Med religionsvitenskap i lektorutdanningen får du verktøy til å møte mangfoldet som preger skolen og samfunnet, historisk sett og i dag. Du blir i stand til å forstå og undervise om komplekse forhold mellom religiøse minoriteter og majoriteter, politikk og makt, geografisk variasjon og religioners utvikling over tid.
Religionsvitenskap gir deg innsikt i en rekke religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og behandler fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur. Faget er en innfallsport til å forstå ulike kulturers idé- og samhandlingstradisjoner og er perfekt for den som ønsker å utvikle en selvstendig holdning til religionshistorisk kildemateriale. Ved UiT har faget et særlig fokus på samiske og nordnorske religiøse forhold, kristendom, nye religioner og religioner i og med utspring i Asia. Tematisk handler det blant annet om religioners roller i forhold til politikk, media, natur og klimautfordringer, migrasjon, mangfold og skole.
Lektorprogrammet er et innholdsrikt og variert studium. Det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og samlet gir dette deg gode muligheter for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.
Religionsvitenskap anbefaler følgende valgemner (endringer kan forekomme):
• REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
• REL-1022 Religion i Sápmi
• REL-1027 Religion, natur og klima
• REL-1032 Religion og media
• REL-1034 Religion, politikk og samfunn
Ikke alle valgemner tilbys hvert semester. Hvilke valgemner som tilbys hvilket semester se UiTs emnekatalog på nett. Merk at språkfagene gresk og hebraisk ikke inngår som valgemner for religionsvitenskap som fag 1 eller fag 2.
Med religionsvitenskap som studieretningsfag (fag 1), kan du velge engelsk, historie, nordisk eller samfunnsfag som fag 2.
For detaljert oppbygging av studieretning religionsvitenskap og hvilke fag du kan kombinere religionsvitenskap som masterfag med, se studieplan/fagplan nedenfor.
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.
UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med religionsvitenskap som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.
Vi anbefaler et utenlandsopphold i syvende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:
- Umeå universitet, Sverige
- Syddansk universitet, Danmark
Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet. For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt masterfag.
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.
| Institute | Country |
|---|---|
| The University of Edinburgh | Storbritannia og Nord-Irland |
| Aarhus University | Danmark |
| University of Huelva | Spania |
Czachesz, Istvan
In my teaching and research, I combine the historical study of religion with insights from the natural sciences, including cognitive neuroscience, evolutionary theory, and computer modeling. I lecture and supervise theses in the cognitive science of religion, early Christianity, and the religious history of the ancient Mediterranean world, which often brings to my courses students from various programs. One of my passions is to introduce scientific approaches into historical research. The big question I would like to answer is whether religion has increased human wellbeing in history.
Heneise, Michael T.
Michael T. Heneise is associate professor of religious studies at UiT The Arctic University of Norway. He has conducted anthropological research in the South American Andes, and in the Indian Himalayas. His doctoral research at the University of Edinburgh explored the relationship between dreams and agency among the Nagas in the Indo-Myanmar highlands. Prior to Edinburgh he studied anthropology in Ecuador at the Latin American School of Social Sciences (FLACSO). He co-founded the Highland Institute in India, and is co-editor of the journals Himalaya and Highlander.
