic environment. The academic supervisor cannot be a member of the committee.

If the conclusion of the mid-term evaluation is delayed study progression, the department must implement measures to remedy the situation. If the conclusion after the mid-term evaluation is that the project will not be able to be carried out during the remaining period of funding for the study, the faculty must be notified and assess the matter in accordance with Section 22-2 of the Regulations.

It is optional for the department/centre if they also want to offer a final evaluation, for example.

More about the requirements for the doctoral thesis (cf. Section 18-1 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD candidate should be the sole author of the thesis.

A collection of articles must contain a summary article and at least three articles of normal size. The length of such a summary article should normally be between 40 and 80 pages, and the candidate must be the sole author of it. Co-authored articles may provide a reason to increase the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD candidate should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This must also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as being academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sámi. If the candidate wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 8. The thesis must contain a summary in both Norwegian and English. Section 9 of the regulations.

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film, audio-visual or other medium material. Such material can be an attachment/appendix to the thesis. It must be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

A scientific, anthropological film can be considered equivalent to a scientific article and replace one of the three articles in the collection of articles according to given criteria:

- the film has been peer-reviewed and considered for, or published in, an approved publishing channel

- the film has listed authors and departmental affiliation

- the film is registered and reported in Cristin as a 'scientific article' and not a film.

In the introductory chapter ('kappa'), the PhD candidate must clarify how the film should be viewed in the context of the other part of the thesis.

Publication and availability (cf. Section 19 of the Regulations)

The thesis must be publicly available in UiT's open research archive Munin no later than two weeks before the public defence date.

 

Chapter IV Completion

Submission (cf. Section 23 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then submitted to the assessment committee. If the dissertation is found worthy of public defence, 37 copies of the thesis will be printed. Six copies are to be taken to the National Library of Norway, the University Library etc., while the rest are to be made available to the public at the trial lecture and the public defence.

Appointment of the assessment committee (cf. Section 24 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert assessment committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 24. The relevant department/centre proposes the composition of the committee. The assessment committee should be appointed before the thesis is submitted for assessment.

The committee’s recommendation (cf. Section 26 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, within two months after they receive the PhD thesis for assessment.

The faculty’s processing of the committee report (cf. Section 26-1 of the Regulations)

In cases where the committee has recommended that the candidate should be given the opportunity to perform minor revisions to the thesis before final submission (§ 26-1 (3) and (4)), and the faculty accepts the recommendation (§ 26-1 (5)), the faculty determines a deadline within 3 months, calculated from the date of decision. Such revision is to be counted as part of the candidate's first examination attempt. If the candidate does not submit the thesis within the stated deadline, or withdraws from the examination attempt, the thesis will be considered failed. The candidate may then submit the thesis for reassessment once (second examination attempt), and at the earliest six months from the decision date (in the case of the committee's recommendation on minor revisions).

Trial lecture for the PhD degree (cf. Section 27 of the Regulations)

The candidate must hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the public defence should normally take place on the same day.

Public defence of the doctoral thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

The public defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the public defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and assessment of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be 90 minutes at most. The second opponent concludes the public defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

 

 

 

 

    

[1] Preferably a master's thesis of a minimum of 30 ECTS in 2-year master's degrees (120 credits) and 20 ECTS thesis in 5-year master's degrees (300 ECTS), cf. the requirement for the scope of the master's thesis in the Regulations for studies and examinations at UiT.

 

Sist endret: 03.11.2023

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora


Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi | Forskningsetikk

Sist endret: 03.11.2023

Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities 


Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities | Forskningsetikk

Sist endret: 03.11.2023

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet


UTFYLLENDE REGLER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET

Fastsatt av:

Fakultetsstyret for HSL-fakultetet

Dato:

09.12.2021

Ansvarlig enhet:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Erstatter:

Utfyllende retningslinjer for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet 18.3.2013 (arkivref.: 2013/824)

 

Tidligere regelverk:

Utfyllende bestemmelser for stipendiaters pliktarbeid ved Det humanistiske fakultet fra 1.1.1998.

Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet fra november 1995, justert 22.11.1999 og 2.4.2001.

Arkivref.:

2021/4644

 

Hjemler/referanser:

Retningslinjer for stipendiatar sine arbeidsoppgåver ved Universitetet i Tromsø

Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat

Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

1. Generelt

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet er veiledende og gjelder for 1) universitetsstipendiater, og for 2) stipendiater med ekstern finansiering der universitetet er arbeidsgiver og stipendiaten er tilsatt ved HSL-fakultetets institutter/sentre med finansiering av et fjerde år[1].

Åremålsperioden for nevnte stipendiatstillinger er fire år med 25 % pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning Pliktarbeidet tilsvarer et arbeidsår for arbeidstakere i staten og utgjør 1695 arbeidstimer med 37,5 timer netto per uke, med ferier og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for statstjenestemenn.

