Statsvitenskap - bachelor

Photo: INGUN A. MÆHLUM
Photo: INGUN A. MÆHLUM

Statsvitenskap - bachelor

Campus
Tromsø
Application deadline
15. april

Kunnskaper om politikk gir deg et grunnlag for å forstå styring og ledelse, fordeling av ressurser, demokratisk deltakelse, rettigheter og plikter, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I løpet av studiet får du anledning til å fordype deg i norsk, internasjonal, europeisk, nordområde-, russisk og amerikansk politikk, menneskerettigheter og hvordan stater og organisasjoner som FN, EU og WTO fungerer. Mange studenter på statsvitenskap velger også å engasjere seg i organisasjonsarbeid både internt på UiT i studentpolitikken eller i studentorganisasjoner som FN-studentene, eller eksternt i politikken eller i frivillige organisasjoner.

Questions about admission

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Halvorsen, Håvar Uhre

Førstekonsulent


Robinson, Peter Stuart

Førsteamanuensis


Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap gir studentene kunnskaper om organiseringen av det norske politisk-administrative apparatet på ulike styringsnivåer i stat og kommune, og innsikt i hvordan dette påvirker forløpet av politiske beslutningsprosesser og innholdet i offentlig politikk. Her er organisasjons- og beslutningsteori en viktig faglig tilnærming. Studiet gir også en innføring i institusjoner og politiske prosesser i andre stater samt innblikk i og teoretiske perspektiver på hvordan stater samhandler på internasjonale arenaer, eksempelvis innen EU, FN og Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

De første semestrene består av obligatoriske innføringsemner i de ulike delene av faget statsvitenskap i tillegg til examen philosophicum og examen facultatum. Innføringsemnene omfatter offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori, politisk teori, sammenlignende politikk og internasjonal politikk. I fjerde, femte og eventuelt sjette semester kommer de valgfrie delene av studiet. Studentene anbefales da et eller to semestre ved et utenlandsk lærested. Se eget avsnitt om utenlandsopphold. Det kan også tas emner i andre fag ved UiT Norges arktiske universitet.

Studenter som vil ta bachelorgrad med fordypning i statsvitenskap må ta minimum 90 studiepoeng i statsvitenskap samt examen philosophicum/examen facultatum. Fordypningen skal bestå av 60 studiepoeng obligatoriske statsvitenskapelige emner på 1000-nivå (inkl. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode) og 30 studiepoeng statsvitenskapelige valgemner på 2000-nivå. I første semester anbefales studentene å ta innføringsemnet STV-1000 Politisk analyse, men dette emnet inngår ikke i fordypningen og kan erstattes av et annet emne som også inneholder et obligatorisk skrivekurs. De resterende 60 studiepoeng kan tas som frie valgemner. Valgemnene kan også tas fra andre fagområder ved UiT Norges arktiske universitet. Emner som er tatt ved et annet studiested kan søkes innpasset i graden. Det er også mulig å velge ett eller to semester ved et utenlandsk lærested.

 

Tabellen gir en veiledende oversikt over studieforløpet

Obligatoriske emner:

  • STV-1000 Politisk analyse (10 stp.)
  • STV-1001 Politisk teori: Historiske og aktuelle perspektiver (10 stp.)
  • STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk (10 stp.)
  • STV-1003 Sammenlignende europeisk politikk (10 stp.)
  • STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner (10 stp.)
  • STV-1005 Global politikk: Innføring i internasjonale og transnasjonale relasjoner (10 stp.)
  • SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode (10 stp.)
  • STV-2020 Bacheloroppgave i statsvitenskap (20 stp.)

Valgemner:

  • STV-1006 Arctic Norway - Aspects of Politics, Government and International Relations (10 stp.) (høstemne)
  • STV-2001 Demokratiske beslutningsformer (10 stp.) (høstemne)
  • STV-2003 Den europeiske union (EU): Institusjoner og politikk (10 stp.) (høstemne)
  • STV-2004 Organisasjonsteori: Endring og ledelse (10 stp.)
  • STV-2005 Global Political Economy (10 stp.) (høstemne)
  • STV-2008 Internasjonal sikkerhet (10 stp.)
  • STV-2010 Russisk politikk - en innføring (10 stp.) (høstemne)
  • STV-2011 Amerikansk politikk (10 stp.) (går ikke V19)
  • STV-2047 Politics of Mobility and Migration (10 stp.)
  • STV-2048 Comparative Arctic Indigenous Governance (10 stp.)

Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om:

  • det statsvitenskapelige fagområdet, dets historie, egenart, tradisjoner og omfang
  • sentrale faglige disipliner og tilhørende temaer, problemstillinger og teorier
  • ulike samfunnsvitenskapelige metoder
  • aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid innen faget

 

Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • skrive en argumenterende og reflekterende fagtekst
  • trekke egne slutninger basert på analyse
  • anvende faglige kunnskaper og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
  • innen faget
  • identifisere, behandle og vurdere informasjon kritisk

 

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

  • arbeide med faglige problemstillinger
  • formidle faglig informasjon og kommunisere om faglige tema
  • planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske
  • retningslinjer, individuelt og i gruppe
  • videreutvikle egne kunnskaper, ferdigheter og forståelse gjennom videre studier og
  • yrkesliv

Med statsvitenskap og inngående politisk kunnskap har du en rekke muligheter for spennende jobber i både offentlig virksomhet og privat næringsliv. Både kommuner, departementer og andre offentlige etater har behov for statsvitere i sitt utredningsarbeid. Men kompetansen er også etterspurt i det private næringslivet. Økt internasjonalisering og flere skjæringspunkter mellom offentlig og privat sektor er noe av årsaken til at den selvstendige konsulentbransjen har vokst ¿ fordi behovet er økende for hjelp til å se og til å utnytte muligheter.

Politikk er i seg selv en bransje som ikke bare inkluderer utøvende politikere, men også mange roller som befinner seg i randsonen av politikerne; mange statsvitere finner sin fremtidige arbeidsplass som medarbeidere i ulike spennende organisasjoner eller som analytikere ¿ for eksempel i media.

Hvorvidt du lykkes i å finne drømmejobben umiddelbart etter bachelorgraden, avhenger mye av hvor bevisst du planlegger egen karriere og om du er i stand til å knytte kontakter underveis i studiene.

generell studiekompetanse eller realkompetanse

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning (individuelt eller i grupper), samt et rollespill for studenter som tar STV-2052. Emner på 1000-nivå består av en kombinasjon av forelesninger og seminarundervisning. På 2000-nivå gis det normalt ikke seminarer. På enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamen og vurdering

I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:
hjemmeeksamen med oppgitt tema
hjemmeeksamen med selvvalgt tema

skriftlig skoleeksamen
muntlig


Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger.  Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplere skriftlige besvarelser. Noen emner har arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.

 

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala fra A-F, der F er stryk. Kontinuasjonseksamen er særskilt omhandlet i de enkelte emnebeskrivelser.

 

Evaluering av studiet

Studieprogrammet blir evaluert årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet blir evaluert minimum en gang i løpet av programperioden. I emneevalueringen inngår både student- og faglærerevaluering.

Hovedsakelig norsk, med enkelte valgemner på engelsk

Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til mastergradsprogram i statsvitenskap eller organisasjon og ledelse. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i fordypningen for opptak til masterprogrammene. Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

I en stadig mer globalisert verden, er internasjonale erfaringer kjempeviktig! Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont. UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap åpner for utenlandsopphold i 3.- 6. semester. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan.

Instituttet har blant annet utvekslingsavtaler med institutter ved følgende universiteter:

Montpellier (Frankrike)

Bologna (Italia)

Granada (Spania)

Mainz (Tyskland)

Berkeley (USA)

Warsawa (Polen)

 

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.


Institute Country
Dalarna University College Sverige
Toyo University Japan
University of Milan Italia
University of Warmia and Mazury in Olsztyn Polen
University of Warsaw Polen
Ghent University Belgia
University of Copenhagen Danmark
Aarhus University Danmark
University of Montpellier I Frankrike
Tampere University Finland
National Research University ”Higher School of Economics Russland
Syktyvkar State University Russland
Stockholm University Sverige
Gettysburg College USA
University of Bologna Italia
University of Iceland Island
Toulouse 1 University Capitole Frankrike
Autonomous University of Barcelona Spania
University of Szeged Ungarn
University of Valencia Spania
The University of Auckland New Zealand
Åbo Akademi University Finland
University of Macerata Italia
Johannes Gutenberg University of Mainz Tyskland
University of Granada Spania
University of Vaasa Finland
Waseda University Japan
Humboldt University Berlin Tyskland
University of Southern Denmark Danmark
University of Lapland Finland
University of the Faroe Islands Færøyene
University of Jaén Spania
University of Turku Finland
Lund University Sverige
St Petersburg State University Russland
Uppsala University Sverige
University of Gdansk Polen
Free University of Brussels Belgia
University of Aberdeen Storbritannia og Nord-Irland
Umeå University Sverige
University of Venice Ca' Foscari Italia
University of Gothenburg Sverige
Johann Wolfgang Goethe University of Frankfurt am Main Tyskland
University of California, Berkeley USA
University of Helsinki Finland
University of Jyväskylä Finland