Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)
Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)
UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. (Drivkraft i nord)
UiT Norges arktise universitet har inngått rammeavtale med Norinnova Technology Transfer AS om kommersialiseringstjenester. Norinnova har en primær oppgave å vurdere innmeldte forskningsresultater fra UiTs ansatte og å gi UiT en vurdering som danner grunnlag for beslutning om overtagelse.
Når UiTs ansatte har nådd frem til forskningsresultater som kan oppnå rettsbeskyttelse ved registering ved offentlige register og/eller utnyttes kommersielt, plikter han/hun å gi skriftlig melding om dette til arbeidsgiver på fastsatt skjema. UiT ønsker at forskningsresultatene kommer til kommersiell anvendelse, bla gjennom en lisensiering eller en selskapsetablering, slik at den kommer samfunnet til gode og gir økonomisk uttelling. Norinnova TT AS bistår UiT i arbeidet med å utvikle forskningresultatene i kommersiell retning med mål om å redusere teknisk og kommersiell risiko frem mot selskapsetablering eller inngåelse av lisensavtale/overdragelsesavtale.
I tilfeller der UiT velger å overta slike rettigheter, skal Norinnova AS og UiT inngå en egen prosjektavtale, der det fremgår at Norinnova AS skal forsøke å kommersialisere forskningsresultatet.
Norinnovas oppgaver i prosjektet vil typisk være:
UiT plikter å påse at eventuelt inngåtte avtaler om konfidensialitet i et prosjekt blir overholdt av ansatte, studenter og andre som kommer i befatning med angjeldende prosjekt. Alle ansatte og innleide personer ved Norinnova AS er underlagt strenge regler om konfidensialitet og taushet. Dersom Norinnova AS kommer i befatning med konkurrerende prosjekt fra ulike idéhavere/forskergrupper vil Norinnova AS sørge for at disse håndteres av ulike personer og holdes fortrolig også internt i Norinnova AS. De angjeldende prosjektdeltakere skal opplyses om dette forholdet.
Norinnova AS vil normalt ta ansvaret for utforming og innsending av patentsøknad(er) i de aktuelle land man ønsker patentbeskyttelse i. Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Les nærmere informasjon om utsatt publisering.
I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT, om godkjenning av kortvarig publiseringsutsettelse mm. Her finner du maler som kan brukes i oppdragsprosjekter og bidragsprosjekter.
Dersom UiT krever retten til en oppfinnelse overdratt til seg, har oppfinner krav på rimelig godtgjøring jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven. UiT har vedtatt egne Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra patenterte oppfinnelser som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT og som måtte fremkomme ved at oppfinnelsen utnyttes ervervsmessig. Dersom oppfinnelsen er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene arbeidstakerens andel av disse.
DOFI-skjema: UiT og UNN har et felles skjema som skal brukes av ansatte ved begge institusjoner.
DOFI-skjemaet fylles ut og sendes til UiT og/eller UNN på følgende adresser:
Er det flere enn én oppfinner, må dere fylle ut en oppfinneravtale/Inventors Contribution Agreement (eget skjema).
Utdrag fra Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT (vedtatt 19.11.2009, sist endret 15.2.2012)
Hovedregel om godtgjøring
Arbeidsgiver erverver rett til arbeidsresultater og rettigheter i kraft av dette reglement uten at arbeidstaker tilkommer annen godtgjøring enn den avtalte lønn.
Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn
Arbeidstaker har krav på rimelig godtgjøring når arbeidsgiver utnytter arbeidsresultater og rettigheter kommersielt. Godtgjøringen regnes som en andel av de netto inntekter som måtte fremkomme ved at ideen utnyttes ervervsmessig. Netto inntekter defineres som innkomne inntekter etter at utgifter til ervervsmessig utnyttelse, herunder kostnader forbundet med rettighetssikring og kommersialisering, er trukket fra de innkomne inntekter. Når utgifter til slik ervervsmessig utnyttelse er dekket, fordeles netto inntekter normalt som følger:
Dette gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Arbeidstaker har krav på innsyn i grunnlaget for beregningen av godtgjøringen.
Det kan i enkelte tilfeller inngås avtale om en annen fordeling av inntekter, for eksempel i tilfeller der UiTs teknologioverføringsenhet er medeier i et selskap som etableres på bakgrunn av arbeidsresultatet eller i tilfeller der en rettighet overdras til et annet rettssubjekt og den arbeidstakeren får utbetalt en avtalt kompensasjon på andre måter. Dersom ikke annet avtales spesielt, skjer fordelingen etter 1/3-modellen som nevnt over.
Arbeidsresultater frembrakt av flere ansatte
Dersom resultatet er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene UiTs andel av disse.
Dersom et arbeidsresultat er frembrakt av flere ansatte, og arbeidsgiver velger å utnytte det kommersielt, skal de som har frembrakt arbeidsresultatet seg imellom avtale hvordan godtgjøringen skal fordeles og meddele dette til arbeidsgiver.
Dersom det ikke inngås slik avtale, kan arbeidsgiver deponere godtgjøringen i Norges Bank etter reglene i deponeringsloven av 17. februar 1939 nr. 2, inntil det er oppnådd enighet om fordelingen.
Ansvar for økonomiske konsekvenser
Godtgjøring kan avtales som engangsutbetaling eller løpende vederlag. Arbeidstaker er selv ansvarlig for de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av den valgte godtgjørelsesformen og har selv ansvar for å oppsøke kompetent rådgivning i denne sammenheng.
Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren.
Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren - jf. Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Når arbeidsavtalen ikke uttømmende regulerer dette forholdet, gjelder det ulovfestede prinsippet om at arbeidsgiver får den rett til åndsverket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Når det gjelder arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter, råder prinsippet innen arbeidsretten om at resultatene tilfaller arbeidsgiveren.
Lenke
Dokumenter og maler
Den 8. mai 2008 vedtok universitetsstyret ”Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. I dokumentet er det bestemt at ”resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetenes eiendom, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter”. Det er videre forutsatt at universitetet fastsetter ”nærmere regler for overgang av rettigheter til resultatene der det er påkrevd”.
Styret vedtok den 19. november 2009 Reglementet om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater.
2.1 Hovedregel
Etter dette reglementet har universitetet som arbeidsgiver rett til å overta eller få bruksrett til alle rettigheter til alle arbeidsresultater av enhver art som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT dersom universitetets legitime behov tilsier dette, og de ansattes akademiske frihet ikke er til hinder. Slike arbeidsresultater og rettigheter kan for eksempel være:
2.2 Unntak for arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter og undervisningsmateriale med personlig preg
Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører opphavsmannen, jf. lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk § 1. Universitetet i Tromsø overtar ikke ansattes rettigheter til faglitterære publikasjoner og kunstneriske verk og undervisningsmateriale med personlig preg.
2.3 Arbeidsresultater og rettigheter i eksternt finansierte prosjekter
I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om bl.a. overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT.
3.1 Alle ansatte
Reglementet gjelder for alle universitetets vitenskapelige og øvrige ansatte uansett tilknytningsforhold, dvs. for fast ansatte, midlertidig ansatte, vikarer, fulltids- eller deltidsansatte.
3.2 Studenter og oppdragstakere
Reglementet gjelder i utgangspunktet ikke for studenter og oppdragstakere siden de ikke har ansettelsesforhold med universitetet. Rettighetsovergang for studenter og oppdragstakere bør reguleres gjennom individuelle avtaler som bør forhandles frem i hvert enkelt tilfelle.
3.3 Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn
Reglementet inneholder nå bestemmelser om fordeling av netto inntekter som måtte fremkomme ved at ideen utnyttes ervervsmessig og gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Netto inntekter fordeles normalt som følger:
3.4 Ansettelsesavtaler
Bestemmelsen om overgang av rettigheter til arbeidsresultater blir nedfelt i ansettelsesavtaler med nye ansatte ved universitetet.
Resten av reglementet som inneholder bl.a. bestemmelser om meldeplikt, publiseringsrett og krav til rimelig godtgjøring skal gjelde generelt for alle ansatte fra reglementets vedtaksdato.
Reglementet sikrer ansattes rett til publisering hvis tredjepart rett ikke er til hinder for dette. Dersom ansatte velger publisering fremfor rettighetssikring, dvs. patentering, må melding om dette gis samtidig med at arbeidsresultatet meldes til UiT.
Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Publiseringen kan imidlertid gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid.
Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø
Oppdragsprosjekt |
Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse. |
Bidragsprosjekt |
Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc. |
Dokumenter |
UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13) Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT |
Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått. UiT er avtalepart For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt. Vedlegg til avtaler Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives. |
Deltakererklæring UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker. Maler for samarbeidsavtaler Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her Bistand Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter. |
Kontakt:
► |
Helsefak- Jannicke Persen |
► |
NT-fak - Tore Guneriussen |
► |
BFE - Rune Larsen |
► |
Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen |
► |
Spørsmål om økonomi - André Olsen Alle spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no |
Finn ut mer om:
► |
|
► |
|
► |
|
► |
Dokumenter:
► |
Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT |
Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT Norges arktiske universitet utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse. Aktiviteten har preg av en konkret tjenesteleveranse mot betaling hvor forskningsresultater som skal oppnås er spesifisert i oppdragsbeskrivelsen. Videre kjennetegn:
Eksempler på oppdrag:
|
Alle oppdragsforskningsavtaler skal i følge BOA-reglement godkjennes av universitetsdirektøren ved SEFU. Send e-post til kontrakt@uit.no Fra 11.01.2010 gjelder Generelle avtalevilkår for oppdragsforskning. Disse kan fravikes i Oppdragskontrakten; endringer skal godkjennes av Universitetsdirektøren. Oppdragsprosjekter skal alltid fullfinansieres av ekstern oppdragsgiver, det vil si at alle direkte og indirekte kostnader ved prosjektet skal dekkes av oppdragsgiveren. UiT har standardsatser som utgangspunkt for beregning av indirekte kostnader. Universitetet skal som hovedregel ha eiendomsretten til resultater som frembringes i prosjekter. I oppdragsprosjekter kan universitetet overdra rettighetene til utnyttelse av resultatene til oppdragsgiver. Dette skal i så fall godkjennes av universitetsdirektøren og avtalefestes i oppdragskontrakten. Universitetet skal uansett alltid ha rett til å utnytte alle forskningsresultatene eller annet til undervisnings- og forskningsformål. Se også Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT. |
Kontakt:
► |
Helsefak- Jannicke Persen |
► |
NT-fak - Tore Guneriussen |
► |
BFE - Rune Larsen |
► |
Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen |
► |
Spørsmål om økonomi - André Olsen Alle spørsmål om kontrakter kontrakt@uit.no |
Maler:
► |
UiTs mal for oppdragskontrakt og generelle avtalevilkår for oppdragsforskning (norsk) |
|
|
► |
UiT's template for research services agreement and general contract conditions (English) |
|
|
► |
|
► |
|
Finn ut mer om:
► |
|
► |
|
► |
|
► |
ØA-håndbøker:
► |
|
► |
Norsk |
Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011) |
||
English |
Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011) |
Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer
Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT
Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter
Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner, institutt/forskningsmiljø og teknologioverføringsenhet
Retningslinjer felles rettighetspolitikk ved norske universitet
Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling
Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/parkering
Studenter og ansatte som ønsker å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, arrangementer knyttet til studier/jobb, henvender seg til administrasjonen i bygget det er snakk om, eventuelt direkte til BEA. Dette skal skje senest en uke før planlagt arrangement.
I utgangspunktet er dette gratis, men BEA forbeholder seg retten til å vurdere om det er nødvendig med ekstra renhold, eventuelt vakthold, dette belastes låne-/leietaker.
Arrangøren skal uansett i forkant av arrangementet kontakte renhold/drift på bygget for å få nødvendig utstyr/veiledning i forhold til rydding og avfallshåntering.
Kontrakt som skal fylles ut i forkant fås hos kontaktperson på det aktuelle bygg, eller ved å henvende seg til BEA. Ferdig utfylt kontrakt sendes BEA for redigering/godkjenning.
Vi låner også ut to av våre kantiner til private arrangementer, Champagnekantina og ILP-kantina, gjelder bare ansatte på UiT.
Ansvarlig for utleie: irene.skjerpen@uit.no 776 44929 / 909 81085
Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.
Arrival
You must arrive at least 30 minutes before the examination starts, and be seated at your desk no later than 15 minutes before the examination starts.
The exam desk
Desks that are to be used for the examination will be clearly marked, and the Examination Regulations will be provided. If you have been granted individual adaptation you will be provided with a designated desk marked with your name. Only the following is allowed on the exam desk:
Outerwear and personal belongings
The invigilators will show you to the designated area for outerwear and other personal belongings. The following must be placed there:
You may not use wireless computer mouse or wireless keyboard.
You may not use mobile phones or other communication equipment during the examination. If you have brought communication equipment, please turn it off, and place it in the designated area.
Wrist watches are not allowed during the examination; this includes analog wrist watches. If you are wearing a wrist watch, please take it off, and place it in the designated area.
Examination support materials
Permitted examination support materials will be specified in the examination question paper – if no examination support materials are specified, no such materials are allowed.
If you are found in possession of support materials that are not specified in the question paper, this will be regarded as an attempt at cheating. .
Valid ID
Please have your ID ready on your desk. If you are not able to show valid ID, you will not be allowed to sit the examination.
Using the restroom
When you need to use the restroom, the invigilator will specify which restroom you are to use.
Breaks
Breaks should be restricted to 10 minutes at a time (If you have been granted resting time, you are exempt from this). Candidates who are on break simultaneously, may not in any way communicate with each other. You may not visit any store during your break. If you have your break outside of the examination building, please stay close to the entrance. You are not permitted access to newspaper, other written materials, or electronic equipment, during your break.
Fire protection instructions for examination premises
If the firealarm is triggered, all candidates shall immediately leave the premises together and await further instructions. Attendance shall be on holding location.
The completion of the written examination can generally not proceed, and the examination will be canceled. If it is considered likely that the students have not had the opportunity to talk about the examination paper outside the examination guards oversight during the evacuation, examinations may proceed. Execution of oral or practical examination may optionally proceed after the evacuation situation is over.
Withdrawal during examination
If you wish to withdraw from the examination, you will have to fill out the form “Withdrawal during examination”. You will have to do this even if the reason for withdrawing is illness. In the case of illness, you will have to hand in a medical certificate to your faculty within 48 hours, if you wish to sit a re-sit examination.
If you hand in a blank answer sheet, this will be regarded as a withdrawal.
If you have handed in a withdrawal sheet, or handed in your answer early, you may not leave the premises until 1 hour after the start of the exam (period of quarantine).
After handing in the examination
Please leave the premises immediately upon handing in your examination, or after the period of quarantine has expired. Please remain calm after handing in, and leave the premises quietly. Please refrain from speaking to fellow students until you have left the premises.
Carrying out the examination
Electronic examinations
Turn on your computer and log in to the exam system immediately upon arrival. The examination question paper will be made available in the exam system the moment the examination starts. The exam system will input your candidate number automatically into your answer paper. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID, and sign the list of candidates.
Once the examination time has expired, it will no longer be possible to keep writing. You will be able to see the time remaining at all times in the exam system. Your hand in must be checked by an invigilator before you may leave the premises.
Paper examinations
The examination question papers will be handed out the moment the examination starts. Cover pages with examination sheets and rough paper sheets will also be handed out. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID, sign the list of candidates, and will be provided with your candidate number. Please write your candidate number on your cover page.
When the examination time has expired, the invigilators will announce this. You will then have 15 minutes of added time, to be used for filling out the cover page, and the headers on all of your exam sheets – you may only use the added 15 minutes for the cover page and headers. The headers must contain the following information: candidate number, date, page number and course code. Please do not write your name on your answer paper. You may only hand in whole sheets. If you need to correct a page number, please cross out the incorrect number, and write the correct number beside it.
It is entirely your responsibility to have your answer paper ready for hand in when the 15 minutes have expired. In other words, the invigilators are not responsible for readying and numbering your answer paper, if you have not been able to do this in the allotted time. If you have not finished numbering and readying your answer paper when the 15 minutes have expired, the invigilator will seize your answer paper. The answer paper will be put in an envelope as is, and the envelope will be sealed, marked with your candidate number, the time, and a brief explanation to why the answer paper is not readied.
You may not bring examination sheets with you from the exam premises – neither blank nor written sheets.
Last changed: 03.10.2019
Forskrift om opptak til studier ved UiT (Lovdata)
Forskrift om endring i forskrift om opptak til UiT (Lovdata)
Utregning av gjennomsnittskarakter ved opptak til mastergradsprogram gjøres på bakgrunn av Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet § 37
Hver bokstavkarakter erstattes av et helt tall (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1).
Tallet multipliseres med emnets studiepoeng, og hvert emne som inngår summeres.
For eksempel:
Emne xxx, 10 stp, karakter C (3) = 10x3 =30 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Emne xxx, 20 stp, karakter C (3) = 20x3 = 60 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Sum = 130 poeng
Summen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner som inngår i opptakskravet (hele bachelorgraden eller fordypningsemnene i bachelorgraden).
130 poeng/50 stp = 2,6 poeng
Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som utgjør et helt tall, etter at vanlig avrundingsregel er brukt (eks: 2,5 rundes opp til 3, mens 2,4 rundes ned til 2).
