Det er mange pågående samtaler om rollen til flerspråklighet i norsk skole. Flerspråklighet er for eksempel et tema som er viet mye oppmerksomhet i det nye læreplanverket, hvor det står at alle elever skal oppleve at flerspråklighet er en ressurs. Samtidig er det stor politisk oppmerksomhet knyttet til elever med annen språklig bakgrunn enn norsk, og i læreplanene i morsmål og norsk for språklige minoriteter betones ofte norskkunnskaper i større grad enn flerspråklige kompetanser. Ifølge opplæringsloven får nyankomne elever tilbud om å starte i introduksjonsklasse i inntil to år, før de starter i ordinære klasser på nærskolen. I tillegg kan de også få tilbud om morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring. Elever som går i innføringsklasser er altså i en midlertidig overgangssituasjon, både språklig og sosialt, og undervisninga er farga av en sosio-politisk kontekst hvor flere diskurser om språk, flerspråklighet og språklæring krysses.

I mitt delprosjekt tar jeg utgangspunkt i elevenes egne erfaringer med det å navigere disse ulike overgangene og diskursene om flerspråklighet under overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse. Mer konkret skal jeg, gjennom et etnografisk feltarbeid, følge 1-3 ungdommer i en innføringsklasse fram mot overgang til ordinær klasse og i en periode etter overgangen til ordinær klasse. I denne situasjonen tar både lærere og elever valg som gjelder språkutdanning, og det er en situasjon hvor språklæringsmiljøet for den enkelte elev endres betydelig både sosialt og reint fysisk.

 Gjennom feltarbeidet ønsker jeg å undersøke hvordan elevene selv opplever denne endringa og overgangen fra innføringsklasse, og jeg har et særlig blikk for hvilke muligheter og begrensninger for språkvalg som finnes i elevenes skolehverdag. Jeg er blant annet interessert i hvordan elevene opplever det å kunne flere språk og å lære norsk på skolen, og videre hvilke deler av de språklige repertoarene deres de bruker i skolehverdagen. I tillegg er jeg også interessert i å finne ut mer om hvordan overordna ideologier og språkpolitiske føringer kommer til uttrykk gjennom ulike muntlige og skriftlige språklige praksiser mellom elever, på skolen og i klasserommet. Jeg vil samle inn data gjennom ulike metoder, både observasjon, intervjuer, dagbøker og fotografier.

 Det er stor politisk oppmerksomhet rundt valg av opplæring i samisk på skolen. Bakgrunnen er at de samiske samfunnene har behov for flere personer som kan samisk både i utdanningssystemet og i andre deler av arbeidslivet. Utdanningsstatistikk viser at antallet som velger samisk på skolen, øker, men samtidig er det en del elever som velger bort samiskopplæring på ett eller anna punkt i utdanningsløpet. Vi vet imidlertid mindre om elevenes erfaringer med å bli og forbli flerspråklig med samisk som ett av sine språk, og om det å velge samisk som språk og som fag i opplæringa. I dette delprosjektet er derfor målsettinga å gå bak statistikk og den offentlige diskursen om kompetansebehov i samisk språk for å undersøke elevenes erfaringer med å velge samisk som språk og som fag på videregående skole. Sentrale spørsmål er hvilke erfaringer elevene har med å ha samisk som språk og som fag i skolen og hvilken betydning opplæring i samisk har når elevene skal velge veien videre til høyere utdanning og arbeidsliv.

 Utgangspunktet er altså individuelle språkvalg, både bakgrunn for og erfaringer med disse valgene. Individuelle valg kan i neste omgang sees i sammenheng med historiske og samtidige diskurser og prosesser i samfunnet. En relevant pågående prosess er indigenisering av utdanningssystemet, altså prosessen med å prioritere og løfte fram samiske perspektiver i utdanning og samfunnet ellers. Å velge samisk som språk og fag ansees med andre ord å være et kontinuerlig individuelt valg som er ramma inn av språkbrukerens tidligere erfaringer, relasjoner med andre, planer for framtida og den videre historiske, sosiale og samfunnsmessige konteksten for disse valgene.

For å få innsikt i disse sammenvevde diskursene og prosessene, skal jeg gjennomføre et etnografisk feltarbeid med utgangspunkt i en videregående skole i Tromsø. Mer konkret skal jeg følge 1-2 ungdommer i alderen 18-19 år over en periode på 12 måneder. Disse elevene er i denne fasen av utdanningsløpet i ferd med å gjøre seg ferdig med videregående og som skal gjøre videre veivalg. For å gå lære mer om ungdommenes erfaringer med samisk vil jeg samle inn data gjennom ulike metoder, blant anna intervju, deltakende observasjon og omvisning på steder som er viktige for ungdommene.

In the new core curriculum, we can read that “[a]ll pupils shall experience that being proficient in a number of languages is a resource, both in school and society at large” (Kunnskapsdepartementet, 2017). The subjects of Kven or Finnish as a second language and Sámi as a second language (both Sámi 2 and 3) are central to developing pupils’ multicultural and multilingual identities and competencies. Furthermore, school education in Kven/Finnish and Sámi as a second language is supposed to be a cornerstone of the Norwegian state’s efforts to strengthen the position of these languages. Yet, statistics reveal high rates of students opting out of these subjects during their educational path which has lately also gotten the attention of the media in Norway. 