Permisjon fra del av stipendiatstillingen skal gis med samme relative andel mellom doktorgradsarbeid (75 %) og arbeidsoppgaver (25 %), dersom ikke annet er avtalt. Det vises for øvrig til felles bestemmelser i kap. 2 § 2-3 Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperiode i Forskrift for ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater m.v.

2. Pliktarbeidets innhold

Pliktarbeid bør så langt det er mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen, og videre gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid på eget forskningsfelt kan være en fordel, da det vil gi stipendiaten mulighet til å samtidig bearbeide og presentere egne forskningsdata.

Eksempler på relevant pliktarbeid og/eller denne type oppgaver:

  • Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen stipendiatens kompetanseområder
  • Gi opplæring i og drift av forskningsinfrastruktur
  • Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid
  • Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige møter/konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
  • Ha ansvar for drift av faglig relevant utstyr
  • Utvalgs- og rådsarbeid
  • Universitetspedagogiske kurs, HMS-opplæring eller lignende som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet

3. Tidsnormering av pliktarbeid

Det er et krav om at stipendiater skal få godskrevet dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser, jamfør pkt. 1.4.4 Undervisningsdelen, tredje ledd, i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø. Det enkelte institutt/senter fastsetter hva normen er for undervisningsforberedelser på egne emner.

3.1 Undervisningsdelen

Undervisning kan være på både bachelor- og masternivå. Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet arbeidstid, inkludert nødvendig for- og etterarbeid.

Med forarbeid, som skal regnes innenfor regelen om dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser til stipendiaten, menes det forbederelser og tilrettelegging av undervisningen og innarbeiding av nytt stoff. Utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer er også forarbeid til undervisning, men skal gi egen uttelling.

Med etterarbeid menes for eksempel evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av journaler, eksamen og studentoppfølging.

Eksempel: Instituttet har fastsatt at normen for undervisningsforberedelser på PED-1XXX er vekt 3,5. Stipendiaten skal ha dobbel vekt av normen til undervisningsforberedelser. Dette gir vekt 7. Emnet har 10 dobbelttimer undervisning. Regnestykket blir da:

20 undervisningstimer x vekt 7 til undervisningsforberedelser = 140 timer.

Annen undervisning kan ha lavere norm på vektingen dersom det kreves mindre tid til forberedelser, avhengig av undervisningens form og kompleksitet. For eksempel kollokvieledelse, timeveiledning, veiledningsbasert undervisning. Også for disse skal stipendiaten ha dobbel vekt av normen. Når det gjelder undervisning eller annet som kun krever tilstedeværelse og ingen forberedelser er vekten 1.

Veiledning

Stipendiater som veileder på f.eks. bacheloroppgaver og lignende skal ha godskrevet timer til veieledning i tillegg til eventuell ordinær undervisning på emnet:

  • 10 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 8 arbeidstimer per oppgave
  • 20 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 20 arbeidstimer per oppgave
  • 30 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 40 arbeidstimer per oppgave
  • 60 studiepoengsoppgaver godskrives 80 arbeidstimer per oppgave

Veiledning på masteroppgave 60 stp. gir 78 timer

Eksamensarbeid

Oppgaveretting/arbeidskrav og eksamensarbeid både innenfor og utenfor egen undervisning, tidsnormeres særskilt. Se  ordinære regler for tidsnormering i sensorhonorar ved HSL-fakultetet. Arbeidskrav normeres etter samme regler som hjemmeeksamener.

For stipendiater kan sensur som regnes som særlig arbeidskrevende, vektes høyere enn det retningslinjene/de utfyllende bestemmelser tilsier.

3.2 Administrasjonsdelen

Administrative plikter godskrives, men skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av  den samlede pliktarbeidstiden på årsbasis, jf. Kunnskapsdepartementets forskrift om ansettelsesvilkår for bl.a. stipendiater § 1-3, ledd (13).

Eksempler på administrative oppgaver: Utvalgs- og rådsarbeid, arrangement av konferanser, formidling (her menes ikke faglig formidling, men utveksling av informasjon) m.m.

Arbeid som ikke inkluderer undervisning, veiledning eller eksamen skal tidsnormeres time for time, etter avtale med instituttledelsen.

3.3.Verv

Lovpålagte verv i universitetets styrer og råd, samt pålagt utvalgsarbeid uten særskilt honorar, godkjennes som pliktarbeid.

Beregningen av omfang av arbeidstid skal gjøres sentralt for sentrale verv, og etter fakultetets utfyllende bestemmelser når det gjelder lokale verv.

3.3.1 Lokale verv

Medlemmer av fakultetsstyret godskrives med 30 timer per semester.

Medlemmer av andre styrer og utvalg, som instituttstyrer, ph.d.-utvalg, tilsettingsutvalg osv.godskrives med 15 timer per semester.

Timeressurs til evt. varamedlemmer må vurderes lokalt, da bruken av vararepresentanter varierer.

3.3.2 Verv i nasjonale eller internasjonale organer

Hvis vervet har interesse for UiT Norges arktiske universitet kan det godkjennes som pliktarbeid individuelt etter avtale med instituttleder. Oppdrag som det gis særskilt honorar for skal ikke godskrives i arbeidsplanen.