Dersom et mastergradsprogram krever gjennomsnittskarakter på C er man altså kvalifisert til dette studiet dersom du har et poengsnitt på minimum 2,5. Unntaket er for mastergradsprogrammer hvor det er spesifisert at det kreves et minimumssnitt på C (3,0) for å være kvalifisert.
Emner som er merket Bestått/Ikke bestått kan ikke tas med i utregningen. Dersom karakterskalaen i opptaksgrunnlaget utelukkende er bestått/ikke bestått, må karaktergjennomsnittet fastsettes skjønnsmessig.
Rangering ved karakterlikhet
Rangering av kvalifiserte søkere til mastergradsprogrammer gjøres på bakgrunn av Forskrift om opptak til UiT § 15 og 16 (lenke kommer når det er publisert på lovdata)
Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn på studiet prioriteres.
I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning.
Karakterlikhet vurderes før avrunding, altså med én desimal.
Eldre utdanning
Dersom det foreligger en omregningstabell fra et institutt eller fakultet for studieprogrammet, er det denne som skal brukes. Dersom det ikke foreligger en slik tabell, skal karakterpoeng gis etter følgende skala:
Karakterpoeng |
5 |
4 |
3 |
2 |
1 |
Bokstavkarakter |
A |
B |
C |
D |
E |
Tallkarakterer tidligere brukt av norske læresteder |
1,0-2,2 |
2,3-2,5 |
2,6-2,7 |
2,8 -3,0 |
3,1-4,0 |
Dersom søkers bachelorgrad eller tilsvarende utdanning har en vurdering/karakterpoengskala som ikke tilsvarer UiTs, foretas en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Bokstavkarakterer og tallkarakterer skal ikke sammenstilles. Dersom opptaksgrunnlaget har begge karaktertypene, skal det foretas en konkret vurdering.
Opptaksprøver
Søkere som tas inn på bakgrunn av opptaksprøver er ikke omfattet av øvrige rangeringsregler.
Utvekslingsopphold
Karakterer fra utvekslingsopphold teller ved beregning av vektet karaktergjennomsnitt. Verdien av karakteren må utledes av tilgjengelig informasjon fra landet og øvrige kilder.
Tilleggspoeng
Det kan gis tilleggspoeng for relevant yrkeserfaring dersom dette står spesifisert i studieplanen. I så fall gis det 0,2 poeng per fullførte år, omregnet til heltid, ut over opptakskravet til erfaring dersom ikke annet er fastsatt i studieplanen. Det kan gis uttelling for maksimalt 5 år (1 poeng).
Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.
Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).
Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.
Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:
Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak. Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.
Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).
En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.
Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.
Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP
Fastsett av: Fakultetsstyret ved HSL-fakultetet med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (25.10.2012. ePh.ref. 2011/2871-11 og -12. Revidert 19.06.2018 ePh.ref. 2017/6565-12).
Gjeldande frå: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. frå 10. juni 2013 (ePh. 2012/6159-13), revidert 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4), revidert 26. oktober 2018 (2017/2453-6).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar: 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4).
Kapittel I. Allmenne føresegner
Punkt 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)
Dei utfyllande regler gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet.
Punkt 2. Målsetjing (jf. forskriftas § 2)
Ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap har eit sjølvstendig forskingsarbeid med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. Som del av forskingsutdanninga skal ph.d.-studenten gjennomføre ein opplæringsdel. Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den vitskaplege skoleringa som ph.d.-studenten har fått gjennom tidlegare studium. Han skal gi ph.d.-studenten ferdigheiter ut over avhandlingsarbeidet og vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga.
I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgjande læringsutbytte:
KUNNSKAP – kandidaten
FERDIGHEIT – kandidaten
GENERELL KOMPETANSE – kandidaten
Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)
Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er vedtatt av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning og gir utfyllande reglar til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet.
Programstyre er ph.d.-utvalet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning.
Punkt 4. Terminologi (jf. forskrifta § 4)
Punkt 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)
Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon
Punkt 6. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 6)
For å bli tatt opp blir det stilt krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrert 5-årige mastergradsprogram på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. For det tidlegare norske karaktersystemet med tall og desimalar, er opptakskravet 2,5 eller betre.
Unntaksvis kan det takast opp ph.d.-studentar med karaktersnitt på C på mastergraden (eller tilsvarande). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er publiserte referee-artiklar, publiserbare faglege arbeid og faglege rapportar og utreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).
Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva for fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/sentret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i.
Unntaksvis kan søkjarar som har ein bachelorgrad på 180 studiepoeng og ein utanlandsk mastergrad (75 eller 90 ECTS), få opptak etter individuell vurdering. Mastergraden må innehalde eit større skriftleg arbeid tilsvarande 30 ECTS og eitt av følgjande tilleggskrav:
Punkt 7. Søknaden (jf. forskriftas § 7)
Når ein søkjer på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, blir ein samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.
For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, vil det bli stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som bekreftar tillating til dette, må leggjast ved søknaden om opptak.
Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap 1. april og 1. oktober. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.
Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 19, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.
Punkt 8. Opptakskomité (jf. forskriftas § 8)
Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for ph.d.-studentar som blir tilsette som stipendiatar ved fakultetet. Alle må levere utdanningsplan og eventuelt revidere prosjektbeskrivinga si ein månad etter at dei har starta i stillinga. Fullført opptak (behandling av eventuell revidert prosjektbeskriving, utdanningsplan, stadfesting av opptaksperiode og eventuell komplettering av rettleiarar) blir gjort av ph.d.-utvalet.
For søkjarar som blir tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet, og søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Norges arktiske universitet, er det ph.d.-utvalet ved HSL-fakultetet som gjer opptak.
For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet tar fakultetet imot søknad jamfør punkt 7 og vidaresender den til institutta/sentera. Det aktuelle instituttet/senteret tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderer plan for studiet og foreslår rettleiarar. Slik fagleg vurdering på institutta/sentra skal gjennomførast av minimum to personar. Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.
Punkt 9. Avgjerd om opptak (jf. forskriftas § 9)
Dersom det er fleire søkjarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkjerar vurdert etter unntaksreglane, må slik innstilling grunngjevast særskild i bedømminga.
Det er krav om at eksterne søkjarar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.
Punkt 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 10)
Søkjarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. Dette gjeld søkjarar i kategori 4, jf. forskriftas § 10.
Punkt 11. Avtale (jf. forskriftas § 11)
Punkt 12. Studierett (jf. forskrifta § 12)
Dersom studieretten er utvida med to år utover normert studietid etter § 12, og studenten framleis ikkje har levert avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkjast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månadar for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar).
Punkt 13. Permisjon (jf. forskrifta § 13)
Ph.d.-studentar kan søke permisjonar utover § 13 i forskrifta. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.
Kapittel III. Studiet
Punkt 14. Doktorgradsutdanninga (jf. forskriftas § 14)
Som ledd i å førebu studenten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia, vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst eing gong i opptaksperioden.
Punkt 15. Opplæringsdelen (jf. forskriftas § 15)
Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka blir godkjende av ph.d.-utvalet.
Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna blir arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar blir gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.
Ph.d.-studenten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-studenten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.
Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.
Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:
Særskilt for forskarskolen CASTL:
Ph.d.-studentar som er tatt opp til den lokale forskarskolen ved CASTL, følgjer eit alternativt studieopplegg i språkvitskap. I tillegg til opplæringsdelen kjem obligatoriske arbeidskrav som ikkje gir studiepoeng. Desse komponentane blir her beskrivne i den grad dei skil seg ut frå det vanlege opplegget.
Ph.d.-studentar på forskarskolen skal i løpet av dei tre første semestra (for studentar på 3-årig opptaksavtale) eller fire første semestra (studentar på 4-årig opptaksavtale), delta aktivt på minst to akademiske ‘aktivitetar’ per semester. Føljande kvalifiserer som ‘aktivitet’:
(i) eit ph.d.-emne eller lesegruppe leia av CASTL
(ii) aktiv deltaking på eit tilsvarande kurs eller lesegruppe etter avtale med rettleiar (kortare intensive kurs, inkludert kurs ved andre institusjonar, kan vurderast som likestilte med eit ph.d.-kurs)
(iii) undervisning (på eit halvt emne i løpet av eit ordinært semester)
På slutten av perioden (av dei tre eller fire første semestra), skal studenten levere to skriftlege arbeid med artikkellengd over to konkrete tema som kan godkjennast. Arbeida skal vere tilstrekkeleg gjennomarbeidde og halde ein kvalitet tilsvarande det som blir godkjent i publiseringskanalar på nivå 1 og vere innanfor studentens fordjupingsområde og kan danne basis for kapitla i studentens avhandling
Krav til dokumentasjon for godkjenning av opplæringsdel
Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjent inn i opplæringsdelen:
Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:
Oppretting og innmelding av ph.d.-emne
Eitt studiepoeng tilsvarar 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at studenten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som til dømes å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til studentens samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng då det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.
Følgjande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:
Institutta/sentra blir ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne til fakultetet som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester).
Punkt 16. Rettleiing (jf. forskriftas § 16)
I samband med søknad om opptak kan søkjaren føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som nemner opp rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar, der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for studentens ph.d.-prosjekt enten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per ph.d.-student, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.
Dersom ein ph.d.-student ønskjer å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger, skal det saman med søknaden føreliggje ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.
Punkt 17. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskriftas § 17)
Punkt 18. Utstyr (jf. forskriftas § 18)
Kapittel IV Doktoravhandlinga
Punkt 19. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskriftas § 19)
Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Ph.d.-studenten skal vere eineforfattar på avhandlinga.
Ei artikkelsamling skal bestå av ei kappe og minst tre artiklar av vanleg storleik. Når artiklar har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar.
Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som blir kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.
I kappa skal studenten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som blir lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlingas bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. Kappa skal vere utforma av ph.d.-studenten åleine. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider.
Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.
Avhandlingsspråk:
Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.
Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:
Ei avhandling kan også inkludere film eller anna materiale. I så tilfelle må det tydeleggjerast korleis eit slikt materiale skal sjåast i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga, kan det utdjupast i eit vedlagt skriv til avhandlinga.
Punkt 20. Arbeid som ikkje blir godtekne (jf. forskriftas § 20)
Punkt 21. Offentleggjering (jf. forskriftas § 21)
Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering
Punkt 22. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskriftas § 22)
HSL-fakultetet skal ha ei felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Arrangementet av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle studentar med opptak til ph.d.-programmet frå og med hausten 2018 og må vere godkjend før studenten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa skal gjennomførast i studentens 3.–4. eller 4.–5. semester (avhengig av om han/ho er tatt opp etter 3-årig eller 4-årig opptaksavtale). Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepæl i studieløpet. Tidspunktet skal ikkje i vesentlig grad tilpassast studentens progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetjing. Ho skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid, og gi studenten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som studenten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Komiteens skal bestå av minst to medlemmar. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til studentens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø.
Konklusjon om forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet.
Det er valfritt for institutta/sentra om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, til dømes ei sluttevaluering.
Ph.d.-student og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Manglande rapportering om framdrifta frå studenten kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med ph.d.-studenten. Instituttet lagar ein instituttrapport som blir behandla i ph.d.-utvalet.
Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat
Punkt 23. Plikt til å melde frå om resultat (jf. forskriftas § 23)
Kapittel VII. Heving av avtalen
Punkt 24. Friviljug avslutting (jf. forskriftas § 24)
Punkt 25. Tvungen avslutting (jf. forskriftas § 25)
Myndigheit til å vedta tvungen avslutting av doktorgradsutdanninga, er delegert til ph.d.-utvalet (programstyret) av fakultetsstyret i sak FS 13-2017 Delegering av mundighet til ph.d.-utvalget – Endring av reglement for HSL-fakultetet den 4. mai 2017 (eph.ref.: 2017/2453-1).
Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga
Punkt 26. Innlevering (jf. forskrifta § 26)
Hovudrettleiar skal melde frå om nært føreståande innlevering til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månadar før planlagt innleveringstidspunkt.
Studentens søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs elektroniske vitenarkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggjast ved eit kortfatta samandrag på engelsk. Avhandlinga blir trykt opp ved fakultetet og sendt til komitéen. Dersom avhandlinga blir godkjend til disputas, skal ytterlegare 60 eksemplar trykkast opp.
Punkt 27. Oppnemning av komité (jf. forskriftas § 27)
Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet oppnemne ein sakkunnig komité på minst tre medlemmar etter krav i § 27. Gjeldande institutt grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vera oppnemnd før innlevering av avhandlinga.
Punkt 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskriftas § 28)
Punkt 29. Høve til å innhente supplerande opplysningar (jf. forskriftas § 29)
Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga
Punkt 30. Fristar (jf. forskriftas § 30)
Komiteen bør normalt gi innstillinga si snarast råd; helst innan to månadar etter mottatt avhandling.
Punkt 31. Innstilling (jf. forskriftas § 31)
Punkt 32. Handsaming av innstillinga (jf. forskriftas § 32)
Punkt 33. Ny levering (jf. forskriftas § 33)
Kapittel X. Doktorgradsprøve
Punkt 34. Prøveførelesing (jf. forskriftas § 34)
Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.
Punkt 35. Forsvar av avhandlinga (jf. forskriftas § 35)
Disputasen blir leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktorandens presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjon er inntil 1½ time. Andre-opponent avsluttar disputasen, lengda på diskusjon er inntil 1 time.
Punkt 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. forskriftas § 36)
Punkt 37. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskriftas § 37)
Kapittel XI. Klage
Punkt 38. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskriftas § 38)
Punkt 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskriftas § 39)
Punkt 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas (jf. forskriftas § 40)
Kapittel XII Ikraftsetjing
Punkt 41. Ikraftsetjing (jf. forskriftas § 41)
Studieretningane til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap blir avvikla frå og med 1. januar 2019 jf. universitetsstyrets vedtak i møte 19.06.2018 i sak S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.
Supplementary regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) – PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
Adopted by |
The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education |
Pursuant to |
Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway (25 October 2012 with latest revisions 19 June 2018, ePh.ref. 2011/2871, 2014/4056, 2016/9435, 2017/6565). |
Applies from |
Prevailing regulation invoked 26 October 2018 (ePh.ref. 2017/2453-4) |
Replaces |
PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary regulations for the degree PhD dated 24 October 2017 (ePh.ref. 2017/2453-4). |
This is a translation. The Norwegian version is the official one.
Chapter I General regulations
Point 1: Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)
The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT The Arctic University of Norway, pertaining to admission, completion and finalising the PhD degree at the HSL Faculty.
Point 2: Objective of the doctoral degree programme (cf. Section 2 of the Regulations)
The PhD programme aims at independent research activity resulting in a scientific doctoral thesis at a high academic level. As part of the research training, the PhD candidate must complete an instruction component. The goal of the instruction component is to further develop the scientific training that the PhD student has received through previous studies. It aims to provide the PhD student with skills beyond the ones gained in the work on the doctoral thesis and to aid the student in the preparation of the thesis.
During the course of the study, the PhD students will achieve the following learning outcomes:
KNOWLEDGE – the candidates
SKILLS – the candidates can
GENERAL COMPETENCE – the candidates can
Point 3: Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 3 of the Regulations)
The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT The Arctic University of Norway.
The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.
Point 4: Terminology (cf. Section 4 of the Regulations)
Point 5: Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations)
Chapter II Admission, right to study and leave of absence
Point 6: Admission requirements for the PhD programme (cf. Section 6 of the Regulations)
All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their Master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to 300 ECTS points integrated five-year Master’s degrees, in which all courses are to be included in the grade-point average. In cases where the old Norwegian grade system has been used, the admission requirement is a grade-point average of 2,5.
An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (or equivalent) on their Master’s degree if the candidates can document scientific work beyond their Master’s degree. Examples of what may qualify as scientific works are published peer-reviewed articles, publishable academic works and academic reports and studies.
The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a Master’s degree in a discipline at this department.
Applicants holding a Bachelor’s degree of 180 credits and a Master’s degree from a foreign institution (75 or 90 ECTS) can be admitted after individual assessment. The Master’s degree should contain a major written work equivalent to 30 ECTS and is subject to one of the following additional requirements:
Point 7: The Application (cf. Section 7 of the Regulations)
Candidates applying for a doctoral fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.
Applicants without a doctoral fellow position at UiT the Arctic University of Norway are required to arrange for a workplace in a relevant research community at the Faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this, must be enclosed to the application for admission.
The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral fellow position are April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.
If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.
Point 8: Admissions Committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)
The Appointments Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the Admissions Committee for PhD students that are employed as doctoral fellows at the Faculty. All candidates should submit an individual education plan and may be required to revise it within one month after they have commenced their position. The completed admission (processing of any revised project descriptions, individual education plan, establishment of the admission period, and possibly the completion of the choice of academic supervisors) is processed by the PhD Committee.
The PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education is responsible for the admission of applicants that are employed at other units at the university and applicants without a doctoral fellow position at UiT.
For applicants without a doctoral fellow position at UiT, the Faculty receives applications as outlined in point 7 above and forwards them to the relevant department. The relevant department/centre determines whether the applicant meets the admission requirements, assesses the study plan, and recommends academic supervisors. Such academic evaluation at the department/centre level shall be carried out by a minimum of two people. After a recommendation from the relevant department, the PhD Committee makes the final decision of whether to offer admission.