My project aims to shed light on the language choices and practices of individuals having the subjects of Kven/Finnish/Sámi as a second language in their transition between primary and lower secondary school. According to Norwegian school law, pupils in this transition can decide for the first time if they want to start, continue, or opt-out of these subjects. Therefore, my intention is to investigate the language choices in this transition qualitatively, highlighting individual perspectives. Based on the above-mentioned goal expressed in the new core curriculum, I will examine how these multilingual individuals navigate their language choices in terms of investment (Norton Peirce, 1995), not only inside but also beyond the school system. 

I will carry out ethnographic research in Tromsø, where I will follow between three to six focal individuals having the subjects of Kven/Finnish/Northern Sámi as a second language. I will follow their educational transition in real-time as an ongoing process covering a period before the decision they will have to make about the subject choices for their lower secondary education, the transition process itself, and a period after the actual transition. I will examine how their present language choices are shaped by past experiences, future expectations, and larger sociocultural and sociohistorical contexts. Further, I will investigate how their language choices and practices potentially change during this transition.

References

Kunnskapsdepartementet. (2017). Core curriculum – values and principles for primary and secondary education. Fastsatt ved forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=eng

Norton Peirce, B. (1995). Social identity, investment, and language learning. TESOL quarterly, 29(1), 9-31.

Dette 3-årige etnografiske prosjektet undersøker valgene ungdom med innvandrerbakgrunn tar knyttet til hvilke språk de skal begynne, fortsette eller slutte å studere etter fullført videregående opplæring, i overgang til høyere utdanning eller andre veier de kan velge. Dette prosjektet undersøker spesielt hvordan ungdom med innvandrerbakgrunn inntar subjektposisjoner gjennom språk i utdanningssammenheng i Nord-Norge.

Det teoretiske rammeverket utviklet i dette prosjektet utforsker synergiene mellom sørlig teori, urfolksepistemologier og neksusanalyse. Dette teoretiske rammeverket brukes for å undersøke diskursens rolle i konstruksjonen av sosial differensiering knyttet til lokale historier om marginalisering av urfolk og minoriserte språk og folk. De sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske prosessene som har formet, og blitt formet av, migrasjonsstrømmer i Nord-Norge, vil også stå i fokus.

For å undersøke dette skal jeg rekruttere to fokusdeltakere, som skal følges i 12-18 måneder. Denne lange perioden gir mulighet for en mer dyptgående forståelse av hvordan deltakernes språkpraksis får mening lokalt, noe som kan belyse årsakene til at deltakerne velger å studere (eller ikke) bestemte språk videre på skolen. I tillegg til å bruke metoder for digital etnografi for å lage et korpus med deltakernes digitalt mediert kommunikasjon, vil data genereres gjennom deltakerobservasjon, gå-intervjuer og fokusgruppeintervjuer.

Foruten å ta opp behovet for å generere ny kunnskap om dagens språksituasjon i Nord-Norge, kan funnene fra dette prosjektet bidra til pågående vitenskapelige diskusjoner om språkpraksisen til minoriserte, urfolk og personer med innvandrerbakgrunn i ulike sammenhenger.

Det siste tiåret har det blitt viet mer og mer oppmerksomhet til flerspråklighet i barnehagen, med økt fokus på flerspråklige barns språkutvikling, samarbeid med foresatte og praksiser med språklig mangfold generelt. Både rammeplanen for barnehagen og læreplanverket for skolen fremmer at flerspråklighet skal oppleves som ressurs for både enkeltbarnet og barnegruppa. Samtidig rettes det mye politisk oppmerksomhet på flerspråklige barns utvikling av norskferdigheter, og både tilskuddsordningen for barnehager og læreplanene i morsmål og norsk for språklige minoriteter legger større vekt på barnas norskspråklige ferdigheter enn deres flerspråklige kompetanse (jf. Ragni Vik Johnsens prosjekt). Forskning om overgangen fra barnehage til skole og SFO viser til at overgangen kan være både spenningsfylt og utfordrende for barna og peker på betydningen av sammenheng og kontinuitet, gode muligheter for lek og et godt samarbeid mellom institusjonene og med barnas hjem. Man forstår overgangen ofte slik at den begynner det siste året i barnehagen og varer et stykke inn i de første skoleåra.

Barna som er inne i sitt siste år i barnehagen, får ofte rollen som de eldste og inngår i en egen gruppe. Det er også vanlig at barnehagen tilrettelegger for og organiserer egne aktiviteter for de eldste barna i deler av barnehagetida. I mitt delprosjekt skal jeg følge 1–2 barn som er inne i sitt siste barnehageår og deres familier, og datainnsamlinga vil foregå over 12–18 måneder. Prosjektet starter når barna begynner i sitt siste år i barnehagen og følger dem over til og inn i det første halvåret i skolen og eventuelt SFO. Jeg utforsker hvordan det å bli eldst i barnehagen samt å begynne i en ny og mer todelt institusjon med et fritids- og et opplæringstilbud skaper muligheter, begrensninger og/eller spenningsfelt for barnas og familienes språkvalg. Valgene barna og familiene tar, ser jeg i lys av tidligere erfaringer og framtidsplaner og setter dem i sammenheng med praksiser i barnehage og skole og overordnede diskurser i styringsdokumenter. For å lære mer om barnas og familienes erfaringer, barnehagens og skolens praksiser, vil jeg bruke deltakende observasjon, fotografier, omvisninger på steder som er viktig for barna/familiene og intervju.