Hvilken retning velger vi å gå? 

I forbindelse med noen av de forrige bloginnleggene, som for eksempel Stivandring på Sørøya og Norske ideologiske og moralske (turisme)landskap ønsker jeg også å skrive litt om de mulige retningene reiselivsnæringen er på vei, eller kan orientere seg mot etter korona. Den post-pandemiske restitusjonen har blitt diskutert av mange (f.eks. Gössling, Scott og Hall, 2020; Hall, Scott og Gössling, 2021; Higgins-Desbiolles, 2020, og mange flere), først og fremst kontroversen mellom bransjegjenoppretting og det å komme "tilbake til normalen", og den "nye normalen" og reformen i reiselivsbransjen.  

Allerede i begynnelsen av pandemien ble det forutsagt hvordan reiselivsbedrifter ville endre seg etterpå og hvordan de ønsket å gå "tilbake til normalen" så snart spredningen av viruset var under kontroll, og kanskje til og med overkompensere for deres økonomiske tap ved aggressiv vekst (Gössling et al., 2020). Noen hadde tro på å vende tilbake til den pre-pandemiske tilstanden til industrien, og noen tvilte på muligheten for en slik retur, mens andre så på Covid-19 som en mulighet for nye perspektiver for reiselivsnæringen. De hadde tro på at pandemien ville bringe den store tilbakestillingen for turisme, og at den ville endre næringen fra overturisme og fra miljømessige og sosiale skader mot en bedre, grønnere og mer bærekraftig fremtid (Ioannides and Gyimothy, 2020; Lew, Cheer, Haywood, Brouder and Salazar, 2020). For eksempel, ifølge Niewiadomski (i Lew et al., 2020), ga Covid-19 reiselivsnæringen “ubegrensede formingsmuligheter” og en “unik sjanse for en omstart” (“unlimited path-shaping opportunities” and a “unique chance for a re-boot”).

Men hva slags muligheter har reiselivsnæringen brukt? For eksempel, reiselivsbedriftene i Alta, Nord Norge, økte antallet av lokale, norgesferierende nordmenn og nærturister under pandemien ved å tilpasse produktene til denne målgruppen. Det var ikke bare en mulighet, men også en nødvendighet. Under de strengeste restriksjonene og under den gjeldende søringskarantenen, var det bedriftene som lyktes med å inkludere lokalbefolkningen og nærturistene som klarte seg best. Disse bedriftene brukte også tiden uten besøkende under nedstengingen til å ferdigstille søknader for å oppnå en form for bærekraftsmerke, i tillegg til oppgraderinger og større byggeprosjekter.  

Det er enkelt å trekke frem positive, mer bærekraftige forandringer forårsaket av pandemien: mer nær- og innlandsferie og aktiv inkludering av de lokale i næringen, både som kunde og som leverandør. Antall ferieturer foretatt av nordmenn i Norge nådde ny rekord i 2021 (Innovasjon Norge, 2022). Ikke bare antall reiser, men forbruket var også rekordhøyt. Som forventet i studier (f.eks. Dube, 2022; Gössling, 2020) begynte den innenlandske turismeindustrien å blomstre først, og for andre år på rad ble næringen reddet av nordmenn på “norgesferie”. Så kom 2022, da norske turister hadde det høyeste antall overnattinger på hotell i Norge noensinne (SSB). 

Vi kan erkjenne at pandemien resulterte i noen skritt mot grønnere løsninger, som for eksempel økt reisevillighet innenlands for nordmenn. Imidlertid kunne vi allerede i 2022 merke at ikke alle disse fordelaktige endringene ville vare lenge. Når grensene åpnet og restriksjonene ble løftet, vant den lenge etterlengtede sydenferien ofte kampen mot norgesferien. Utenlandske turister var også tilbake til Norge, og antall utenlandske overnattinger var tredoblet nasjonalt i 2022, sammenlignet med 2019, året før pandemien (SSB). Ikke bare den økte nærområde-turismen, men også den manglende cruiseturismen bidro til et grønnere reiselivsbilde under første delen av pandemien. Mens cruiseindustrien stort sett var fraværende i 2020 og 2021, ble det registrert rekordhøye tall i Norge både i 2022 og i 2023. De samme rekordene ble registrert i Alta havn også, med 60 anløp og 63 000 passasjerer i 2022 og med 88 anløp og 74 000 passasjerer i 2023¹. Akkurat som før pandemien er reiselivet i Nord igjen på vei mot ekstraordinære høyder. 