Point 9. Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the Regulations)
If there are several candidates for one place (one doctoral fellow position), and the Appointment Committee propose one or several candidates assessed by the exception regulations for admission requirements, such proposition must be argued distinctly in their assessment.
External applicants are required to have their workplace in a relevant research community at the Faculty for å total of 12 months during the admission period.
Point 10. Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the Regulations)
Applicants with an experience-based Master's degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses. This applies to applicants in Category 4; cf. Section 10 of the Regulations.
Point 11. Contract (cf. Section 11 of the Regulations)
Point 12. Right to study (cf. Section 12 of the Regulations)
If a PhD student is granted a prolongation of the right to study with two years beyond standard study progression regulated by Section 12, and the PhD student has not completed the programme by the time his/her right to study expires, the PhD student may apply for an extension of the right to study for a limited period up till six months to complete the project. The application should be sent to the Faculty, and should contain an explanation for the delay and a plan for completing the programme. The application should be prepared in collaboration with the academic supervisor(s).
Point 13. Leave of absence (cf. Section 13 of the Regulations)
PhD students may apply for a leave of absence beyond Section 13 of the Regulations. The application should be sent to the Faculty and should contain an explanation for the leave and a plan for how to avoid that the leave will affect the work.
Chapter III Doctoral degree programme
Point 14: Doctoral degree programme (cf. Section 14 of the Regulations)
The Faculty will offer a seminar with focus on career guidance at least once in the PhD student admission period as preparation of the PhD student’s further career within or outside academia.
Point 15: The instruction component (cf. Section 15 of the Regulations)
The Faculty has the formal responsibility for the instruction component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee.
The Faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the instruction component. These courses are held every year. Courses in subject-specific theory and methods/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.
PhD students may attend PhD courses organised by the Faculty or other faculties/institutions. The PhD students are encouraged to attend courses organised by national graduate schools, national PhD courses and PhD courses at other institutions. The instruction component should be completed early in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters.
The instruction component must be approved by the PhD Committee before the dissertation can be submitted for evaluation.
The instruction component includes the following components:
Specifically for the CASTL Graduate School:
PhD students admitted to the local CASTL Graduate School follow an alternative study programme in Linguistics. In addition to the instruction component, there are mandatory work requirements, which do not give credits. These components are described here to the extent they differ from the usual programme.
For the first two years of the programme for students on a 4-year PhD contract (and the first 3 semesters for those on a 3-year PhD), students are required to participate in two academic `activities’ per semester. The following qualify as activities:
(i) taking a PhD course or participating in a reading group run by CASTL
(ii) active participation in an equivalent course or reading group, as agreed with the student’s supervisors (shorter intensive courses, including at other institutions, may be considered equivalent)
(iii) teaching (at least half a course for a full semester)
By the end of the two year period, the student is required to have submitted two approved written pieces of work of article length on two distinct topics. These should be of a sufficiently polished quality to be suitable for submission to a level 1 journal in the student’s field and can form the basis of chapters in the student’s projected dissertation, although they do not need to.
Requirements for documentation in order to get the instruction component approved
Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the instruction component:
Documentation required for the evaluation of conference participation for credits:
Development and enrolment of PhD courses
One credit is equivalent to 30 work hours. For each course, an assessment should be made of the student’s assumed workload for the various course components: reading of curriculum, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the PhD student. Further is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in category ‘subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives’.
The following requirements must be met for a 5 credits PhD course to be approved:
The departments/centres will once a year be invited by the Faculty to enrol their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.
Point 16: Academic supervision (cf. Section 16 of the Regulations)
When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD Committee at the Faculty appoints supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the Faculty. The tutoring resource is 240 hours per PhD student; this resource should be divided between the supervisors in accordance with their agreement.
PhD students who wish to change their supervisor(s) should submit an application with a justification to the department and/or the PhD Committee. In case a PhD student wishes to change supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.
Point 17: Affiliation with a research community (cf. Section 17 of the Regulations)
Point 18: Infrastructure (cf. Section 18 of the Regulations)
Chapter IV Doctoral thesis
Point 19: Requirements for the doctoral thesis (cf. Section 19 of the Regulations)
A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD student should be the sole author of the thesis.
A collection of research papers must contain a summary article and at least three papers of normal size. Co-authored articles may provide a reason to expand the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.
In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD student should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This shall also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article. The PhD student must be the sole author of the summary article. The length of such a summary should normally be between 40 and 80 pages.
The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall normally form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.
Language of the doctoral thesis:
The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sami. If the student wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 7.
Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:
A doctoral thesis may also include film or other material. In such case, it should be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.
Point 20. Works that may not be submitted (cf. Section 20 of the Regulations)
Point 21. Publication of the thesis (cf. Section 21 of the Regulations)
Chapter V Quality assurance and reporting
Point 22. Quality assurance and reporting (cf. Section 22 of the Regulations)
The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education shall have one common routine for arrangements of midway evaluation for each PhD student. The arrangement of midway evaluation should be organized by the departments/centres. Midway evaluation is a mandatory requirement for all PhD students admitted to the PhD programme counting from the fall 2018, and must be approved before the student can take the exam (trial lecture and public defence).
The midway evaluation should be conducted in the student’s 3rd-4th or 4th-5th term (depending upon whether he/she is on a 3 year or 4 year admission contract). The midway evaluation should be a mandatory milestone in the course of study, and the term for the evaluation shall not be adjusted in any substantial way to fit the student progress unless particular circumstances (sickness, leave of absence) indicates otherwise. The evaluation should both address the PhD study progress with regard to completing the study on time, and provide the student (and the supervisors) with constructive professional feedback on the submitted material that the student can bring with him/her for the remaining PhD work.
The committee shall consist of two members. At least one of the members should have no connection with the student’s department/centre or close research community.
A conclusion of delayed progress in the PhD study, may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations.
It is optional for the departments/centres to have additional offers for evaluations, e.g. last reading of manuscript before submission of the doctoral thesis.
The PhD student and the academic supervisors should submit an annual progress report. Failure to submit the progress report may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations. With this report as its basis, the department should hold an annual research meeting with the PhD student. The department creates a department report to be processed by the PhD Committee.
Chapter VI Obligation to report results
Point 23. Obligation to report results (cf. Section 23 of the Regulations)
Chapter VII Termination of contract
Point 24. Voluntary termination (cf. Section 24 of the Regulations)
Point 25. Enforced termination (cf. Section 25 of the Regulations)
The authority to decide enforced termination of doctoral degree training, is delegated to the PhD Programme Board by the Faculty’s Board in case FS 13-2017 Delegation of authority to the Phd Board – Modification of HSL Faculty’s Regulations, 4 May 2017 (ePh.ref. 2017/2453-1).
Chapter VIII Assessment of the thesis
Point 26. Submission (cf. Section 26 of the Regulations)
When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.
The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the Faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then printed by the Faculty and sent to the Evaluation Committee. If the dissertation is found worthy of public defence, another 60 copies of the thesis will be printed.
Point 27. Appointment of the evaluation committee (cf. Section 27 of the Regulations)
The PhD Committee appoints an expert evaluation committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 27. The relevant department proposes the composition of the committee. The evaluation committee should ideally be appointed before the thesis is submitted for evaluation.
Point 28. Withdrawal and revision of the thesis (cf. Section 28 of the Regulations)
Point 29. Grounds for obtaining supplementary details (cf. Section 29 of the Regulations)
Chapter IX The committee’s report and consideration of the report
Point 30. Deadlines (cf. Section 30 of the Regulations)
The committee should submit their recommendation as soon as possible, ideally within two months after they receive the PhD thesis for evaluation.
Point 31. Recommendation (cf. Section 31 of the Regulations)
Point 32. Processing of the committee report (cf. Section 32 of the Regulations)
Point 33. Re‐submission (cf. Section 33 of the Regulations)
Point 34. Trial lecture (cf. Section 34 of the Regulations)
The candidate shall hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the defence should normally take place on the same day.
Chapter X The defence and degree award
Point 35. Defending the thesis (cf. Section 35 of the Regulations)
The defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and evaluation of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be of 90 minutes at most. The second opponent concludes the defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.
Point 36. Approval of the doctoral trial (cf. Section 36 of the Regulations)
Point 37. Awarding of the degree, diploma (cf. Section 37 of the Regulations)
Chapter XI Appeals
Point 38. Appealing a decision to turn down application for admission (cf. Section 38 of the Regulations)
Point 39. Appealing a decision to disapprove the instruction component (cf. Section 39 of the Regulations)
Point 40. Appealing a decision not to disapprove a thesis, trial lecture or defence (cf. Section 40 of the Regulations)
Chapter XII Taking effect
Point 41. Taking effect (cf. Section 41 of the Regulations)
The fields of study to the PhD-programme in Humanities and Social Sciences is phased out with effect from 1 January 2019, cf. The University Boards decision on 19 June 2018 concerning the case S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.
Blogs, newspaper analyses, reader’s letters and other academic dissemination works do not count as scientific works in this connection.
Utfyllende bestemmelser for eksamener
Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019
Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 10.03.2017
Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 10.03.2017
Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)
Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:
Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.
Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.
Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall.
Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.
Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver.
Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk.
Bruk av referanser
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.
Markering av sitat og referanser
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i.
Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet.
All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.
NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse.
Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.
Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk.
Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/
Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år.
Klageadgang
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet.
Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift
Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves.
Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:
Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.
Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.
Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall.
Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.
Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver.
Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk.
Bruk av referanser
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.
Markering av sitat og referanser
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i.
Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet.
All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.
NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse.
Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.
Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk.
Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/
Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år.
Klageadgang
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet.
Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift
As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified.
At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT
Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:
Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.
We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.
For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number.
Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.
Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments.
Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating.
Use of references
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.
Highlightning of quote and references
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.
At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.
All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.
NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.
Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.
If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.
Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html
Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.
Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.
You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here:
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936
Approved by: |
Faculty Board at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway, June 2013. Amended by the Committee for Research Training on 10 September 2018 |
Applies from: |
10 September 2018 |
Authority: |
Section 3 (2) of the Regulations for PhD at UiT – The Arctic University of Norway |
Archive ref. |
2018/4098 |
These provisions are supplementary to the Regulations for the degree of philosophiae doctor (PhD) at UiT – The Arctic University of Norway
Applicability (cf. Section 1 of the PhD regulations)
The supplementary provisions apply to the PhD in science at the Faculty of Science and Technology at UiT – The Arctic University of Norway.
The programme board for the PhD in science is called the Committee for Research Training.
Admission requirements (cf. Section 6 of the PhD regulations)
In order to be accepted for the PhD programme in science, the applicant must document sufficient potential for research.
In order to gain admission to the programme, the applicant must have an average of C or better in his/her Master’s degree and for relevant subjects of his/her Bachelor’s degree.
If the research group is of the opinion that the candidate lacks necessary knowledge within the discipline, the faculty may, on advice of the research group, require that the candidate takes some special additional courses over and above the programme description.
An individual assessment of the competence of applicants whose basis of qualification is a Master’s degree of fewer than 120 credits may be performed. Other competence equivalent to the missing credits in the Master’s degree must be documented. The assessment of this documentation will be carried out by the PhD administration. This assessment must clearly stipulate the number of credits for the various courses/activities.
Applicants with a Master’s degree that does not include a Master’s thesis do not qualify for admission to the PhD programme.
For instance, an applicant who has completed a Master’s degree of 90 credits may qualify for admission to the PhD programme through:
- writing a thesis of 30 credits
- taking courses in relevant subjects areas at advanced level
- Specialized syllabus at advanced level
The Faculty of Science and Technology allows applications for admittance to the PhD program in Science from self-financed PhD applicants.
To ensure a good connection with our research environment, all applications must be sent with support from one of our Departments. The Department must have the main supervisor in place, and the applicant, all supervisors and the Head of Department must sign the project description.
At The Faculty of Science and Technology, it is a requirement that the applicant has a minimum of NOK 20 000 each month to cover living expenses. The applicant must submit a bank statement that document that they have this amount in their bank account for the first year at least. In addition, all costs relating to infrastructure, running costs and overhead must be examined. The applicant will be charged with all direct costs relating to his PhD study. Should the relevant Department wish to cover these costs, the Head of Department must certify this. An agreement must be made between the applicant and the relevant Department, detailing all costs and how they are to be divided between the applicant and the Department. This must be done before the applicant is admitted to the PhD program.
Application (cf. Section 7 of the PhD regulations)
The applicant must submit an application for final admission and a project description to the Faculty of Science and Technology no later than two months after the starting date.
The description of the research project should be 2-10 pages long and must include a schedule for the various parts of the research work. The project description must be signed by the applicant, the main supervisor and the Head of Department.
Admission committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)
The Committee for Research Training at the Faculty of Science and Technology is responsible for admission to the PhD programme in science. The Appointment Committee has the authority to grant provisional admission on appointment to a PhD position.
Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the PhD regulations)
The Appointment Committee may grant provisional admission to the PhD programme in science on appointment to the PhD position. The final decision on admission, including approval of the project description, is made by the Committee for Research Training.
When the number of applicants to the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics exceeds the positions available, the Board of the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics may propose criteria for ranking of the qualified applicants.
Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the PhD regulations)
The Student Administration at the Faculty of Science and Technology has the day-to-day responsibility for admission to PhD courses.
PhD students wishing to take courses that will not form part of their instruction component must apply for ordinary admission as a course student within the applicable rules and deadlines.
Right to study (cf. Section 12 of the PhD regulations)
The Committee for Research Training considers matters relating to the right to study. If the candidate does not complete the programme within two years of the nominal length of study, he/she may apply to extend their right to study. The application must include the grounds for the delay and a plan for completing the programme. Further, it must be signed by the PhD student and the main supervisor.
Leave of absence (cf. Section 13 of the PhD regulations)
The Committee for Research Training processes applications for leave of absence.
Instruction component (cf. Section 15 of the PhD regulations)
The instruction component for the PhD in science must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in the field of mathematics and natural science, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits. All the elements of the instruction component must be at PhD level.
For students with projects relating to subject didactics, the instruction component must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in the field of mathematics and natural science and/or subject didactics, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits
For students at the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics, the instruction component must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in marine geological or geophysical subjects, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits. The courses GEO-8144 Arctic Marine Geology and Geophysics Cruise and GEO-8145 Workshop in Arctic Marine Geology and Geophysics are compulsory for students at the trainee school. Equivalent courses may also be approved.
The content of the instruction component must be such that when combined with the work on the dissertation they jointly provide the necessary professional scope and specialization.
The following types of courses may be included in the instruction component:
The courses should be assessed using either the grades pass/fail or the scale from A-F. For the latter, the courses must be passed with a grade of C or better in order to be approved as part of the instruction component. The special curriculum selected by the student must follow the current rules for grading and examinations.
Applications for specific recognition of such courses should be forwarded to the Committee for Research Training. The student’s supervisor must confirm that the course is relevant and may be included in the individual instruction component. The transcript must be attached to the application. The same rules for grading are applicable as for courses taken at UiT.
Applications for specific recognition of such courses should be forwarded to the Committee for Research Training. The student’s supervisor must confirm that the course is relevant and may be included in the individual instruction component. The application must contain documentation of the teaching arrangements. It must be evident that the course is at PhD level. If the scope of the course is not expressed in credits, an overview of the number of hours spent on completing the course must be attached. One credit is equivalent to approx. 25-30 hours of work. A certification of participation must be attached.
In order for such courses to be included in the instruction component, they must be approved as a special curriculum selected by the student. Special curriculums are approved by the Head of Department at the department in question and must follow the current rules for grading and examinations.
Academic supervision (cf. Section 16 of the PhD regulations)
As a general rule, the main supervisor should have a permanent position at the department where the student has the closest scientific connection. At least one of the supervisors must have previous experience as a PhD supervisor.
Although a co-supervisor may be responsible for the day-to-day supervision, internally or externally, the main supervisor has the overall academic responsibility. Reports and written work must be presented to all supervisors.
The PhD student should have regular contact with his/her supervisors and should participate in an active in a research group. Consequently, the PhD student should stay at UiT for part of the effective period of study, unless special conditions determine otherwise.
At the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics, researchers in permanent positions at UiT are responsible for supervising the PhD students in collaboration with researchers/ post docs at the PhD trainee school or other relevant research institutions/companies or national/international PhD trainee schools. Each PhD student will have an advisory committee consisting of at least three members. At least one of the members must be from the Department of Geology at UiT and at least one from one of the other partner institutions of the PhD trainee school (Geological Survey of Norway, Norwegian Polar Institute or UNIS). This committee is responsible for the academic follow-up and should meet regularly with the PhD student.
The advisory committee has primary responsibility for facilitating that the PhD student takes an active part in the research group along with the senior researchers, post docs and other PhD students. One main supervisor affiliated to the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics will be appointed for each PhD student. Emphasis will be attached to individual and day-to-day follow-up by students and post docs working in a team. If the project is led externally, it is natural for the project manager to be a member of the advisory committee. Supervision is regulated by the “Contract for admission to the PhD programme”, which covers the PhD students, supervisors and faculties.
Requirements for the PhD thesis (cf. section 19 in the PhD regulations)
The language of preference for a PhD thesis in science is English.
Decisions relating to whether two or more students may present a joint thesis must be decided on a case by case basis by the Committee for Research Training upon a proposal from the research group in question.
