Master i jordmorfag ved UiT Norges arktiske universitet utdanner jordmødre for profesjonell klinisk praksis, forskning og kvalitetsforbedring. Masterstudiet innebærer en spesialisering i jordmorfag og –virksomhet.

En viktig del av mandatet er å utdanne jordmødre for klinisk praksis i Nord-Norge. Med sin sentrale lokalisering i Sápmi har UiT og Det helsevitenskapelige fakultet et særskilt ansvar for å ivareta det kulturelle og etniske mangfoldet i landsdelen. Jordmorutdanningen vektlegger urfolkshelse, kulturforståelse og kulturell kompetanse i jordmorfaglig praksis. Landsdelen preges av et stort geografisk område med spredt bosetting og med et desentralisert og differensiert fødetilbud. UiT utdanner jordmødre til yrkesutøvelse i kommunal jordmortjeneste og på alle nivåer innenfor fødsels og barselomsorgen (fødestue, lokalsykehus, kvinneklinikk og i hjemmet). Dette innebærer spesialisert kompetanse på å aktivt fremme og ivareta normale forløp, seleksjon, samarbeid, kommunikasjon og handlingskompetanse i akutte situasjoner.

Studiet har ti obligatoriske emner, fem av disse er klinisk rettede praksisstudier. Alle emner bygger videre på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra foregående emner. Masteroppgaven er på 30 sp. Praksisperioder gjennomføres i hele Nord-Norge. Alle studenter skal gjennomføre praksis på kvinneklinikk, lokalsykehus og i kommunehelsetjeneste. Det betyr at studentene ikke kan avvikle all praksis på samme geografiske sted. Det er begrenset med praksisplasser i Tromsø. For studenter som ikke er bosatt i byen kan det være tilstrekkelig å satse på korttidsleie av bolig under teorisamlinger, da man store deler av semesteret vil være utplassert i praksis i annen by/kommune. Omfang av praksis er totalt 40 uker fordelt over to år.

Godkjent utdanning gir rett til å søke om autorisasjon som jordmor hos Helsedirektoratet.

Kunnskaper: Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om organisering av svangerskap-, fødsel- og barselomsorg og de faglige og politiske prosesser som ligger til grunn for tjenesten
• har avansert kunnskap om hvordan svangerskap, fødsel og barselomsorg kan forstås og bevares som fysiologiske prosesser
• har spesialisert kunnskap om jordmorfagets nasjonale og internasjonale kunnskapsutvikling, gjeldende lovverk, forskrifter og verdidokument for god jordmorvirksomhet
• har inngående kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske tema relatert til jordmorfag og reproduktiv helse
• har avansert kunnskap om jordmorfag og -virksomhet, jordmorfagets historie og grunnlagstenkning i jordmorfag- og virksomhet
• har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag
• kan anvende kunnskap på nye områder innen jordmorfag og reproduktiv kvinnehelse
• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et nasjonalt, globalt, urbefolknings og flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter: Kandidaten

• kan arbeide selvstendig, reflektert og kritisk tenkende innen det jordmorfaglig område på alle nivå i helsetjenesten (primær- og spesialisthelsetjeneste, i hjemmet og i privat sektor/ egen privat praksis).
• kan fremme reproduktiv helse i et livsløpsperspektiv gjennom å arbeide selvstendig med veiledning, undervisning og rådgivning på individ og samfunnsnivå
• kan anvende jordmors profesjonskompetanse i likeverdig samspill med andre profesjoner, kvinner, familien og andre parter i samfunnet
• kan a faglige avgjørelser i konkrete situasjoner basert på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og med brukers medvirkning
• kan lede og videreutvikle jordmorfaget på ulike nivå i helsetjenesten
• kan gjennomføre avgrensede kvalitetsforbedrings- og forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske prinsipper