Håpet om at pandemien skulle føre til en mer bærekraftig reiselivsindustri visner bort, eller forsvinner sakte. Med disse motstridende refleksjoner i hodet sitter jeg her i fjæra ved en av de utallige perlene i Nord-Norge, og nyter de fantastiske maleriene som naturen har gitt meg i dag. Jeg har alltid vært glad i naturen og har alltid likt å se på fine landskaper. Men å faktisk VÆRE i naturen, være EN DEL av naturen, og LEVE MED naturen, det er noe jeg har lært i løpet av de 16 årene jeg har bodd i Nord-Norge, og som jeg nå kan videreformidle til mine barn. Det gleder meg stort som forelder å ha mulighet til å lære dem om nærhet til naturen og dens system og sykluser, om dyre- og fugleliv, og om fiske- og matkulturen i Nord-Norge. Å være med å lære noe nytt hver gang man er ute i naturen, både om selve naturen, eller om deg selv, er like viktige deler begge to. Kunnskapen og fornøyelsen av å sette opp teltet, å fiske, å sløye, å plukke bær, sopp og urter og så lage det mest fantastiske måltidet på bålet. Å gå på fjellet. Å svømme. Å gå på ski. Å oppleve naturen med alle sansene: å nyte det syltynne snølaget på fjorden med øyene, å kjenne de fine, modne rundingene av tyttebær og krøkebær mellom fingrene, å høre lyden av bølgene, å lukte den nykokte kaffen på bålet og å kjenne den salte sjø-smaken på leppene. Det er akkurat det jeg har lyst til å oppleve når jeg er på ferie. Kanskje det er det vi burde vise mer av til turistene som reiser hit og vil være med å utforske Nord-Norge. Å lære dem om naturen og dens ubegrenset skatter, men også om utfordringene og farene som forårsakes av forandringene i verden.  

Jeg har ikke løsningen, dessverre, men jeg har lyst til å forske på det og være med å løse disse utfordringene; å jobbe mer mot å aktivt velge kvalitet fremfor kvantitet. Hvis ikke pandemien forandrer hvordan vi ser på reiselivet her i Nord, vet jeg rett og slett ikke hva som må til. 

 

Referanse: 

Dube, K. (2022). COVID-19 vaccine-induced recovery and the implications of vaccine apartheid on the global tourism industry. Physics and Chemistry of the Earth, Parts A/B/C, 126, 103140. 

Gössling, S., Scott, D., & Hall, C. M. (2020). Pandemics, tourism and global change: a rapid assessment of COVID-19. Journal of sustainable tourism, 29(1), 1-20. 

Hall, C. M., Scott, D., & Gössling, S. (2021). Pandemics, transformations and tourism: Be Careful what you wish for. In Global Tourism and COVID-19 (pp. 123-144). Routledge. 

Higgins-Desbiolles, F. (2020). The “war over tourism”: Challenges to sustainable tourism in the tourism academy after COVID-19. Journal of Sustainable Tourism, 29(4), 551-569. 

Innovasjon Norge (2022). Key Figures for Norwegian Travel and Tourism 2021. Retrieved: [01.08.2023] INN00235_Rapport_Nøkkeltall_18.10.indd (simpleviewcms.com) 

Ioannides, D., & Gyimóthy, S. (2020). The COVID-19 crisis as an opportunity for escaping the unsustainable global tourism path. Tourism Geographies, 22(3), 624-632. 

Lew, A. A., Cheer, J. M., Haywood, M., Brouder, P., & Salazar, N. B. (2020). Visions of travel and tourism after the global COVID-19 transformation of 2020. Tourism Geographies, 22(3), 455-466. 

SSB (2022) Sterk vekst for norsk reiseliv i 2022. Retreived: [02.10.2023] Sterk vekst for norsk reiseliv i 2022 (ssb.no)