Voluntary termination (cf. Section 24 of the PhD regulations)
The Committee for Research Training deals with matters relating to voluntary termination of contract.
Submission (cf. Section 26 of the PhD regulations)
PhD theses in science must be submitted for assessment via UiT’s open research archive Munin. The thesis must be submitted as one complete file, which includes a front cover that is in keeping with the template from UiT.
In addition, a press release (designed using the template on the faculty’s PhD website) should be submitted to the faculty administration.
If the thesis is approved for disputation, the PhD candidate is responsible for the printing of 50 copies. Eight of the copies must be submitted to the Faculty of Science and Technology.
Appointment of the Evaluation Committee (cf. Section 27 of the PhD regulations)
The Committee for Research Training should appoint an Evaluation Committee. The departments should normally propose an evaluation committee at the same time as the thesis is submitted. The deadline for proposing an evaluation committee is four weeks after submission.
Recommendation (cf. Section 31 of the PhD regulations)
The report from the evaluation committee must be available no later than 20 days before the planned disputation.
When the committee’s evaluation is unanimously positive, the thesis is worthy of being defended for the degree of Philosophiae Doctor (PhD).
The Committee for Research Training considers the report from the evaluation committee, when the report is unanimously negative or there is a dissension.
The trial lecture (cf. Section 34 of the PhD regulations)
Candidates for the PhD in science are required to hold one trial lecture on a given topic. The objective of the trial lecture is to document the candidate’s ability to impart research-based knowledge to others. The trial lecture is intended to test the candidate’s professional maturity and, therefore, it must be on a subject outside the specialist field of the thesis. The trial lecture should be structured so it is beneficial to an audience with knowledge equivalent to that one would anticipate among advanced students in the subject. In the assessment of the trial lecture, emphasis should be attached to both the academic content and the candidate's ability to impart knowledge. The duration of the trial lecture should be 45 minutes.
The trial lecture must be held in the same language as the thesis is written or in Norwegian.
Defending the thesis (cf. Section 35 of the PhD regulations)
The discussion about the thesis will commence after the candidate has given a presentation, not exceeding 45 minutes, of his/her thesis. Two of the members of the committee will function as opponents, and the candidate will be given the opportunity to defend his/her thesis. Other members of the audience will be given the opportunity to participate in the discussion ex auditorio. The discussions should not last more than two hours.
Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram. Sjekk nettsidene til ditt institutt eller program for å gjøre deg kjent med disse.
Forskrift om lisens til helsepersonell
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak:
Utfyllende bestemmelser for tildeling av særplass i praksis
Utfyllende bestemmelser for økonomisk støtte ved praksis
Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 5. desember 2019
Tidligere ph.d.-forskrifter
Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)
SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.
Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:
NO: |
Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre |
NO |
|
SA |
Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás |
EN |
NO |
|
SA |
|
EN |
Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea
Signert i februar 2019 av Det juridiske fakultet ved UiT, Det juridiske fakultet ved UiO, Det juridiske fakultet ved UiB, Advokatforeningen og Juristforbundet.
Vedtatt av styret for Det juridiske fakultet 09.10.2017 sak FS-42/17, sist endret 6.12.2019 sak FS-55/19
§ 1 Bakgrunn
Hedersprisen for masteravhandlinger ved Det juridiske fakultet er opprettet for å stimulere fakultetets studenter til større faglig fordypning, samt fremme interessen for forskning og derved støtte fakultetets forskningsstrategi.
Siktemålet er årlig å fremheve en eller flere av fakultetets studenter som har skrevet masteravhandling som særlig utmerker seg.
Hedersprisen er på 10 000,- kroner.
§ 2 Krav til avhandlingen
Avhandlingens tema bør fortrinnsvis ligge innenfor et av fakultetets satsningsområder.
Avhandlingen må ligge på et høyt faglig nivå. Ut over faglig kvalitet kan besvarelsens aktualitet, samfunnsrelevans og originalitet vektlegges.
§ 3 Formelle krav
Masteravhandlinger fra studenter som er tatt opp på masterprogrammet i rettsvitenskap eller LL.M-programmet i Law of the Sea ved UiT, kan leveres til bedømmelse.
Avhandlingen kan være på 30 eller 60 studiepoeng.
§ 4 Forslagsrett
Veiledere og sensorer har hver for seg rett til å foreslå hvilke besvarelser som skal bedømmes. Forslaget bør ha en kort begrunnelse som refererer seg til utvalgskriteriene.
Administrativt ansvarlig for masteroppgavene må innhente forhåndssamtykke fra studenten før besvarelsen sendes inn til bedømmelse.
§ 5 Innleveringsfrist
Begrunnet forslag og besvarelse må være sendt fakultetet innen 4 uker etter kunngjort sensur på masteravhandlingen.
Ved innlevering skal det sammen med begrunnelsen fremgå hvilken karakter som er gitt.
§ 6 Bedømmelseskomite
Bedømmelseskomiteen skal bestå av to jurister, hvorav minst en med graden dr. juris/PhD i rettsvitenskap.
Bedømmelseskomiteen avgjør om hedersprisen skal tildeles og hvem som i tilfelle skal tildeles prisen.
Bedømmelseskomiteen skal gis tilgang til sensorenes skriftlige begrunnelser for sensuren av masteravhandlingene.
Bedømmelseskomiteens avgjørelser kan ikke påklages.
§ 7 Vurdering
I vurderingen av hvilke(n) student(er) som skal tildeles hedersprisen, skal bedømmelseskomiteen foreta en samlet vurdering av masteravhandlingene fra masterprogrammet i rettsvitenskap og LL.M-programmet i Law of the Sea.
§ 8 Kunngjøring og utdeling
Tildeling av hedersprisen kunngjøres i Det juridiske fakultets formidlingskanaler.
Hedersprisen med diplom utdeles av dekan.
Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.
Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.
Alle læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver.
A. En fremragende prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd, oppgaven representerer overbevisende argumentasjon og meget god forståelse av fagfeltets tradisjoner. Oppgaven preges av konsistens, god oversikt og språklig klarhet. |
B. En meget god prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd. Oppgaven representerer god argumentasjon, og innsikt i fagfeltets tradisjoner. Oppgaven er oversiktlig og preget av språklig klarhet. |
C. En god prestasjon. De fleste momentene i læringsmålene er dokumentert nådd, og det er ingen alvorlige mangler i forhold til de øvrige. |
D. En prestasjon som preges av mangler med hensyn til selvstendighet og evne til å se sammenhenger. Det kan være mangler ved alle momentene i læringsmålene, men ingen av dem må være alvorlige. |
E. En prestasjon preget av alvorlige mangler, men der det likevel er dokumentert kunnskaper, forståelse og ferdigheter over et visst minimum i alle læringsmålene. |
F. En prestasjon som ikke oppfyller minstekravene i ett eller flere av læringsmålene. |
Se også:
- Retningslinjer karaktergivning for juridiske fag
- Karaktersystemet ved universitet og høyskoler
Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15
Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15
All learning goals shall be assessed, unless they in exceptional circumstances are less relevant for the specific type of assignment.
A. An excellent paper. All relevant learning goals have been met, and the arguments are presented in a convincing way. The paper shows very good understanding of the subject matter. The paper is well structured, consistent, and is linguistically clear. |
B. A very good paper. All relevant learning goals have been met. The paper presents good arguments, and shows insights into the subject matter. The paper is linguistically clear and well structured. |
C. A good paper. Most learning goals have been met, and there are no significant weaknesses with the other learning goals. |
D. The paper is weak and shows lack of independent work. The paper also lacks a good overview of the subject matter. While all learning goals may show some weaknesses, none must be a significant or serious weakness |
E. The paper shows significant weaknesses. However, the paper also shows in relation to all learning goals some knowledge understanding and skills in relations to the subject matter above a minimum. |
F. The paper does not meet the minimum requirements in one or several of the learning goals |
Fastsatt av Studieutvalget 13.06.07 (SU 36-07) og 06.11.07 (SU 74-07). Endret i sak 28.10.14 (SU 61-14) og 20.02.2019 (SU 8/19). Sist endret 26.05.2020 (SU 55/20).
Vilkår for sensorer ved 1. - 4. avdeling
Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte.
Eksterne jurister må ha overvekt av karakteren B.
Vilkår for sensorer ved 5. avdeling (valgfri del), LL.M programme in Law of the Sea (LL.M) og for de delene av Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL) hvor UiT er ansvarlig.
Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte. For sensur på NOMPEL programmet gjelder dette også tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige juridiske stillinger ved Uppsala Universitet og University of Eastern Finland.
Eksterne jurister må enten ha overvekt av karakteren B, eller overvekt av karakteren C og solid erfaring innen det aktuelle fagfeltet.
Vilkår for alle sensorer
Ingen kan være sensor før minimum 2 år etter fullført mastergrad i rettsvitenskap. Dersom særlige grunner tilsier det, kan 1 år godtas. Karantenetiden gjelder ikke for 1. og 2. avdeling. For uteksaminerte studenter på LL.M programmet og NOMPEL programmet gjelder i utgangspunktet en karantenetid på 1 år for å kunne være sensor på programmene. Dette kravet om karantenetid kan fravikes dersom det er forsvarlig og hensiktsmessig i det konkrete tilfellet.
Sammensetning av sensorkorpset
Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 03-08, 16. januar 2008. Endret av Studieutvalget i sak SU 2-15 den 11.2.15. Ajourført den 26.2.15.
Veiledningen skal følge studenten gjennom alle momentene i læringsmålene. Antall timer til veiledning følger av reglement for valgfri del § 19 nr 1-3. Veiledningen skal normalt foregå gjennom et oppstartsmøte, en grundig gjennomgang skriftlig og muntlig midtveis og en gjennomlesning med tilbakemelding i sluttfasen, se reglementet § 19 nr 4. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder for å få underskrevet veiledningskontrakten og avtale oppstartsmøte. En kopi av veiledningskontrakten sendes likevel veileder i tilfelle studenten ikke har denne med på første møte. Dersom studenten ikke tar kontakt, bør veileder kontakte studenten.
Veileder skal ikke gi mer enn det antall timer veiledning som framgår av veiledningskontrakten. Honorar for veiledning utbetales i henhold til faktisk medgått tid, dog ikke ut over maksimal veiledningstid. Den enkelte bør således holde oversikt over timeantallet slik at dette kan meldes inn etter endt veiledning.
I oppstartsmøtet bør tema for oppgaven avgrenses nærmere hvis det er behov for det. Det er viktig at oppgaven er avgrenset godt, særlig fordi studentene har kort tid til rådighet. Av samme grunn bør studenten oppfordres til å levere første tekstutkast så tidlig som mulig. Videre bør det diskuteres hvilke hovedproblemstillinger studenten tar sikte på å drøfte (disposisjon). Veileder og student skal avtale tidspunkter for minst to innleveringer av tekst, eventuelt avtale et annet opplegg innenfor tidsrammene for veiledning.
Avtalt tidspunkt for siste innlevering bør være tilstrekkelig tidlig til at studenten kan bearbeide teksten etter å ha fått veileders innspill. Planen for veiledningen tas inn i veiledningskontrakten.
I tillegg kan det med fordel avklares hvilken målsetning studenten har og hvilke forventninger vedkommende har til veiledningen. Veileder kan også gi tips om kilder.
Etter gjennomlesninger av tekst, bør studenten få grundig skriftlig tilbakemelding på blant annet avgrensninger, metode, struktur, henvisninger og språk/presisjon. Kommentarene bør gis med særlig henblikk på kravene til masteroppgaven, se reglementets §§ 11, 12, 15 og 22 nr 3.
Studenten har som nevnt krav på grundig tilbakemelding. Samtidig er ett av kravene at masteroppgaven skal være en selvstendig analyse av et tema med tilhørende kildemateriale, jf. reglementets § 15. Dette reiser spørsmål om hvor langt veileder skal gå i veiledningen.
Det må være klart at veileder skal påpeke feil og svakheter. Veileder bør imidlertid også gi en god del konkrete anbefalinger uten at det er problematisk i forhold til selvstendigheten. Slike tips er noen ganger nødvendig for at studenten skal forstå hva som er problemet og vil andre ganger kunne gi inspirasjon til å gå noen skritt videre. Det er uansett studenten som må jobbe med teksten for å innarbeide de foreslåtte endringer på en god måte. Erfaringsmessig vil svake studenter mange ganger ikke klare å ta til seg forslagene, mens dyktige studenter i større grad vil kunne nyttiggjøre seg slike innspill. Det er derfor ikke så stor risiko for at veileder hjelper studenten til en "ufortjent" god karakter ved å gi en del konkrete forslag. Slike kommentarer kan gjerne gis i en spørrende form. Veileder skal på ingen måte skrive oppgaven for studenten. Dersom det er skrevet godt og/eller omfattende om temaet/problemstillingen tidligere bør veileder foreta en vurdering av om det er mulig å skrive en masteroppgave som oppfyller vilkårene til selvstendighet. Dersom ikke, bør studenten veiledes til å velge en annen problemstillingen. Manglende selvstendighet vil føre til dårligere karakter/ev. stryk.
Et annet krav er at argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare, jf. reglementet § 15. Dette innebærer ikke at det stilles krav om at veileder skal kontrollere at kildehenvisningene er korrekte, med unntak av tilfeller hvor veileder vet eller tror at en henvisning er uriktig. Da bør han/hun i alle fall be studentene kontrollere henvisningen. Veileder bør gjøre studenten oppmerksom på at det ikke er veileders oppgave å føre kontroll med kildene, og dersom disse er for utilstrekkelige kan det føre til plagiatsak med annullering av oppgaven og utestengelse som resultat, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7, første ledd. Veileder må imidlertid føre kontroll med at det henvises (særlig at ikke store tekststykker mangler henvisninger) og at henvisningene er presise (ledd og evt. punktum i paragrafer, sidetall i juridisk teori og forarbeider med mer).
I bedømmelsen skal i tillegg studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne og emnets vanskelighetsgrad vektlegges. Det samme gjelder oppgavens omfang i forhold til emnet som behandles, jf. reglementet § 22 nr. 3. Det stilles strengere krav til metode, fordypning og selvstendighet for oppgaver på 60 sp. Veileder bør således påpeke metodiske svakheter, vise til drøftelser hvor problemstillingene ikke er formulert tilstrekkelig presist/det overhodet ikke er formulert problemstillinger og forklare hvilke drøftelser som bør nyanseres eller gjøres mer utførlig.
Veileder bør avslutningsvis gi en oppsummerende kommentar hvor blant annet de sentrale punkter med forbedringspotensial fremheves.
Studenten har i henhold til reglementet krav på både muntlig og skriftlig tilbakemelding på arbeidet, for eksempel i form av et møte (eventuelt pr telefon) samtidig med eller etter at studenten har fått de skriftlige kommentarene. I møtet kan kommentarer klargjøres eller utdypes og studenten kan få svar på andre spørsmål som han/hun har.
I alle veiledningsforhold har veilederen et ansvar for å overholde de etiske retningslinjer som er gitt av universitetet, se retningslinjene her. I retningslinjene utdypes blant annet hvordan veiledningsmøter skal foregå og hva som menes med at studentene har krav på god faglig støtte i sitt arbeid.
Foreslått av dekanene ved de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø etter fullmakt 24. april 2003 fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag. Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 11.06.03 (JF 41/03-16).
Vurderingsuttrykket ved prøving av studentene skal være bestått/ikke-bestått eller bokstav-karakterer, jf. universitets- og høgskolelovens § 3-9 (6). Fastsettelsen av bokstavkarakterer skal skje på grunnlag av generelle beskrivelser som er vedtatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag.
Generelle beskrivelser av karakterene:
Betegnelse |
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Når karakterskalalen Bestått/Ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Jf. Eksamensforskriften til Universitetet i Tromsø av 15.12.05, § 36.
Utdypende beskrivelser for juridiske fag:
Måling av juridiske egenskaper og ferdigheter skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til oppgaven som er gitt. Ulike besvarelser av samme oppgave kan således ha hver sine sterke og svake sider, og likevel bli ansett som likeverdige ved totalvurderingen. På bakgrunn av dette, angis det ikke fagspesifikke beskrivelser i form av faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest.
Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, ut fra de ovennevnte generelle beskrivelsene, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen som skal foretas :
· Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff;
· Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng;
· Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, til å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt til å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig;
· Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda;
· Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning;
· Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet ved skriftlig og muntlig redegjørelse for fagjuridiske emner.
Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalevurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert.
De generelle og utfyllende beskrivelsene skal ikke anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis normalfordeling ved den enkelte prøve, men ligge fast over tid.
· Det skal legges opp til at de to beste karakterene (A og B) tilsvarer laud etter 2.75-skalaen. Vurderingskriteriene bør brukes slik at karakteren A nasjonalt og over tid kan oppnås av omkring 10 % av kandidatene.
· Haudkarakteren deles i tre slik at C er en god haud, D en middels haud og E en svak haud
· Nivået for stryk skal være som etter 2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil benyttet ved karakterfastsettelsen på jusstudiene i Bergen og Tromsø.
Gjennomføring av valg
§1 Antall tillitsvalgte
Det skal velges to tillitsvalgte på hver avdeling. Er det få studenter på 5. avdeling kan det velges en person som representerer hele avdelingen.