Generell kompetanse: Kandidaten

• kan kritisk reflektere over og analysere relevante faglige, fagetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan jobbe kultursensitivt på et avansert nivå i møte med urbefokning og det flerkulturelle Norge
• kan gjennomføre avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i tråd med prinsippene for kunnskapsbasert praksis, livslang læring, menneskerettighetskonvensjonen, etiske retningslinjer, faglige retningslinjer, forskrifter og lovverk.
• kan formidle eget forskingsarbeid (masterprosjekt) muntlig og skriftlig i tråd med fagområdets uttrykksform
• kan kommunisere jordmorfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i et vitenskapelig og populærvitenskapelig språk
• kan delta i innovasjonsprosesser og aktivt bidra til å utvikle og fornye det jordmorfaglige felt

Masterutdanningen tilfredsstiller kravene i Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning og kvalifiserer med det til norsk autorisasjon som jordmor, inkludert rekvisisjonsrett for hormonell prevensjon. Utdanningen tilfredsstiller kravene i Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (Europaparlamentets Rådsdirektiv 2005/36/EF og Rådsdirektiv 2013/55/EU). Det gir rett til yrkesutøvelse som jordmor i EU-land.

Utdanning og autorisasjon som jordmor kvalifiserer til profesjonsutøvelse på alle nivå av helsetjenesten, inkludert privat jordmorpraksis /hjemmefødsel. Jordmor er fra og med 2018 en pålagt yrkesgruppe i kommuner i Norge. Arbeidsfeltet er hovedsakelig helsefremmende og forebyggende arbeid innen reproduktiv helse med tyngde på prevensjonsveiledning, svangerskaps- og barselomsorg. I spesialisthelsetjenesten har jordmødre et selvstendig ansvar for den normale fødselen, friske barselkvinner og det friske nyfødte barnet. Jordmor har et samarbeidende ansvar for kompliserte svangerskap, -fødsel, -barseltid og det syke nyfødte barnet. Jordmor er en selvstendig profesjon der ledelse, kvalitetsforbedring og utvikling av eget fag inngår.

Oppnådd grad er mastergrad i henhold til Forskrift om krav til mastergrad § 3. Masterstudiet kvalifiserer til opptak i PhD programmer og med det muligheter til en akademisk karriere.

For å kvalifisere til Master i jordmorfag må du dokumentere:

• Bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, med gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre.
• Norsk autorisasjon som sykepleier.
• 1 års praksis som autorisert sykepleier i fulltidsstilling, eller tilsvarende lengre tid i deltidsstilling. Du må laste opp dokumentasjon på praksis innen søknadsfristen. Praksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten må inneholde stillingstittel, stillingsprosent, start- og evt. sluttdato. Dersom du dokumenterer fast arbeidsforhold på søknadstidspunktet, vil du få godskrevet tiden frem til studiestart.

Rangering

Kvalifiserte søkere rangeres etter vektet gjennomsnittskarakter med én desimal. Ved karakterlikhet prioriteres det underrepresenterte kjønn, deretter benyttes loddtrekning.

Kvoter

Inntil 80 % av studieplassene er reservert for søkere bosatt i Nord-Norge. For å konkurrere i kvoten må du dokumentere at du har bodd i Nord-Norge det siste året, og at du fortsatt bor i landsdelen på søknadstidspunktet. Bosted det siste året dokumenteres med bostedsattest, og eventuelt adressehistorikk, fra skatteetaten. Attesten må være utstedt i søknadsåret.

Innen kvoten for søkere bosatt i Nord-Norge, er inntil 10 % av studieplassene er reservert for samiske søkere. For å konkurrere i den samiske kvoten må du dokumentere ett av følgende:

• Samisk som første- eller andrespråk i videregående opplæring
• Vitnemål fra grunnskole som viser samisk som første- eller andrespråk.
• Bestått 60 studiepoeng eller semesteremne i samisk som morsmål fra universitet eller høgskole.

Opptak til masterutdanninger ved UiT er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12.-16.

Politiattest og krav til medisinsk testing

Studiet har krav om politiattest og egenerklæring om MRSA og Tuberkulose. Du får mer informasjon om krav til attest og egenerklæring når du får svar på søknaden din.

