Studieretning:

Historie

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Photo: Ingun A. Mæhlum
Photo: Ingun A. Mæhlum
Studieretning:

Historie

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?

Historie er et fag med lange tradisjoner i norsk skole. Dersom du ønsker å bli lærer og har lyst til å fordype deg i samfunn og samfunnsendring over tid, kan du velge historiefordypningen i lektorutdanningen.

Questions about the study

ISAK MÅSEIDE
Måseide, Isak

Student advisor (History)


Masterstudiet i historie åpner for konsentrasjon om en rekke historiefaglige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Studentene kan her arbeide med masteremner fra de fleste historiske perioder og med både norske og internasjonale problemstillinger. Masterstudiet gir grunnlag for dypere historiefaglig samfunnsanalyse og kritisk analytisk kompetanse med overføringsverdi til andre fag. Studentene vil for øvrig få økt forståelse for historieforskningens metode og teori og utvikle en mer selvstendig holdning til historisk kildemateriale og framstillinger. Dersom du velger historie som studieretning vil du ved endt mastergrad ha tilsammen 170 studiepoeng historie. På 1000- og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i historiefaget. 

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium, det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanningen gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Nedenfor finner du oppbygningen av:
Studieretning historie (fag 1) med med engelsk, nordisk eller religionsvitenskap som fag 2 og
Studieretning historie (fag 1) med russisk, samisk som morsmål, spansk eller tysk som fag 2:
For ytterligere detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende studieplan/fagplan.

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan dermed undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Utdanningen kan også gi grunnlag for andre spennende jobber. Opplæring skjer også på andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen. Her vil lektorer være attraktive kandidater.

Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Studieretning historie (fag 1) med engelsk, nordisk eller religionsvitenskap som fag 2 har følgende oppbygning:
1. semester (høst)
2. semester (vår)
3. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. semester (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. semester (høst)
HIS-emne angitt av instituttet
PFF20XX Didaktikk fag 2 (5 stp)
6. semester (vår)
Valgfritt HIS-emne på 1000- eller 2000-nivå*
7. semester (høst)
8. semester (vår)
PFF-30XX Didaktikk fag 2
9. semester (høst)
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
10. semester (vår)
forts.
*Gjelder studenter med engelsk, nordisk, eller religionsvitenskap som fag 2. Studenter med samisk som morsmål, russisk, eller tysk som fag 2, tar valgfritt HIS-emne på 1000-nivå, se egen tabell nedenfor.
Studieretning historie (fag 1) med samisk som morsmål, russisk, spansk eller tysk som fag 2 har følgende oppbygning:
1. semester (høst)
2. semester (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
3. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. semester (vår)
Valgfritt HIS-emne på 1000-nivå
5. semester (høst)
HIS-emne på 1000-nivå angitt av instituttet
PFF-20XX Didaktikk fag 2
6. semester (vår)
7. semester (høst)
8. semester (vår)
PFF-30XX Didaktik fag 2
9. semester (høst)
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
10. semester (vår)
forts.

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høgre utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse. I tillegg må du dokumentere:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 i kombinasjon med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse og i tillegg:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (Høsten 2020 kom alle kvalifiserte søkere inn.)

Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på utdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høgre utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Innpassing

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpassing kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager. Du møter elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Gjennom praksis blir du kjent med de krav og utfordringer det innebærer å jobbe som lærer. Du skal prøve ut, bearbeide og utvikle dine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Under praksis får du oppfølging av lærere ved universitetet og lærere fra skolen du har praksis ved. Din praksis skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den andre.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at du kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må du slutte på lektorutdanningen.

Praksis er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, og de respektive språkene i fremmedspråkfagene. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for detaljer for det enkelte emne når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med historie som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i niende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 20 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i niende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrister:
1. februar (høstsemester)
1. september (vårsemester)

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling.

For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde.

Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?