§2 Valgtidspunkt
Det informeres om tillitsvalgtordning, dato og tidspunkt for valg på informasjonsmøtet ved oppstart av avdelingen. Valget skal holdes innen 1 uke. På 1. avdeling kan denne fristen utsettes til 2 uker etter første ordinære forelesning.
§3 Representative studenter
Det skal velges to studenter på avdelingen som representerer avdelingen i sin helhet.
De to tillitsvalgte skal så langt det er mulig representere forskjellige grupperinger innen avdelingen.
Kandidater kan ikke samtidig inneha andre verv som JSU administrerer.(1)
(1: Endret av allmøtet 7. desember 2006.)
§4 Skriftlig valg
Studentene kan foreslå seg selv eller andre villige studenter på avdelingen som kandidat til valget.
Avstemmingen skal foregå skriftlig dersom det er flere enn to nominerte på den aktuelle avdelingen. Avtemmingen skal gjennomføres umiddelbart etter nominasjonen av samtlige kandidater.
De to kandidatene som har fått flest stemmer er valgt.
§5 Nytt valg
Juridisk studentutvalg (JSU) forbeholder seg retten til å foreta nytt valg. Nytt valg skjer hvis det skulle vise seg at den valgte representant ikke gjennomfører sine oppgaver tilfredsstillende, eller denne ikke lenger er ønsket av studentene på avdelingen.
Tillitsvalgtes oppgaver
§6 Deltakelse i fakultetets kvalitetssikringssystem
Tillitsvalgte skal gi muntlig tilbakemelding til avdelingsutvalget hvert semester gjennom evalueringsmøter som fakultetet innkaller til. Rapporten kan gis skriftlig, men fritar ikke for deltakelse på evalueringsmøtet, fordi det er et viktig forum for dialog mellom fakultetet og studentene.
§7 Innhold i evalueringsrapport
Tilbakemeldingen skal inneholde positive og negative sider studieforhold og læringsmiljø. Spesielt skal det legges vekt på undervisere, undervisningsmateriell, administrering, studentaktivitet og liknende forhold.
Tilbakemeldingen skal omhandle forhold siste semesteret.
§8 Innsamling av informasjon til evalueringsrapport
Grunnlag for evalueringsrapporten kan oppnås gjennom dialog med studentene og et spørreskjema som kan deles ut i sammenheng med fakultetets seminarmateriell eller lignende.
§9 Godtgjørelse for evalueringsmøter
Godtgjørelse til tillitsvalgte på avdelingen gjøres med samme satser som studentrepresentanter i fakultetsstyret og studieutvalg for det dobbelte av det antall timer som går med til evalueringsmøtene.
§10 Deltakelse på allmøter
Det forventes at tillitsvalgte informerer studentene på sin avdelingen om allmøter holdt av Juridisk studentutvalg, og at tillitsvalgte deltar på disse.
§11
Juridisk studentutvalg kan, med kvalifisert flertall, pålegge tillitsvalgte oppgaver som er relevante for tillitsmannsvervet.
§12
Bilde og kontaktinformasjon av tillitsvalgte kan publiseres.
-------------------------------------------------------------------------------------
Vedtatt av styret i Juridisk studentutvalg, 5. april 2006.
Endret og vedtatt av allmøtet for juridiske studenter ved Juridisk fakultet i Tromsø, 7. desember 2006.
Sist endret i sak SU 32/18 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, 06.06.2018.
Dersom man ønsker å benytte opptaksutstyr i forbindelse med undervisningen, må dette avtales med underviser i forkant av undervisningen.
Opptak forutsetter samtykke fra underviser.
De øvrige studentene skal gjøres oppmerksom på eventuelle opptak.
Alt opptaksutstyr skal være plassert synlig.
Opptaket skal kun brukes til privat bruk i forbindelse med innlæring av stoffet.
Under seminarundervisning er det ikke tillatt å bruke opptaksutstyr i noen form
(diktafon, nettbrett, mobiltelefon eller lign.)
Vedtatt av Studieutvalget 1.6.2011. Sist endret 29.11.2017 i sak SU 49/17.
Formålet med de muntlige presentasjonene er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene. Presentasjonene skal bidra til god sammenheng mellom øvinger underveis i studieåret og vurderingene avslutningsvis. De muntlige presentasjonene skal bidra til at studentene oppnår de ferdighetene som fremgår av studieplanen.
Eksamensreglementet for masterstudiet § 3 fastslår følgende om muntlige presentasjoner:
“§ 3 Munnleg presentasjon
Presentasjonen skal haldast i samband med fagseminar eller gjennom deltaking i prosedyrekonkurranse. I særlege tilfelle kan studentar søkja om å halda munnlege presentasjonar i eigne seminar.
Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer tema og oppgåve.
Presentasjonen skal vurderast av ein lærar. Vurderingsuttrykket er godkjend/ikkje godkjend. Den munnlege presentasjonen skal vara omtrent 10 minutt. Resultatet skal ikkje vera med på vitnemålet.”
Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø punkt fastslår at studentene senest innen en uke før skoleeksamen på 1, 2, 3 og 4 avdeling, må ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Godkjent muntlig presentasjon er dermed et vilkår for å få fremstille seg til skoleeksamen.
Når og hvor muntligpresentasjonene skal holdes:
Muntligpresentasjonene skal som hovedregel holdes på den ordinære seminarundervisningen på den enkelte avdelingen.
Administrasjonen har ansvar for å lage oversikt over hvor mange muntlige presentasjoner som må gjennomføres på hvert seminar i løpet av studieåret, samt å formidle oversikten til de som skal være seminarledere.
Det er seminarleders ansvar å sørge for å få gjennomført tilstrekkelig mange muntlige presentasjoner på hver seminarrekke. Seminarleder skal be om at frivillige melder seg, eventuelt fordele presentasjonene ved å peke ut studenter blant de som ikke allerede har godkjent presentasjon dette studieåret. Seminarleder skal minne studentene om at godkjent muntligpresentasjon er et vilkår for å få ta eksamen, samt at det å holde presentasjon på det egne presentasjonsseminaret, jf nedenfor, krever særlig grunn.
I vårsemesteret gjennomføres et eget presentasjonsseminar for de som ikke har fått godkjent sin presentasjon tidligere. Studentene må søke om å få delta på dette. Vilkåret for å få holde presentasjon på presentasjonsseminaret er at det foreligger en særlig grunn til at studenten ikke har fått godkjent presentasjonen tidligere.
Gjennomføringen:
Tema og oppgave for muntlig presentasjoner skal integreres i seminarmateriellet, og fastsettes av den enkelte seminarleder, eventuelt av eller i samråd med avdelingsleder.
Den enkelte seminarleder har frihet til å organisere presentasjonen innenfor rammene som fremgår av denne rutinebeskrivelsen og eksamensreglementets § 3.
Den muntlige presentasjonen skal ha en varighet på cirka 10 minutter.
Som hovedregel skal den eller de som holder presentasjonen, gjøre dette fra seminarlederens sted, foran de øvrige studentene.
Studentene kan med fordel benytte hjelpemidler som tavle, elektronisk utstyr, utdeling av disposisjon/annet materiale, eller liknende, men dette er ikke et krav.
Ved muntlige presentasjoner gjennomført som prosedyreøvelser bør rettssalen i størst mulig grad benyttes. Reservasjoner her gjøres ved henvendelse til administrasjonen.
Vurderingen:
Muntlige presentasjoner skal vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det skal ikke være automatikk i at alle presentasjoner godkjennes, men det skal skje en reell vurdering på bakgrunn av studentens forberedelse, muntlige fremføring og det materielle innholdet. Det skal skje en helhetsvurdering av disse momentene for å avgjøre om presentasjonen er tilstrekkelig til å bli vurdert som godkjent.
Etter holdt presentasjon (i pausen, etter undervisningen eller liknende) skal studenten(e) få en kort, individuell muntlig tilbakemelding på sin prestasjon. Tilbakemeldingene skal gis med bakgrunn i de tre momentene over, og den skal både forklare hvorfor resultatet ble godkjent/ikke godkjent, og i tillegg gi konstruktive innspill som studenten kan bruke til videre arbeid.
Dokumentasjon:
Studentene gjennomfører muntlig presentasjon i seminarundervisning eller på presentasjonsseminar. Faglærer noterer hvilke studenter som har gjennomført og fått godkjent presentasjon på deres seminargrupper. Faglærer leverer skjema inn til administrasjonen som registrerer arbeidskravet som godkjent.
Deltakelse i konkurranser:
Deltagelse i prosedyrekonkurranser og forhandlingskonkurranser arrangert av ELSA Tromsø (The European Law Student's Association) kan godkjennes som muntlig presentasjon.
Vedtatt av SU 21. oktober 2009. Sist endret av SU 17. mars 2010.
Studenter i de nedenfor opplistede tilfeller kan etter søknad innvilges støtte fra fakultetet til studierelaterte reiser. Hvorvidt søknader vedrørende slik støtte innvilges vil avhenge av fakultetets til enhver tid økonomiske situasjon. Det gis kun reisestøtte tilsvarende rimeligste reisemåte. For alle søknader om reisestøtte må det vedlegges kvittering for kjøp av billetter, samt dokumentasjon på at reisen er gjennomført, for eksempel i form av setekvittering.
Studenter som skriver masteravhandling kan innvilges støtte ved reise til og fra møte med veileder. Slik reisestøtte gis primært til studenter som skriver stor masteravhandling. Det kreves bekreftelse fra veileder om at reisen er nødvendig. I særlige tilfeller kan også studenter som skriver liten masteravhandling få innvilget søknad om slik reisestøtte.
Studenter som deltar i "Nordisk prosedyrekonkurranse" kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med konkurransen.
Våre studenter som er nominert til utveksling i kraft av vår avtale med UCLA, og som har reiseutgifter i forbindelse med påkrevd TOEFL - test og / eller i forbindelse med visumsøknad, kan innvilges støtte til disse reiseutgiftene. Studenter som innvilges reisestøtte vil tidligst kunne motta støtten når det dokumenteres at semesteret ved UCLA er påbegynt.
Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser tur/retur norsk studiested - UCLA, herunder daglige reiser mellom bopel på utvekslingsstedet - UCLA. Det gis heller ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser forbundet med utvekslingsopphold i andre tilfeller enn dette.
Etter søknad i særlige tilfeller kan reisestøtte tilkjennes lokale studentforeninger.
Studenter som skal ut i praksis kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med reise tur/retur studiested - praksissted.
Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med gjennomføring av selve praksisoppholdet. Med dette menes reiser som for eksempel daglige reiser mellom bopel og praksissted, reise sammen med praksisveileder til rettsmøter, befaringer, skjønn o.l.
Denne siden inneholder en oversikt over hvilke varianter av ex.phil. og ex.fac. som kan gi
fritak for ex.phil./ex.fac. i graden master i rettsvitenskap, samt graden cand.jur.
Søknad om fritak for ex.phil og/eller ex.fac sendes til Det juridiske fakultet. Det må
vedlegges bekreftet dokumentasjon på tidligere eksamener.
”Følgende eksamener fra norske universiteter og høyskoler gir fritak for ex.phil og ex.fac
i graden master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø:
Fritak for FIL-0700 ex.phil:
1. Alle varianter av ex. phil. gir fritak for FIL-0700. Dersom en eller flere av ex.phil.
variantene er mindre enn 10 studiepoeng må studenten ta et annet emne for å fylle opp de
manglende studiepoengene.( SU 79-04)
2. Ex. phil fra før høsten 1998 (7 vt eller mer) gir fritak for ex. phil og ex. fac.(JF 25-03)
3. Graden cand. mag. og bachelorgrad gir fritak for FIL-0700.(SU 67/03)
4. Det kan etter søknad gis fritak for FIL-0700 på grunnlag av annen treårig utdanning fra
norsk universitet eller høyskole.(SU 67/03)
Fritak for JUR-0500 ex.fac:
1. Ex. phil fra før høsten 1998 (7 vt eller mer) gir fritak for ex. phil og ex. fac.(JF 25-03)
2. Det kan etter søknad gis fritak for JUR-0500 på bakgrunn av ex. fac.-varianter med
tilsvarende faglig innhold. (SU 67/03)
26.06.2006 Kjersti Dahle
Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 14-14, 2. april 2014. Endret ved sak SU 63/14, 19.november 2014 og ved sak SU 43/19, 15. august 2019. Sist endret ved sak SU 53/20, 26. mai 2020.
1. Innledning
JUR-3005, obligatorisk utplassering i praksis, er et arbeidskrav på fjerde avdeling (Studieplanen). Det er fastsatt et eget reglement for praksisutplasseringen. Av praksisreglementet § 2-1 fremgår at «[f]ormålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesgrupper stiller til juridisk kunnskap. Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer og identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.»
Praksisordningen består av et praksisopphold, en påfølgende praksismappe og deltakelse på praksisseminar jf. praksisreglementets kapittel 3 og 5. Etter § 1-1 a) i reglementet for praksisordningen er en kontaktlærer en faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden. Kontaktlærers plikter er nærmere presisert i praksisreglementet § 3-7:
«§ 3-7 Kontaktlærers plikter Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.
Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.»
Disse retningslinjene har tre hovedformål. Det første er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til kontaktlærernes veiledning og avsluttende vurdering. Det andre er å bidra til at studentenes potensiale for læring og utvikling utnyttes på en god måte. Det tredje formålet er å sørge for at studentene likebehandles.
Under praksisoppholdet har studenten krav på veiledning fra både praksisveileder og kontaktlærer jf. praksisreglementet §§ 3-6 og 3-7. Hensikten er å legge til rette for at læringsutbyttebeskrivelsene av praksisperioden oppnås. Det kan bli noe overlapp i den veiledningen som gis av praksisveileder og kontaktlærer, men under praksisoppholdet er det naturlig at hovedtyngden av veiledningen knytter seg til studentens praktiske arbeid, og dermed gis av praksisveilederen.
Etter endt praksisopphold skal studentene skrive og levere en praksismappe og delta på praksisseminar jf. praksisreglementet kapittel 5. Praksismappa skal sammen med presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret bedømmes som godkjent eller ikke godkjent og etterfølges av en begrunnet skriftlig tilbakemelding jf. praksisreglementet § 7-1. Hensikten er å bedømme studentens måloppnåelse samt gi studenten informasjon om hvordan studenten kan arbeide for å øke denne.
2. Kontaktlærers oppgaver
Kontaktlærers funksjon kan inndeles etter ulike faser i løpet av praksisperioden. Den ene er fasen hvor studenten er på praksisstedet, den andre er fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret, den tredje fasen knytter seg til forberedelser og gjennomføring av praksisseminaret, samt tilbakemeldingene til studenten (sensur).
a) Kontaktlærers funksjon mens studenten er på praksisstedet
I perioden studenten er i praksis fungerer kontaktlærer som et viktig bindeledd mellom praksisstedet og fakultetet. For å realisere formålet med praksisutplasseringen skal kontaktlærer gjennomføre en samtale med studenten, evt. også med praksisveileder på praksisstedet, for å sikre at studenten får arbeidsoppgaver og oppfølgning i tråd med praksisreglementet § 3-4 og § 3-6 og at forholdene på arbeidsplassen ellers fungerer tilfredsstillende.
En slik samtale skal initieres ved at kontaktlærer ringer studenten innen praksisoppholdets andre uke. Samtalen skal følges opp av kontaktlærer om forholdene ikke fungerer tilfredsstillende. Ved behov bør avdelingsansvarlig trekkes inn.
I samtalen bør kontaktlærer ta opp utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret, og drøfte ev. spørsmål studenten har i forbindelse med disse, samt avtale ev. tidspunkter for videre kontakt.
b) Kontaktlærers funksjon i fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret.
Kontaktlærer bør oppfordre studenten til å påbegynne arbeidet med praksismappa mens studenten er utplassert jf. praksisreglementet kap. 5. Praksisperioden skal imidlertid først og fremst brukes til praktisk juridisk arbeid. Etter endt praksis er det satt av tid til at studenten skal fullføre praksismappa og innlevere bestanddelene på nærmere angitte datoer.
Kontaktlærer må være tilgjengelig for studenten til å diskutere nærmere utformingen av mappa og gjennomføringen av praksisseminaret. Kontaktlærer bør særlig søke å støtte studenten i å utvikle sine refleksjoner, diskutere identifikasjonen av yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger og vurdere hvordan en av disse nærmere kan drøftes og tas standpunkt til, jf. praksisreglementet kap. 5.
c) Kontaktlærers funksjon før og under gjennomføringen av praksisseminaret og ved tilbakemeldingene til studenten (sensur).
I forkant av praksisseminaret skal kontaktlærer lese gjennom praksisrapportene og vurdere om rapportene oppfyller kravene iht praksisreglementet kap. 5. Kontaktlærer må på bakgrunn av rapportene og disposisjonen som leveres kontaktlærer dagen før praksisseminaret jf. praksisreglementets § 5-5, forberede spørsmål og bidrag til diskusjonene på praksisseminaret. Kontaktlærer må også vurdere om det skal settes av tid til diskusjon mellom hver av presentasjonene jf. praksisreglementet § 5-8, eller om det er mer hensiktsmessig å la flere studenter presentere, før diskusjonene. Dette kan bero bla. på tematiske likheter i studentenes rapporter. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student som deltar på praksisseminaret jf. praksisreglementet § 5-8.