Poenggrenser ved tidligere opptak:
2022:
nordnorsk kvote: 2,7
ordinær kvote: 3,7

2021: 3,2
2020: 2,5
2019: 2,8

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram:
https://uit.no/regelverk/sentraleregler#v-pills-739877

Det er obligatorisk oppmøte på all timeplanfestet aktivitet. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagt opplegg. De må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilhørende emnet. Studenten kan bli bedt om å dokumentere at hen har tilegnet seg nødvendig læring gjennom skriftlig tekst eller muntlig fremlegg/dialog med lærer(e) i etterkant av fravær. Fravær utover 20 % i teoriemner kan føre til tap av eksamensrett og endret studieprogresjon.

Det er obligatorisk oppmøte i praksisstudier. Fravær utover 10 % gir «ikke bestått» emne og endret studieprogresjon.

Utdanningen krever en betydelig egeninnsats i form av selvstudier knyttet til alle emner. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide i gjennomsnitt 45 timer i uken med studiene, inkludert klinisk praksis, forelesninger, seminarer og selvstudium (1800 timer pr studieår).

Aktuelle læringsaktiviteter er egnet til å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk utøvelse av jordmorfag og teoretisk forståelse og fordypning, inkludert bruk av vitenskapelig teori og forskningsmetode. Undervisningen er også rettet mot modning, profesjonsdannelse, relasjonskompetanse og etisk bevissthet. Det forventes at studentene tar ansvar for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Læringsaktiviteter veksler mellom forelesinger, seminar, ferdighet-/simuleringstrening, e-læringskurs og nettbasert metoderom, skriving, veiledning individuelt og i gruppe, søk og kritisk vurdering av forskning, selvstudier, veiledet klinisk praksis og selvstendig arbeid med masteroppgave.

Forelesninger belyser sentrale tema og danner grunnlag for videre selvstudie eller gruppearbeid. Undervisning bygger på relevant forskning, faglig utviklingsarbeid, erfaringskunnskap og teorier/modeller innen det jordmorfaglige felt og sentrale fagemner som anatomi, fysiologi, embryologi, ernæring, psykisk helse og uhelse, obstetrikk, gynekologi, pediatri (0-6 uker), farmakologi og jus for jordmødre. Relevant vitenskapsteori, metodologi og etikk inngår.

Ferdighetstrening inkluderer alt fra enklere øvelse på håndgrep og handverk i jordmorfag til casebasert simuleringstrening.

Akademisk skriving er en viktig del av studiet som læringsverktøy for å utvikle jordmorfaglig kompetanse. Lesing og skriving er både en individuell og en sosial aktivitet. Studentene lærer gjennom å lese det andre har skrevet om faget og gjennom å skrive selv. Skriftlig refleksjon over praksiserfaringer der studenten ser utøvelse av faget i sammenheng med en teoretisk forståelse er et redskap for å utvikle kritisk refleksjonsemne og profesjonsidentitet på avansert nivå.

Jordmorverksted er en langsgående gruppeveiledningsform og -læringsmåte som har hentet ide og inspirasjon fra filosofisk praksis, hvor refleksjon, dialog og peer-veiledning står i fokus. I jordmorverkstedet brukes reflekterende team. Metoden har til hensikt å stimulere studentens evne til å lytte, tilstedeværelse, refleksjon, strukturert samtale og tilbakemelding, muntlig formulering samt kritisk vurdering av egne og andres erfaringer. Reflekterende team kan i pedagogisk sammenheng forstås som en fortolkende /hermeneutisk tilnærming til erfaring og læring. Læringsformen er knyttet til dannelse og jordmorfaglig identitet. Utgangspunktet er hovedsakelig erfaringer fra praksisstudiene. Vanligvis brukes situasjonsbeskrivelser og fortellinger, men kunstneriske uttrykk som billedkunst, film, lyrikk, kan være grunnlag for refleksjon. Jordmorverksted etableres ved studiestart som langsgående grupper. Gruppene samles fysisk på Campus Tromsø i teoriperioder eller jobber nettbasert med tekst i Canvas i praksisperioder.

