Studieretning:

Samisk som morsmål

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Photo: Ingun A. Mæhlum
Photo: Ingun A. Mæhlum
Studieretning:

Samisk som morsmål

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?

Samisk språk har endelig fått sin rettmessige anerkjennelse. Det betyr at etterspørselen etter samisklærere er stor på alle trinn. Som lærer i samisk vil du spille en viktig rolle for elever med samisk som morsmål - og du vil være med på utviklingen av det samiske samfunnet.

Questions about the study
IMG_4900.JPG
Astrid Mellem Johnsen

Student adviser (Saami and Russian)


Studiet i samisk innenfor lektorprogrammet gir deg en grundig innføring i nordsamisk språk og litteratur. I tillegg til at du du får øvelse i å bruke samisk språk i faglige sammenhenger, lærer du også om språkets oppbygging og om dets posisjon i kulturen og samfunnet. Du lærer også om eldre og moderne samisk litteratur, og du får øvelse i å analysere litterære tekster, samt å se dem i sammenheng med historiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Du får gode kunnskaper i hvordan nye samiske ord etableres og har blitt etablert gjennom avledning og hvordan formene forandrer setningsoppbygningen. Dessuten får du kunnskaper om annen urfolkslitteratur.

Skolen trenger flere lærere i samisk som morsmål! Med samisk som masterfag vil du være etterspurt på skoler i hele Norge og særlig i Nord-Norge.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium, det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanningen gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.Vær oppmerksom på at samiskstudier på 1000-nivå har oppstart i vårsemesteret hvert annet år. Det betyr at du som lektorstudent kan velge samisk hvis du starter på lektorprogrammet høst 2021, 2023 osv.
Med samisk som studiretningfag (fag 1) kan du velge engelsk, historie eller nordisk som fag 2. Under oppbygging av studiet ser du hvilke emner som inngår i stduiet. Alle emnene i tabellen er obligatorisk.

For detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende studieplan/fagplan.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
2. semester (vår)
3. semester (høst)
SAM-1011 Samiske dialekter
SAM-1112 Samisk litteraturvitenskap: Moderne samisk diktning
SAM-1013 Samisk språkkunst
4. semester(vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. semester (høst)
Fag 2 (emne tilpasset lektorutdanningen)
PFF-20XX Didaktikk i fag 2
6. semester (vår)
eller
SAM-2000-emne i språkvitenskap
7. semester (høst)
SAM-3000-emne i språk eller utveksling
SAM-3000-emne i litteratur eller utveksling
SAM-3000- emne (spesialemne) eller utveksling
8. semester (vår)
PFF-3030 Samisk didaktikk
PFF-30XX Didaktikk i fag 2
9. semester (høst)
SAM-3000-emne i språk
SAM-3000-emne i litteratur
Mastergradsoppgave (10 stp. av 40 stp.)
10. semester (vår)
Mastergradsoppgave (30 av 40 stp.= 40 studiepoeng totalt)

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper


Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, samisk i samisk som morsmål og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Studiet kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med samisk som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved ett av de institusjonene UiT har utvekslingsavtaler med. Emnene du skal ta ved det utenlandske lærestedet må godkjennes før du reiser.

Blant UiTs utvekslingsavtaler anbefaler vi spesielt disse:

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.