Under gjennomføringen av praksisseminaret, skal studentene få holde sine presentasjoner uten avbrytelser. Kontaktlærers rolle er å stimulere studentene på seminaret til å diskutere og kommentere innholdet i hver av presentasjonene og å lede diskusjonene. Kontaktlærer skal også bidra aktivt gjennom forberedte spørsmål til den enkeltes rapport og med spørsmål som oppstår i tilknytning til presentasjonene og diskusjonene. Spørsmålene bør utfordre studentene til å knytte an diskusjonene til relevante kilder, særlig regelverk og litteratur
Etter gjennomført praksisseminar skal kontaktlærer foreta en sluttevaluering hvor det tas standpunkt til om studentens mappe og deltakelse på praksisseminaret oppfyller kravene for å bli godkjent jf. praksisreglementet § 7-1.
3. Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent
Vurderingen skal bygge på en samlet vurdering av studentens praksismappe, presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent.
4. Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent
En student som ikke får godkjent arbeidskravet jf. pkt. 3, har anledning til å levere en ny mappe og delta på en oppsamlingsrunde med praksisseminar, jf. praksisreglementet § 7-3.
Den skriftlige tilbakemeldingen i etterkant av deltakelsen på det første praksisseminaret bør gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre mappa og deltakelsen på praksisseminaret slik at arbeidskravet vil kunne passere ved neste forsøk. I tillegg skal slike studenter få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil 1 time.
Bokkontroll 1. – 5. avdeling, samt LL.M.-programmet
Nye rutiner for bokkontroll ble vedtatt av Studieutvalget 25.11.2015/SU 38/15.
Bokkontroll utføres i eksamenslokalet om morgenen før eksamensoppgaven deles ut.
Her finner du mer informasjon om hvordan det foregår:
Eksamen regnes som startet ved innlevering av bøker/hjelpemidler.
Adopted by the Academic Affairs Committee 14.02.07 - SU case 17-07. Last amanded by the Academic Affairs Committee 26.11.20 (SU 104/20).
The assignment must be an independent piece of work. Source references must be precise and re-checkable.
Independence
A requirement for independence applies when writing take-home assignments. It is allowed to discuss the assignment and its questions with others. The writing and construction of the assignment however, shall be the particular candidate´s independent work.
The requirement for independence means that all decisions relating to the assignment and the formulation of the wording shall be the particular candidate’s own work. It is against the regulations for independence if a different person than the candidate itself writes the whole, or parts, of the assignment on the particular candidates behalf. Candidates cannot write or construct each other’s assignments, or have this done by other persons. Quoting or reproduction of legal literature or other sources without a proper reference, in a way so that the arguments and views appear to be made by the candidate, is also forbidden.
Collaboration that results in identical answers or partial identical answers, as well as plagiarism of other people´s work, is considered as cheating and may lead to reactions in accordance with the Lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 and 4-8.
Source references
All written take-home assignments must contain proper source references, which must be as precise as possible. References to and quotations from judgements, preliminary works, books or articles shall normally state the exact title, edition, year of publication and page number. References to the exact sources must also be made when reproducing arguments and views from the particular sources. These references must appear throughout the written assignment where sources have been used. Only by attaching a reference- or literature list in the end of the assignment or as an appendix, is not sufficient.
The lack of source references, which gives reason to believe that the particular candidate has attempted to give the impression arguments or views attained from sources as their own work, is a breech of the requirement for independence and may be considered as cheating, cf. the Lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 and 4-8. Missing or inadequate source referencing, which makes it difficult to verify the accuracy of the stated view or argument, will result in a lower grade being awarded even though there are no reason to believe cheating is involved.
Overgangsregler mellom landets øvrige juridiske læresteder og Det juridiske fakultet ved UiT - Norges arktiske universitet.
KLIKK HER for informasjon om søking og opptak.
NB! For studiestart/overgang til UiT med oppstart høsten 2020, gjelder følgende:
Du må derfor søke opptak til 1. avdeling via Samordna opptak 15. april og heretter søke fakultetet om innpass av beståtte emner. Ved innvilget søknad settes du i permisjon til det kullet du fikk opptak til har kommet til den avdelingen du ønsker å starte på ved UiT.
mail: jus-info@support.uit.no tlf: +47 77 64 41 97 |
De som ønsker å få godskrevet emner eller innvilges fritak for deler av utdanningen må søke Det juridiske fakultet om innpass etter at de har fått opptak på 1. avdeling.
Søknad om innpass må inneholde følgende dokumentasjon:
Tidligere har følgende blitt innpasset:
Første og andre avdeling fra UiO og UiB gir fritak for første og andre avdeling ved UiT.
Første eller andre avdeling alene gir ingen fritak ved UiT.
Tredje avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.
Fjerde avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.
Tredje avdeling og fjerdeavdeling fra UiB gir fritak for tilsvarende ved UiT.
Tredje eller fjerde avdeling alene fra UiB gir ingen fritak ved UiT.
(Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø i sak 47-05)
Bachelorgrad fra Høyskolen i Lillehammer (HIL) gir fritak for første og andre avdeling ved UIT.
Første og/eller andre avdeling alene fra HIL gir ingen fritak ved UIT.
(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 31-11 og 33-12)
Første avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for første avdeling ved UiT.
Andre avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for andre avdeling ved UiT.
Tredje avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for tredje avdeling ved UiT.
(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 32-12, 32-13 og 46-17)
Bachelorgrad fra Høyskolen i Buskerud (HiBu) (Nå Universitetet i Sør-Øst Norge) gir fritak for første, andre og tredje avdeling ved UIT.
Første og/eller andre avdeling alene fra HiBu gir ingen fritak ved UIT.
(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 44-13)
Fullført bachelorgrad ved Universitetet i Agder gir fritak for første og andre avdeling ved UIT, forutsatt at studieplanens alternativ 2 er fulgt og studentene har gjennomført fagene tingsrett, juridisk metode II og arv- og familierett.
Første og/eller andre året alene gir ingen fritak.
(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 13-14)
SU sak 43-06 Innpassing på masterstudiet av tidligere avlagte Cand. Jur eksamener
1.og 2. avdeling cand. jur etter studieordning av 1997 godskrives som 1. og 2. avdeling
master. Ved innvilget søknad vil disse innpasses i graden.
1.avdeling alene godskrives ikke.
Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.07 (JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.05 (S 28-05). Endret av fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.
1. Oppnevning
Hver avdeling skal ha en avdelingsleder. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Avdelingslederen skal være en fast vitenskaplig ansatt.
Oppnevning av avdelingslederne gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år.
2. Avdelingslederens ansvar og kompetanse
2.1. Avdelingsleder har det faglige ansvar for sin avdeling.
Avdelingsleder skal:
2.2. Avdelingsleder har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
2.3 Avdelingsleder skal gi uttalelse i følgende saker:
2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter. (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, øvingsoppgaver, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.)
Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.2007 (Sak JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.2005 (S 28-05), endret 27.5.2009 (IS 4-09), 07.12.2018 (FS 44/18), 14.2.2020 (FS 9/20). Sist endret av fakultetsstyret 8.6.2020 (FS 38/20) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.
1. Sammensetning
Studieutvalget (SU) skal ha følgende sammensetning:
Oppnevning av studieutvalg gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år.
2. Studieutvalgets ansvar og kompetanse
2.1 Generelt
Studieutvalget er programstyret for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig. Studieutvalget har en koordinerende, rådgivende og rapporterende funksjon for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig.
Studieutvalget skal:
Studieutvalget utarbeider en årlig studieprogramrapport for studieprogrammene og oversender disse til fakultetet for innarbeiding i fakultetsrapporten. I studieprogramrapporten foreslås kvalitetsforbedringer for neste studieår i henhold til de føringer som er fastsatt i kvalitetssikringssystemet for UiT. Dersom studieutvalget merker tegn på svikt i ivaretakelsen av studentene eller svikt i kvaliteten i programmet, skal fakultetsstyret underrettes om dette.
2.2 Studieutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
2.3 Studieutvalget kan gi uttalelse i følgende saker:
3. Møteordning
Utvalget fatter avgjørelser og gir uttalelser i møter. Utvalgets leder, eller nestlederen i hans/hennes fravær, kan fatte vedtak og gi uttalelser på utvalgets vegne i mindre viktige saker som ikke er av prinsipiell betydning, samt saker hvor møtebehandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fakultetets virksomhet. I sistnevnte tilfeller skal saken så vidt mulig drøftes med minst en av studentrepresentantene i utvalget før vedtaket fattes eller uttalelse gis.
Forøvrig gjelder UiTs forretningsorden.
The Regulations for the Academic Affairs Committee were approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø on 25.06.2007 (case JF 47-07) on the basis of “Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø” of 19.05.2005 (case S 28-05), amended 27.5.2009 (case IS 4-09), 07.12.2018 (case FS 44/18) and 14.2.2020 (case FS 9/20). Last amended by the board of the Faculty of Law on 8.6.2020 (case FS 38/20) on the basis of “Instruks for fakultetsstyrer” of 28.11.2008.
1. Composition
The Academic Affairs Committee (SU) shall have the following composition:
The board of the Faculty of Law appoint the members of the Academic Affairs Committee for two years at a time. The student members are appointed for one year at a time.
2. Responsibility and competence
2.1 General
The Academic Affairs Committee is the programme board for the five-year master's program in Law, the L.LM programme in Law of The Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible. The Academic Affairs Committee shall advice, report and function as coordinator of the five-year master's programme in Law, the LL.M Program in Law of the Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible.
The Academic Affairs Committee shall:
The Academic Affairs Committee prepare a yearly report on the study programmes, and forward these to the Faculty to be included in the report of the activities at the Faculty. The Academic Affairs Committee report shall include suggestions for the improvements of quality of study for the next academic year, in accordance with the Quality Assurance System of the education activities at UiT. Should the study board notice signs of inadequate safeguarding of the students or reduced quality on the study programmes, it must notify the Faculty board.
2.2 The Academic Affairs Committee has competence to make decisions about the following matters:
2.3 The Academic Affairs Committee may issue a statement of its view, about the following matters:
3. Meeting arrangements
The Academic Affairs Committee decide and issue statements in its meetings. The leader of the Committee, or the deputy leader in the leader’s absence, may decide and issue statements on behalf of the Academic Affairs Committee in less important cases that do not raise fundamental issues. Such decisions of statements can also be made in cases that cannot wait until the next Academic Affairs Committee meeting without causing significant disadvantage to the Faculty. In relations to the latter situation, the decisions or statements shall as far as possible be discussed with at least one of the student representatives before the decision is made or the statement is given.
The Rules of Procedure at the UiT apply.
Vedtatt av fakultetsstyret 7.12.18 (FS 44/18) med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).
1. Oppnevning
LL.M.-programmet i Law of the Sea skal ha en programansvarlig. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt.
Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret for to år av gangen.
2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse
2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for LL.M.-programmet
Programansvarlig skal:
• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglementet for LL.M.-programmet.
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan,
emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjettet for programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglementet for LL.M.-programmet. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på
programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.
2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget
2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
• større endringer av pensum,
• endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig
• andre saker som berører programmet.
2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for
eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.).
Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet 8.juni 2020 i henhold til «Cooperation Agreement Between Uppsala University, University of Eastern Finland and UiT The Arctic University of Norway Concerning the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law» og med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).
1. Oppnevning
Joint Nordic Master Programme in Environmental Law, heretter kalt NOMPEL programmet, skal ha en programansvarlig ved UiT. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet. Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet for to år av gangen.
2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse
2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig. Programansvarlig skal
De utfyllende retningslinjene gjelder for opptak til PhD-programmet og for vurdering av søkere tilstipendiatstillinger ved fakultetet.
Vedtatt i sak JF 33-16 og JF 38-16 (erstatter tidligere vedtak fattet i sak JF 09-12):
1. Søkere må ha graden cand. jur. eller 5-årig integrert mastergrad i rettsvitenskap med gode
karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen tilsvarende utdanning
(minst 300 studiepoeng) som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at
den kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på
doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning (se
nedenfor).
2. Søkere må normalt ha et gjennomsnitt på B eller tilsvarende på masterstudiet (herunder på
masteroppgaven) for å anses kvalifisert for opptak til fakultetets ph.d.-program. Søkere må
i tillegg utarbeide en selvstendig prosjektbeskrivelse av høy kvalitet.
For kandidater som ikke har et rent B-snitt, blir vurderingen mer sammensatt. Her skal det
vurderes om eventuelle tidligere publiserte arbeider, progresjon i karakterutviklingen, stor
masteroppgave, og resultater på denne, kan kompensere for manglende B-snitt. På samme
måte kan det legges vekt på om søkeren har en erfaringsbakgrunn som har særlig
betydning for gjennomføringen av prosjektet.
Samtlige momenter som er nevnt i punkt 2 skal også tillegges vekt ved rangeringen av de
søkerne som anses kvalifisert. Karakterer, tidligere publiserte arbeider og kvaliteten på
prosjektbeskrivelsen veier tungt.
3. Det skal dokumenteres at søkeren oppfyller øvrige krav til opptak, slik de fremgår av
sentrale retningslinjer, og eventuelt av utlysningen.
4. Søkere må sammen med søknad, CV, øvrige søknadspapirer, evt. vitenskapelige arbeider
og en liste over disse også legge fram en utførlig prosjektbeskrivelse (ca. 2-4 sider).
5. Opptak til ph.d.-programmet av egne stipendiater, og av kandidater som ikke søker
Stipendiatstilling ved fakultetet, behandles av Forskningsutvalget.
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi
Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT Norges arktiske universitet
Ethical guidelines for supervision at UiT the Arctic University of Norway
Retningslinjer forskningsetiske spørsmål - Guidelines Research Ethics
Vedtatt av fakultetsstyret 09.10.09, sak JF 56-09. Endret av fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.
Forskningsutvalget ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet.
Forskningsutvalget skal ha følgende sammensetning:
- Tre fast ansatte i vitenskapelig stilling med vararepresentanter
- To doktorgradsstudenter med vararepresentanter
Leder for forskningsutvalget skal være prodekan for forskning.
Oppnevning gjøres av fakultetsstyret og oppnevningsperioden er to år. Doktorgradsstudentene oppnevnes for ett år av gangen.
Forskningsutvalget har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet. Utvalget skal gi råd og anbefalinger angående forskerutdanningen.
Utvalget skal foreslå de regler og avtaleverk for forskerutdanningen det finner nødvendig, herunder endringer i de gjeldende.
Forskningsutvalget er for øvrig gitt kompetanse i det til enhver tid gjeldende doktorgradsreglement med utfyllende bestemmelser ved Universitetet i Tromsø.
For øvrig behandles de saker som legges frem for det av utvalgets leder, fakultetsstyret eller fakultetsdirektør/dekan.
Forskningsutvalget skal
- Behandle saker om opptak til ph.d-programmet.
- Oppnevne veiledere.
- Forlenge/inndra studierett for doktorgradsstudenter.
- Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø.
- Foreta årlig gjennomføring av fremdriftsrapportering.
- Sikre at doktorgradsstudentene får det opplæringstilbudet de har krav på.
- Opprette og nedlegge emner.
- Evaluere, følge opp og iverksette tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen.
- Godkjenne studiepoeng og opplæringsdelen til ph.d-programmet
- Gjennomføre evaluering av ph.d.-programmet.
- Utarbeide en årlig rapport om kvaliteten i programmet.
- Gi uttalelser i forskningsstrategiske spørsmål.
Delegasjon
- Enkeltsaker behandles av administrasjonen i henhold til gjeldende rammeverk.
- Enkeltsaker som krever faglig vurdering behandles av prodekan for forskning.
- Endelig godkjenning av opplæringsdelen behandles av prodekan for forskning.
- Større strategiske, kontroversielle og prinsipielle saker behandles av forskningsutvalget.
Forskningsutvalgets leder fastsetter møteplan for ett semester av gangen. Møteplanen skal sendes ut på høring blant medlemmene med rimelig frist til merknader.
Møteinnkalling skal sendes ut senest tre dager før møtet. Saklisten sendes representanter og vararepresentanter. Sekretær skal konferere med fakultetsdirektør og forskningsutvalgets leder før innkallingen blir sendt ut.
I saklisten skal alle nye saker være med. Før den ordinære listen, står eventuelle utsatte saker når de skal legges frem på nytt. Det må stå i saklisten at de er utsatte saker. Første nye saksnummer skal alltid være referatsaker.
Alle saker skal ha et journalnummer og et saksnummer. Forkortelsen som skal benyttes for utvalgets saker er FU.
Saksforelegg skal sendes representantene sammen med innkallingen.
Fakultetsdirektøren peker ut sekretær for utvalget. Det føres vedtaksreferat. Forskningsutvalget kan ikke gi utfyllende regler for egen møteordning som er i strid med lov, ulovfestede møterettslige prinsipper og bestemmelser gitt i dette reglement.
Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT
The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT
Forskningsutvalget har innført en støtteordning for tildeling av vit.ass.-hjelp til doktorgradsstudenter som er i sluttfasen av doktorgradsarbeidet sitt
Vedtatt av Forskningsutvalget i møte 10. november 2014, sak FU 31-14
Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet,UiT
Vedtatt av: |
Forskningsutvalget 23.10.2018 |
Gjelder fra: |
01.01.2019 |
Arkivref: |
2016/4774 - 8 |
Hjemmel: |
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø § 3. andre ledd |
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
De utfyllende bestemmelser gjelder for:
ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak).