I praksisstudiene skal studenten ha kontinuerlig veiledning fra en jordmor, hovedsakelig i et en til en forhold.

Direkte brukerrettede praksisstudier utgjør 60 studiepoeng. Det legges til rette for at studentene får allsidig og variert praksis fra hele det jordmorfaglige området. Som del av krav til klinisk undervisning i Europaparlamentets Rådsdirektiv 2005/36/EF og Rådsdirektiv 2013/55/EU har jordmorstudenter kvantitetskrav som må være innfridd (EØS-krav). Kravene er innarbeidet i Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning:

1. Rådgivning for gravide kvinner, innbefattet minst 100 prenatale undersøkelser

2. Tilsyn med og pleie av minst 40 fødende kvinner

3. Studenten skal selv ta imot barnet ved minst 50 fødsler; når dette antallet ikke kan nås på grunn av mangel på fødende, kan antallet reduseres til minimum 40, forutsatt at studenten deltar aktivt i arbeidet ved ytterligere 30 fødsler (i Norge)

4. Aktiv deltagelse i arbeidet ved setefødsler. Dersom dette ikke er mulig på grunn av for få setefødsler, kan utdannelse foregå i en simulert situasjon

5. Praktisk gjennomføring av episiotomi og innføring i sutur. Innføringen skal omfatte teoretisk undervisning og klinisk praksis. Praksis i sutur omfatter sutur av snittene etter episiotomi og enkle perineale rifter og kan foregå i en simulert situasjon, dersom dette er uunngåelig

6. Tilsyn med og pleie av 40 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskapet, fødselen eller i tiden etter

7. Tilsyn med og pleie av (herunder undersøkelse av) minst 100 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn

8. Observasjon og pleie av nyfødte som trenger særlig pleie, herunder for tidlig og for sent fødte barn, samt undervektige og syke nyfødte

9. Pleie av kvinner med gynekologiske og obstetriske sykdommer

10. Innføring i pleie innenfor medisin og kirurgi. Innføringen skal omfatte teoretisk undervisning og klinisk praksis

Studentene plikter å loggføre faglig og obligatorisk aktivitet i eget dokumentasjonshefte fortløpende i alle praksisemner. Loggbok/dokumentasjonshefte skal signeres av veiledningsjordmor og godkjennes av faglærer.

Vurdering i praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Dersom det er oppstår tvil om at praksisemnet kan vurderes til bestått, skal studenten ved midtvurdering eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode få et skriftlig varsel om dette. Meldingen skrives av faglærer i samarbeid med veiledningsjordmor/-mødre og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen og hvilke krav studenten må oppfylle for å kunne få bestått.

Dersom det oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis om situasjonen/forholdet hadde oppstått tidligere, kan studenten få praksisperioden vurdert til ikke bestått selv om det ikke er gitt forutgående varsel. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges:

1. Veiledningsjordmor informerer lærer snarest mulig etter at situasjonen/forholdet oppstår.

2. Lærer, eventuelt studieleder, innkaller til møte med veiledningsjordmor og student.

3. Det utarbeides protokoll fra møtet. Studenten skal ha en kopi av protokollen senest 3 virkedager etter at møtet fant sted.

For å oppnå bestått i siste praksis (JMO-3009) må samtlige EØS-krav være nådd i tillegg til emnespesifikke krav.

Annet

Det foreligger skriftlige avtaler mellom aktuelle praksissteder og Det helsevitenskapelige fakultetet som regulerer samhandling jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (9)

Undervisningsspråk er som hovedregel norsk, men også svensk, dansk og engelsk. Pensum og annet teoretisk grunnlag i utdanningen vil være på norsk, svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk, inkludert masteroppgave, er som hovedregel norsk, men kan etter avtale være svensk, dansk eller engelsk.

Det forventes at studentene skal kjenne til og kunne bruke fagspråk på norsk og engelsk.