3.3.3 Tillitsvalgarbeid

Tillitsvalgtarbeid godkjennes som pliktarbeid når det er i tjenestemannsorganisasjoner (reguleres av Hovedavtalen i Staten og Særavtale om vilkår for tillitsvalgte i tjenestemannsorganisasjonene ved UiT) eller i stipendiatens interesseorganisasjon.

Tillitsvalgtarbeid gir ikke rett til permisjon eller forlengelse av stipendiatperioden, jamfør §2-3 i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

3.4 Fritak ved utenlandsopphold

Stipendiater som har fått godkjent utenlandsopphold som del av forskerutdanningen, får bruke hele arbeidstiden til doktorgradsarbeidet med fritak for pliktarbeid i den perioden oppholdet varer (i utg.pkt. 25 % fritak eller mer basert på utvising av skjønn ved instituttet). Fritak for pliktarbeid i forbindelse med utenlandsopphold betyr ikke at stipendiaten skal måtte «ta igjen» pliktarbeidet senere i ansettelsesperioden.

Ett semesters utenlandsopphold skal godskrives med 212 timer, mens to semestre utenlandsopphold skal godskrives med 424 timer.

3.5 Annet

Fullført kurs i universitetspedagogikk for stipendiater godskrives som pliktarbeid med 50 timer. Andre relevante kurs/opplæring som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet godskrives som arbeidsplikt etter skjønn av instituttleder.

4. Arbeidsplan – fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

4.1 Arbeidsplan

Pliktarbeidet skal settes opp i en plan for stipendiaten.

Plan for pliktarbeidet må koordineres og tilpasses til stipendiatens utdanningsplan for ph.d.-studiet (plan for arbeidet med avhandlingen og plan for opplæringsdel), slik at forskningsaktiviteter, ph.d.-emner og milepæler i forskerutdanningen ikke utsettes og medfører forsinkelser i studieprogresjonen. Arbeidsplanen bør settes opp i god tid før arbeidsoppgavene skal utføres og helst være langsiktig.

For den enkelte stipendiat kan arbeidsoppgavene være fordelt slik at man i én tidsperiode avtaler økt innsats (utover 25 %) innen undervisning eller administrasjon, mot lavere innsats en annen periode.

Pliktarbeidet skal fordeles slik at siste semester kan brukes i sin helhet til forskerutdanningen.

4.2 Ansvar og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

Instituttleder har ansvar for å fastsette pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden i en arbeidsplan i samråd med stipendiat og veileder.

Instituttleder har ansvaret for å følge opp den enkelte stipendiat årlig, og føre kontroll med og dokumentere stipendiatens arbeidstid, med status for utført og planlagt pliktarbeid. Det er instituttleders ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden.

4.3 Ved uenighet om arbeidsoppgavene

Dersom det er uenighet om arbeidsoppgavene, kan arbeidsplanen legges fram for Ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalget kan gi fritak eller reduksjon av stipendiaters arbeidstid i fjerdeåret.

 

 

Sist endret: 16.12.2021

Utfyllende bestemmelser for eksamener

Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019

Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the five-year integrated master's degree programme in technology / engeneering (300 credits)

Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)

Attest for praksis – Sivilingeniørstudiene

Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiene



Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

 

Sist endret: 08.05.2023

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen

På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

Sist endret: 08.05.2023

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments


As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

  1. to use unauthorised supports during the exam
  2. to present the work of other people as one's own work
  3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
  4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
  5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
  6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

 

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

Sist endret: 08.05.2023

Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram.



Skikkethetsvurdering av studenter


Skikkethetsvurdering ved UiT

 
 
 

 

Sist endret: 30.10.2023

Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak


Sist endret: 03.03.2021

Studiespesifikke bestemmelser


Sist endret: 03.03.2021

Rutiner for helseforskning: 
uit.no/forskningsrutiner/helsefak


Ph.d.-forskrift:

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) (Lovdata)

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 5. desember 2019

Tidligere ph.d.-forskrifter

Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen


SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

  • Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

NO:

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

  • Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

NO

Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk

SA

Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás

EN

Ethical guidelines for indigenous health research

  • Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

NO

Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

SA

Evttohus etihkalaš njuolggadussan sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama várás

EN

Proposal for Ethical Guidelines for Sámi Health Research and Research on Sámi Human Biological Material

 

Etiske retningslinjer for samisk helseforskning og kollektivt samtykke

Sist endret: 02.06.2021


Fagbeskrivelser med pensum


Studenter fra og med kull 2020 følger ny studieplan der utvalgte fag på 2.-, 3.- og 4. avdeling er skilt ut til egen prøving. Dette innebærer endringer i fagbeskrivelsene for disse tre avdelingene. Studenter som tilhører tidligere kull skal følge fagbeskrivelsene tilhørende gammel ordning. 

Sist endret: 09.06.2021

Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

Sist endret: 31.08.2022

Reglementer


Sist endret: 07.11.2022