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Doktorgradsutdanningen ved BFE-fak har som mål at kandidaten skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på godt internasjonalt nivå. Kandidaten skal ha videregående opplæring i teori og metode som kvalifiserer for et selvstendig og reflektert forhold til forskning i den vitenskapelige disiplinen.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Forskningsutvalget (FU) har programstyreansvar og har mandat i følgende saker:
Det enkelte institutt har ansvar for faglig veiledning og oppfølging av kandidaten.
Se forskriften.
Se forskriften.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Fullført 3-årig bachelor (180 stp) og 2-årig master (120 stp); eller 5-årig integrert master (300 stp); eller utdanninger av tilsvarende omfang og varighet. For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn anvendes NOKUTs GSU-liste og landdatabase til å vurdere hvorvidt utdanningen likestilles med norsk høyere utdanning.
De som har gjennomført mastergrad med 90 ECTS, kan kvalifisere seg til opptak ved 30 stp. påbygging av mastergraden. (jf. Retningslinjer for påbygging av 90 studiepoengs mastergrad i forbindelse med søknad om opptak til ph.d.):
Karakterer:
Utenlandske søkere må dokumentere at de har tilstrekkelige engelskkunnskaper, dvs tilsvarende generell studiekompetanse. Dette kan dokumenteres på følgende vis:
Om veilederkomiteen mener at en kandidat mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan FU etter tilråding fra fagmiljøet pålegge vedkommende å gjennomføre særskilte tilleggskurs utenom fagplanen for programmet.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Et doktorgradsstipend som universitetet lyser ut er en studieplass. Søknad om doktorgradsstipend ved universitetet er søknad om opptak til ph.d.-studiet. Ved tilsetting fattes det et vedtak om midlertidig opptak til ph.d.-program, og den som blir tilsatt blir bedt om å supplere søknaden. For stipendiater tilsatt ved UiT skal endelig plan for utdanningen, herunder prosjektbeskrivelse og avtaler, være levert til Forskningsseksjonen senest seks uker etter tiltredelse.
Søkere med annen arbeidsgiver enn UiT, må søke om opptak direkte til opptakskomiteen, dvs FU ved BFE-fak. Søknaden skal skrives på fastsatt søknadsskjema.
Endelig prosjektbeskrivelse skal utarbeides av søker i samarbeid med veilederne og den skal fungere som kontrakt. Framstillingen av forskningsprosjektet skal være på 5 – 10 sider og skal være undertegnet av ph.d.-student og alle veiledere. Det oppfordres til å benytte BFE-fakultetets mal i utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde:
Vedlegg til søknaden
Søknad med vedlegg sendes til:
Forskningsseksjonen
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
UiT Norges arktiske universitet
Postboks 6050 Langnes
9037 Tromsø
Merk konvolutt: Søknad om opptak til ph.d.-program
Ufullstendig søknad blir sendt i retur til veileder med melding til søkeren.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Fakultetsstyret har gitt Tilsettingsutvalget (TU) fullmakt til å fatte vedtak om midlertidig opptak til ph.d.-program.
Forskningsutvalget (FU) ved BFE-fak fatter vedtak om endelig opptak, men også leder av FU, prodekan, kan få fullmakt til å fatte vedtak om endelig opptak til ph.d.-program.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
For stipendiater gjøres et midlertidig vedtak om opptak i forbindelse med ansettelse der stipendiaten blir tatt opp på et studieprogram og får oppnevnt en hovedveileder. Vedtak om endelig opptak fattes i FU. I dette vedtaket oppnevnes medveileder(e) og opplæringsplanen godkjennes.
For eksterne søkere med annen arbeidsgiver enn UiT fattes et vedtak om opptak i FU direkte. I dette vedtaket tas søkeren opp på et studieprogram, får oppnevnt veiledere og godkjent opplæringsplanen.
BFE-fak kan vurdere opptak av kandidater til ph.d.-program som fører frem til en felles grad, såkalte «joint doctoral degrees».
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Registrering og søknad om opptak til ph.d.-emner gjøres via StudentWeb for UiTs ph.d.-studenter og SøknadsWeb for enkeltemnestudenter (Dvs. alle andre søkere enn UiTs ph.d.-studenter).
Søknadsfristene varierer fra kurs til kurs, men vil være angitt i emnebeskrivelsen så snart emnekatalogen publiseres; henholdsvis 1. september for kurs som går om våren og 1. februar for kurs som går om høsten.
Doktorgradsstudenter som ønsker å ta emner som ikke skal inngå i opplæringsdelen, må søke ordinært opptak som enkeltemne/programstudent innenfor gjeldende regler og frister.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Standardiserte formularer for avtale del A og B og avtale mellom UiT og ekstern arbeidsgiver (jf. avtaleskjema C) skal være utfylt, underskrevet og vedlagt søknad om opptak, jf. § 7. Avtalene skal være påført følgende underskrifter:
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Forutsatt at instituttleder er blitt informert om avvik i tidsplanen og kandidaten ikke får fullført utdanningen innenfor to år utover ordinær tid, kan det søkes om forlenget studierett. Søknaden må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen og en plan for avslutningen av studiet. Både kandidat og veiledere må underskrive søknaden.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Ph.d.-studenten må melde fra til Forskningsseksjonen om innvilgede permisjoner og eventuelle avbrudd slik at dette kan registreres på studentens tidskonto.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
BFE-fak anbefaler at alle ph.d.-studenter med undervisningsplikt gis mulighet til å ta universitetspedagogisk seminar i løpet av studietiden. Det gis ikke studiepoeng for dette seminaret, men en kan søke til instituttet om å få godskrevet deltakelse som del av undervisningsplikten. En forutsetning er at deltakelse på seminaret er avtalt med veileder og ikke går ut over tidsplanen for ph.d.-studiet.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Emner i opplæringsdelen skal være på ph.d.-nivå (8000-emner) og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori og etikk. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng, og minst 20 av dem bør tas etter opptak. Kurs, emner og liknende som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved studiestart.
Emner som skal inngå i opplæringsdelen skal normalt være ordinære emner ved institusjonen eller spesialpensum. Emnene/kursene skal ha en evaluering der vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller gradert skala (A-F) skal benyttes. Emner i sistnevnte kategori må være bestått med karakteren C eller bedre for at de skal kunne godkjennes i opplæringsdelen.
Spesialpensum i opplæringsdelen kan maksimalt utgjøre 15 stp, men det anbefales ikke å ha mer enn 10. Spesialpensumet kan bestå av følgende:
Foredrag og poster kan maksimalt gi 5 stp, og man kan kun få godkjent ett foredrag og én poster.
Nasjonale og internasjonale forskerkurs evaluert av relevant fagmiljø med hensyn til nivå og omfang kan benyttes i opplæringsdelen. Søknad om godkjenning av forskerkurs rettes til FU. Godkjenning forutsetter:
Innholdet i opplæringsdelen skal være slik at den sammen med avhandlingen gir nødvendig faglig bredde og fordypning.
Eventuelle endringer i opplæringsplanen må anbefales av veilederne og søkes godkjent av FU.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
For ph.d.-programmene ved BFE-fak, anbefales det å oppnevne tre veiledere for hver doktorgradsstudent. Et minstekrav er to veiledere. Én veileder skal oppnevnes som hovedveileder og de andre som medveiledere. Selv om det er en ekstern medveileder som ivaretar den daglige veiledningen av studenten, er det hovedveileder ved BFE som har det overordnete faglige ansvaret.
Hovedveileder skal videre ha det administrative ansvaret for forskerutdanningen for den aktuelle ph.d.-studenten. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for ph.d.-studenten. Veilederne avtaler seg imellom hvordan den faglige veiledningen skal fordeles.
Samtlige veiledere plikter å holde kontakt med kandidaten og skal holde seg orientert om kandidatens progresjon. Avvik fra fremdriftsplanen skal rapporteres til instituttleder. Hovedveileder skal ha jevnlig kontakt med ph.d.-studenten minst én gang i måneden.
Ph.d.-studenten skal kunne forvente ca 40 kontakttimer (direkte veiledning eventuelt sammen med andre studenter) med veilederne i året.
Veiledernes ansvar:
Det er anledning til å bytte veileder dersom samarbeidet mellom ph.d.-student og veileder ikke fungerer. Se kontraktskjema B, pkt 7, for nærmere informasjon.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Det er en forutsetning at ph.d-studenten knyttes til et fagfellesskap med forskere som jobber med lignende problemstillinger. Veiledningskomiteen har hovedansvar for å legge til rette for at ph.d.-studenten deltar aktivt i forskningsmiljøet sammen med seniorforskere, postdoktorer og andre doktorgradsstudenter. Ph.d.-studenten bør kun unntaksvis knyttes til veiledere som ikke inngår i et nettverk av forskere som arbeider med liknende problemstillinger.
Ph.d.-studenten skal ha kontakt med veilederne sine med jevne mellomrom og skal gå inn i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-studenten bør derfor oppholde seg ved UiT Norges arktiske universitet en del av den effektive studietiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
For universitetsstipendiater ved BFE-fak, utbetales annuum fra instituttene hvert år. Størrelsen på tildelt annuum kan variere fra år til år (ca kr 30 000,- per år og kr 50 000,- per år for eksperimentelle prosjekt i 2014). Annuum skal brukes til drift av ph.d.-prosjekt og tildeles student og veileder, men kan også brukes til konferansedeltakelse, kurs utenfor Tromsø og litteratur. Driftsbudsjettet skal være beskrevet i prosjektbeskrivelsen. For eksternfinansierte stipendiater, er finansieringen avhengig av prosjektet de er tilknyttet, og budsjett utarbeides i samsvar med budsjettet til det eksterne prosjektet.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Ph.d.-avhandlinger ved BFE-fak skal normalt skrives på engelsk eller norsk. Hvis ph.d.-studenten ønsker å skrive på et annet språk, må søknad om dette rettes til FU.
Hvis flere doktorgradsstudenter skal skrive avhandling sammen, er det et vilkår at fagmiljøene anbefaler dette.
Avhandlingen må være av god vitenskapelig kvalitet med klare og konsise problemstillinger. Material og metoder skal være adekvate og hensiktsmessige. Det kreves at resultatene skal gi god og etterprøvbar dokumentasjon. Bruk av figurer, tabeller og illustrasjoner må være hensiktsmessig, og konklusjonene må være holdbare. Kildemateriale må være hensiktsmessig med hensyn til kritisk utvalg og vurdering. Litteraturhenvisninger må være korrekte. Tekst må presenteres klart, konsist og være språklig tilfredsstillende.
Omfanget av doktorarbeidet skal være slik at graden kan oppnås ved forskningsinnsats svarende til 2,5 årsverk. Avhandlinga skal, uavhengig av form, ligge på et nivå som kan aksepteres i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift. For avhandlinger i form av artikkelsamlinger bør minimum én artikkel være publisert, eller akseptert for publisering. Normalt vil artikkelsamlingen til ph.d.-graden bestå av 3 artikler, pluss en samlet presentasjon. Artiklene kan ha flere forfattere, men doktoranden bør være førsteforfatter på minst to artikler og eneforfatter på den innledende presentasjonen.
I tillegg til enkeltartikler, skal avhandlingen inneholde en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående sammenstillende diskusjon. Denne samlede fremstillingen skal være et selvstendig vitenskapelig og oppdatert dokument der kandidaten har mulighet for å utdype og eventuelt korrigere aspekter i artiklene. Den skal vise vitenskapelig oversikt og modenhet, samt evne til å penetrere spesialiserte vitenskapelige problemstillinger.
Forsiden på doktorgradsavhandlingen må utformes i samsvar med mal utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet.
Se forskriften.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Avhandlingen er normalt offentlig tilgjengelig i Munin etter at fakultetet har godkjent avhandlingen.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Ph.d.-studenten skal, så lenge vedkommende er registrert som aktiv student, legge frem skriftlige rapporter for fremdriften i studiet i løpet av høsten overfor instituttet. Det er det enkelte institutts ansvar å følge opp sine ph.d.-studenter. Hvert vårsemester skal det svares på en statusundersøkelse. Én gang i året skal alle ph.d.-studenter ha tilbud om samtale med instituttleder eller den person som instituttleder utpeker. Både ph.d.-student og veileder er forpliktet til å melde fra om vesentlige avvik fra fremdriftsplanen til instituttet.
Det skal gjennomføres en midtveisevaluering på engelsk halvveis i studieløpet. Ved midtveisevalueringen skal studenten gi en muntlig redegjørelse for status i forskningsprosjektet samt andre forhold som er av betydning for å bli ferdig med doktorgraden. Arbeidet og progresjonen skal evalueres av fagpersoner utenfor veilederkomiteen. Evalueringen skal resultere i en skriftlig rapport etter mal utarbeidet av BFE-fak. Rapporten skal gi en vurdering av status for arbeidet som er utført, og den skal konkludere hvorvidt forskningsmetode, tematikk, etiske aspekter, økonomi, veiledningsforhold og fremdrift er tilfredsstillende eller ikke. Rapporten skal også gi konkrete råd for det videre arbeidet og hva som kreves for å bli ferdig med prosjektet.
Se forskriften.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Forskningsseksjonen skal orienteres om en doktorgradsstudent som velger frivillig avslutning.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Instituttet kan foreslå tvungen avslutning for ph.d-studenten av årsaker nevnt i forskriften. Endelig vedtak fattes i fakultetsstyret.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Innlevering av doktorgradsavhandlinger skal skje gjennom universitetets innleveringsportal for doktorgradsavhandlinger i Munin.
Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden i følge veiledningen for bedømmelse av norske doktorgrader innhente erklæring fra medforfatter(e) og herunder hans/hennes/deres samtykke om at arbeidet skal benyttes som del av doktorgradsavhandlingen. Av erklæringen skal det framkomme arbeidsfordeling mellom forfatterne og hva som er doktorandens bidrag. Eget skjema finnes på BFE-fak sine forskerutdanningssider.
Så snart avhandling er levert i portalen, skal følgende dokumenter sendes til BFE-fak:
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
FU oppnevner bedømmelseskomité etter forslag fra instituttet. Forslag skal normalt foreligge når avhandlingen leveres inn, og oppnevningen skal skje senest tre uker etter innlevering. Hovedveileder og instituttleder skal bekrefte medlemmenes habilitet på skjema der komite foreslås.
Komitéleder er ansvarlig for å planlegge disputasdato i overensstemmelse med kandidat, komité og BFE-fak. (Se «gode råd for disputasen»)
Disputas skal normalt skje senest tre måneder etter innlevering.
Se forskriften.
Se forskriften.
Se forskriften.
Se forskriften.
BFE-fak har i sak FS BFE 14-09 vedtatt at Forskningsutvalget har beslutningsmyndighet i saker som gjelder forvaltningen av ph.d.-forskriften, og det betyr at fullmakt til å gjøre vedtak i disse sakene ligger hos Forskningsutvalget.
Leder for FU har fullmakt til å godkjenne innstillingen når innstillingen er enstemmig negativ, ved dissens og når komiteen anbefaler at kandidaten får gjøre en mindre omarbeiding.
Se forskriften.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Ved eventuell ny innlevering følges samme prosedyre som ved ordinær innlevering jf. § 26.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Doktoranden skal holde én prøveforelesning på 45 minutter over et oppgitt tema. Formålet med prøveforelesningen er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Prøveforelesningen skal teste kandidatens faglige modning, og emnet skal derfor ligge utenfor avhandlingens spesialområde. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende det en ville forvente å finne blant bachelorstudenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling.
Bedømmelseskomiteen skal oppgi tittel på prøveforelesningen samtidig med ferdigstilling av evalueringsrapporten. Forskningsseksjonen videreformidler tittelen til kandidaten 10 virkedager før forelesningen.
Under særskilte forhold som for eksempel sykdom, kan gjennomføring av prøveforelesningen tilrettelegges deretter, se eget notat om gjennomføring av prøveforelesning og disputas under særskilte forhold.
Det oppfordres til at prøveforelesningen videooverføres, men kandidaten har anledning til å reservere seg.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Etter kandidatens presentasjon av avhandlingen, som bør vare maksimum 45 minutter, begynner drøftingen av avhandlingen hvor to av medlemmene i bedømmelseskomiteen er opponenter og kandidaten gis anledning til å forsvare avhandlingen. Tilstedeværende kan melde inn spørsmål til leder av bedømmelseskomiteen eller opponentene i innlagt pause.
Etter at kandidaten er ferdig med forsvaret av avhandlingen sin, er det førsteopponenten som kunngjør resultatet til publikum.
Disputasen skal normalt foregå ved BFE-fak. Dekan kan i spesielle tilfeller gi samtykke til at disputasen holdes ved en annen institusjon enn UiT.
Under særskilte forhold som for eksempel sykdom, kan gjennomføring av disputasen tilrettelegges deretter, se eget notat om gjennomføring av prøveforelesning og disputas under særskilte forhold.
Det oppfordres til at disputasen videooverføres, men kandidaten har anledning til å reservere seg.
Se forskriften.
Se forskriften.
Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:
Klagen rettes til BFE-fak som sørger for videre behandling av klagen.
Se forskriften.
Se forskriften.
Reviderte utfyllende bestemmelser gjelder fra 01.01.2019
[1] Sak F 45-14 (2010/5057-9)
RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV ARBEIDSTID FOR STIPENDIATER VED BFE
Saken ble behandlet av fakultetsstyret den 9. desember 2010 og følgende enstemmige vedtak ble fattet:
Styret ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi vedtar følgende utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid:
• Forelesning - 4 timer pr undervisningstime -6 timer pr undervisningstime for nye temaer/mer avanserte mastergradskurs.
• Hovedansvar for 10-studiepoengkurs godskrives med 3-4 måneders pliktarbeid.
• Det skal søkes lagt til rette for at stipendiaten kan gi samme undervisning flere semestre på rad.
• Seminar- 3 timer pr undervisningstime.
• Kollokvium – 2 timer pr undervisningstime.
• Laboratoriekurs leder – 3 timer pr undervisningstime.
• Laboratoriekurs assistent- 1,5 time per undervisningstime.
• Feltkurs leder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
• Feltkurs assistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
• Toktleder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
• Toktassistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
• Veiledning på bacehloroppgave -10 stp - inntil 12 timer.
• Veiledning på bacehloroppgave -20 stp - inntil 20 timer.
• Veiledning på bacehloroppgave -30 stp - inntil 40 timer.
• Veiledning på masteroppgave -60 stp - inntil 80 timer.
• Retting av journaler 30-45 min per journal avhengig av omfanget.
• Retting av eksamensoppgaver 45 min per oppgave.
• Hjemmeeksamensoppgaver/semesteroppgaver – inntil 3 timer pr oppgave avhengig av omfanget.
• Administrativt arbeid for eksempel medlem av fakultetsstyret, forskerutdanningsutvalg etc., time for time. Dvs. møtetid samt tid til forberedelser.
• Rekrutteringsarbeid time for time.
• Annet relevant arbeid time for time.
• Ved utenlandsopphold skal det ikke avkreves pliktarbeid gjennom perioden.
Stipendiater skal, ved inngåelse av kontrakt, avtale med veileder og instituttleder/forskningsgruppeleder hvilken undervisning/arbeid som skal gjennomføres i tilsettingsperioden. Dersom det i ettertid blir gjort endringer i planen skal dette rapporteres i progresjonsrapporten.
Utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid trer i kraft fra 01.01.2011.
For øvrige vitenskapelig ansatte benyttes følgende retningslinjer: https://cp.compendia.no/uit/medarbeiderhandbok/212263
Instituttleder avgjør til syvende og sist uttelling for arbeid i de tilfeller hvor det er satt opp flere alternativer- for eksempel: 10 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 2 og 8 arbeidstimer per oppgave
Hilsen Anne
Anne Høydal
Personalsjef/Personnel manager
Fakultet for biovitenskap,fiskeri og økonomi/Faculty of Biosciences,Fisheries and Economics
Universitetet i Tromsø/University of Tromsø,
9037 Tromsø, Norge/Norway
Phone: +47 958 00 948
Guidelines for the evaluation of candidates for doctoral degrees at UiT
Regulations for the degree of doctor philosophiae (Dr.philos) at UiT
(Gjeldende fra 01.12.2016)
UiT Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Samlingene består av fysisk og digitalt materiale, og rettigheter og plikter gjelder både lån av fysisk bibliotekmateriale og bruk av Bibliotekets elektroniske ressurser. Universitetsbibliotekets visjon er «Først og fremst digitalt!». Dette innebærer at kjøp av digitale dokumentversjoner prioriteres når slike foreligger.
Låner har godtatt reglementet når lånekortet er tatt i bruk. Låntaker har selv ansvar for å gjøre seg kjent med reglementet. Lånekort for studenter er implementert i studentkortet. Andre brukere får utstedt lånekort i biblioteket.
Tjenester
Det gis ulike lånerettigheter avhengig av tilknytning til UiT. Allmenn lånerett gis til personer over 18 år. Det innebærer at de kan låne fysiske dokumenter ved personlig fremmøte, og bruke Universitetsbibliotekets digitale samlinger i bibliotekets lokaler.
Ansatte og studenter har rett til bruk av alt materiale som eies av Universitetsbiblioteket, og som ikke har spesielle bruksrestriksjoner. De kan bestille dokumenter gjennom bibliotekkatalogen Oria, og de kan få reservert og tilsendt dokumenter fra alle UiTs bibliotek til valgt campus. Disse brukergruppene tilbys også innlånstjenester fra andre bibliotek, utenfor UiT.
Studenter registrert ved UiT, som følger desentraliserte studieopplegg, eller av annen grunn har studiested utenfor en UiT-campus, kan etter avtale få tilsendt litteratur til bosted i Norge, eller studiebibliotek med UiT-avtale.
Universitetsbiblioteket tilbyr tjenester utover basistjenestene til brukere som tilhører institusjoner med formell avtale med Universitetsbiblioteket. Enkeltpersoner som ikke tilhører en institusjon med formell avtale, må rekvirere tjenester i egen institusjon, eller ved et folkebibliotek.
Lånerens ansvar
Dokumenter som låneren tar ut av Universitetsbiblioteket, skal være registrert som utlånt.
Låner er personlig ansvarlig for alt som er registrert på eget lånekort. Lånes materiale videre til andre medfører dette personlig ansvar for den som er registrert som låner.
Det skal fremvises fullmakt fra låner første gang en annen person får registrere utlån i en låntakers navn. Fullmaktshaver registreres i Biblioteksystemet.
Skade på Universitetsbibliotekets eiendom kan medføre erstatningsansvar og restriksjoner for fortsatt bruk av bibliotektjenestene, og det kan medføre tap av låneretten.
Lånere plikter å melde om endring av adresse, e-postadresse, telefon mv.
Utlån
Garantert lånetid er 2 uker med automatisk fornyelse i maksimalt 6 måneder for studenter, 12 måneder for ansatte. Dette gjelder så lenge det ikke foreligger venteliste på dokumentet. Hvis andre reserverer dokumentet, kalles den inn når garantert lånetid utløper. Hvis låner ønsker fornyelse etter maksimal utlånstid, må dokumentet returneres til Biblioteket og registreres som nytt lån.
Hentefrist på reserverte dokument er 3 virkedager. Etter det tilbys lån til neste person på venteliste, eller dokumentet settes tilbake i samlingen.
Når utlånt materiale ikke er innlevert eller fornyet, vil retten til lån og bestilling falle bort. For å få opphevet lånestopp, må låner levere inn det innkalte materialet eller gjøre opp eventuelle erstatningskrav.
Biblioteket kan sende ut purregebyr eller erstatningskrav. Dette er for tiden minimum kr 500. Låner kan avtale kjøp av erstatningseksemplar.
Deler av samlingen kan bare benyttes i biblioteket. Ulike utlånsmuligheter er markert i Oria.
Innlån
Materiale som Universitetsbiblioteket ikke selv eier, eller som fins utenfor eget campusområde, kan lånes inn fra andre bibliotek. Denne tjenesten tilbys bare studenter og ansatte ved UiT, eller hvis en slik tjeneste er nedskrevet i en samarbeidsavtale med UiT.
Hvis Universitetsbiblioteket har tilgang til elektronisk dokumentversjon, vil ikke korresponderende versjon i papir bli lånt inn, med mindre helt spesielle forhold tilsier et avvik.
For innlånte dokumenter gjelder utlånsregler fastsatt av eierbibliotek. I visse tilfeller tillates ikke hjemlån. Materialet må da brukes på anvist plass i biblioteket.
I 2007 ble det vedtatt endringer i Lov om universiteter og høyskoler § 1-5 med virkning fra 1. januar 2008. Nytt sjette ledd lyder slik: "Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov."
Når kan utsatt offentliggjøring skje
Offentliggjøring omfatter alle former for publisering (bøker, tidsskrifter, rapporter) samt offentliggjøring på seminarer og konferanser.
Etter forarbeidene til Lov om universiteter og høyskoler Ot.prp.nr.67 (2006-2007) kan utsatt offentliggjøring bare skje når dette er begrunnet i legitime og saklige behov. Departementet mener at det bør overlates til den enkelte forsker i samråd med styret eller den styret har delegert fullmakt til, å vurdere hva som må anses å være legitimt i den konkrete situasjonen. Utsettelsen kan bl.a. skje når patentrettslige eller konkurransemessige interesser tilsier det eller av hensyn til et løpende forskningsarbeid.
I forbindelse med bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter ved UiT er det ofte behov for avtale om kortvarig utsettelse av publisering av forskning resultater for å sikre intellektuelle rettigheter gjennom patentering. Andre legitime hensyn kan også gjøre seg gjeldende.
Hvem kan gi samtykke til utsatt offentliggjøring
Universitetsstyret har delegert sin myndighet til å gi samtykke til utsatt offentliggjøring til universitetsdirektøren med mulighet til å delegere fullmakten videre til ledelsen ved fakulteter og andre enheter.
I Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø, som ble vedtatt av universitetsstyret 19. november 2009 heter det i punkt 4 siste ledd:
"Både arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å påse at forskerens rett til publisering etter lov om universiteter og høyskoler § 1-5 sjette ledd blir ivaretatt i samarbeidsavtaler med tredjepart, jf. pkt 6 i dette reglementet. Publiseringen kan gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid."
Det forutsettes at forskerens samtykke til utsatt offentliggjøring innhentes i forbindelse med forskernes deltakelse i eksternt finansierte prosjekter der UiT er oppdragstaker eller konsortiedeltaker.
Utsettelsens varighet
Utsettelsesperioden starter på det tidspunkt når forskningsresultatet foreligger og er klar til publisering. Ethvert avvik fra planene om umiddelbar offentliggjøring innebærer utsettelse av offentliggjøring av forskningsresultater.
Erfaring med bidrags- og oppdragsaktiviteter ved UiT viser at seks måneder i de fleste tilfeller er en tilstrekkelig periode for å oppnå rettsbeskyttelse av patenterbare forskningsresultater. Perioden på seks måneder kan dessuten anses for å være et rimelig kompromiss mellom forskerens rettmessige krav om offentliggjøring av resultater av sitt arbeid og samarbeidspartnernes behov for utsettelse av publisering.
Alle involverte parter må imidlertid bestrebe seg på å gjøre utsettelsesperioden så kort som mulig. Utsettelsen av offentliggjøring utover seks måneder skal godkjennes av universitetsstyret.
Fastsatt av styret for UiT Norges arktiske universitet 9. februar 2017. Arkivref: 2016/9358
Førstelektorprogrammet er et karrieretiltak for faglig tilsatte uten førstestillingskompetanse. Formålet med førstelektorprogrammet er å øke antallet førstestillinger ved UiT ved å tilby støtte til undervisere som vil søke opprykk til førstelektor. Målet er at deltakerne får opprykk til førstelektor etter gjennomført programperiode.
Instituttleder avgjør hvem som skal prioriteres som søkere mens førstelektorutvalget gjør opptak til førstelektorprogrammet. De som får opptak får tilbud om 50 % tid til FoU i inntil to år, driftstilskudd på kr 30 000 per i år i programmet, mentorsamtaler og faglige arrangementer relevant for førstelektoropprykk.
Opptakskrav
Du må være faglig tilsatt i 100 % fast stilling ved UiT, og ha minst ett skriftlig arbeid basert på forsknings-og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid eller pedagogisk utviklingsarbeid du har gjennomført. Det er et krav at du har avlagt mastergrad (eller tilsvarende). Det er ingen utlysning av passer i førstelektorprprogrammet akkurat nå.
Tilbudet i førstelektorprogrammet
Tiden i førstelektorprogrammet skal brukes til aktiviteter som kvalifiserer til førstelektoropprykk. For å bli førstelektor må man dokumentere samlet minst tre år med forsknings- og utviklingsarbeid, og kunne begrunne sitt faglige/ pedagogiske læringshistorie og forankring (jf. UHRs veiledning til de som skal søke opprykk til førstelektor). I opprykksøknad må FoU-arbeid være skriftlig dokumentert i form av faglige artikler, bøker/ bokkapitler, rapporter, reflesjonsnotater over kunstnerisk utviklingsarbeid. Samtidig som man deltar i førstelektorprogrammet bør man være med en faggruppe/ forskningsgruppe innen sitt fagområde.
Søknad om opprykk til førstelektor
Når du er ferdig i førstelektorprogrammet forventer vi at du sender inn søknad om opprykk til førstelektor. Denne søknadene leveres til instituttet du er ansatt ved. Ta kontakt med instituttadministrasjonen for informasjon om saksbehandling og eventuelle innleveringsfrister.
Sekretariat
Avdeling for forskning, utdanning og formidling
Gølin Irene Larsen
seniorrådgiver
golin.i.larsen@uit.no
Programledelse
Førstelektorutvalget
Nyttige dokumenter
Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitetet (UiT)
Skriftlig veileder til mentorsamtaler
Forskrifter, retningslinjer og veiledninger
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT
UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor
UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent
UHRs veiledning til deg som vil søke om opprykk til førstelektor
Universitetsstyresaker om førstelektorprogrammet ved UiT
S 43-09 Opprettelse av førstelektorprogram
S 58-13 Revisjon av førstelektorprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet
I UiTs saksbehandling skal det legges vekt på at det primære formålet ikke er å fastlegge rettigheter og plikter, men å løse konflikter så godt det lar seg gjøre. Det legges stor vekt på åpen kommunikasjon slik at partene får kunnskap om og innsikt i hverandres synspunkter og situasjon, og på å oppnå respekt mellom partene.
Hva er trakassering og mobbing?
Arbeidstilsynet viser til at de viktigste kjennetegnene ved trakassering er at atferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.
Trakassering og utilbørlig opptreden forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene. Trakassering er vanligvis handlinger som gjentas over tid, men også alvorlige enkelthendelser kan defineres som trakassering. Dette kan arte seg direkte gjennom ord og handlinger, eller unnlatelser av handlinger, men også på mer indirekte måter.
Seksuell trakassering - eksempler på handlinger:
• Uønskete kommentarer om noens kropp
• Press om seksuelle tjenester
• Uønsket seksuell oppmerksomhet
• Seksuelle hentydninger og kommentarer
• Seksuelt hentydende gester, berøringer og befølinger
• Offentliggjøring av nakenbilder
Når en eller flere personer føler seg utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det som særlig skiller mobbing fra trakassering, er at hendelsene er gjentakende, systematiske og forekommer over tid.
Eksempler på handlinger:
• Baksnakke og spre rykter
• Overse noen i en sosial situasjon
• Utfryse og isolere noen
• Holde tilbake informasjon
• Fleipe med noen på en vedvarende negativ måte
• Underkjenne noens faglige innsats og kvalifikasjoner
Studenter som ønsker å varsle eller ønsker å snakke med noen om mobbing og trakassering kan ta kontakt med Erlend Berntsen, jurist hos universitetsdirektøren. Han nås på telefon 77 64 47 53 eller epost erlend.berntsen@uit.no.
I tillegg vil Studentombudet, Studentsamskipnadens rådgivingstjeneste og studentprest også kunne veilede dersom en student ønsker å snakke med noen om mobbing og/eller trakassering.
Studentombudet nås på telefon +47 977 13 040, e-post studentombudet@uit.no
Studentrådgivinga nås på telefon: 77 64 90 50, e-post: radgiving@samskipnaden.no
Informasjon om studentprest finnes her.
Alle saker om mobbing og/eller trakassering skal behandles forsvarlig. Forvaltningslovens regler gjelder for behandlingen (habilitet, taushetsplikt, veilednings- og informasjonsplikt, utredningsplikt, klageadgang osv.). Det skal ikke innhentes mer informasjon fra andre enn partene og eventuell varsler enn det som er nødvendig for å få saken så godt opplyst som mulig.
UiT skal bevare taushet om sensitive personopplysninger og vurdere nøye hvem som trenger å bli informert om saken. Dersom det ikke er nødvendig å innhente informasjon fra andre enn partene, som medstudenter eller ansatte ved UiT, skal informasjonen heller ikke innhentes. Informasjon og detaljer som framkommer i saksbehandlingen vil ikke bli gjort tilgjengelig for flere enn nødvendig. UiT vil behandle saker med diskresjon.
UiT vil behandle varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter etter følgende modell;
Beskrivelse av modell og nærmere informasjon finnes i Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter.
Retningslinjene gjelder i alle relasjoner mellom studenter, og det stilles ikke krav til at partene skal ha noen annen tilhørighet utover at partene skal være studenter ved UiT.
Partene har rett til å bli hørt, og til å få anledning til å imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning.
Dersom den som varsler ønsker anonymitet, også i forhold til den det varsles om, vil UiT imøtekomme dette ønsket så langt det er mulig. UiT vil ikke kunne starte en fullverdig behandling av anonyme varsler da partenes rett til å bli hørt og til å imøtegå anførsler blir umulig å oppfylle om man samtidig skal la noen involverte være anonyme og bevare taushet om visse type opplysninger. Imidlertid vil UiT undersøke og foreta grep dersom det er nødvendig. Studentombudet kan kontaktes dersom noen ønsker å varsle anonymt.
Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget den 27. november 2018.
Andre relevante sider:
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)