Kvalitetssystem for utdanning ved fakultetene

Fakultetets kvalitetsmelding skrives annet hvert år. Neste kvalitetsmelding blir 2023.

Kvalitetsmelding 2021

Kvalitetsmelding 2019

Problemer med å se Plandiscen? Trykk her

Oversikt over utviklingsplaner og studieprogramrapporter ved HSL-fakultet.

Oversikt over roller i arbeidet med utdanningskvalitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning:

Fakultetsstyret
Fakultetsstyret er øverste organ ved fakultet og har overordnet ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og at fakultet drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som til enhver tid gjelder. Tilsettingsutvalget og Ph.d.-utvalget er to organer som utgår fra fakultetsstyret med delegert ansvar og oppgaver, deriblant mandat til å gjøre vedtak om opptak til ph.d.-programmet.  Fakultetsstyret fastsetter studieplan for årsstudier og studieprogram som hører inn under fakultets forvaltningsområde. Videre foreslår fakultetsstyret opprettelse og nedleggelse av årsstudier, studieprogrammer og studieretninger
overfor universitetsstyret. Fakultetsstyret fører tilsyn med kvaliteten i studieprogrammene, og rapporterer årlig til universitetsstyret i henhold til kvalitetssikringssystemets retningslinjer. Kvalitetsmeldingen behandles av fakultetsstyret annet hvert år.

Dekan
Dekanen bidrar til kvalitetsutvikling og nyskaping i tilrettelegging av studier og læringsmiljø og sikre at studieprogrammene er i samsvar med samfunnets behov og etterspørselen fra studenter og marked. Kvalitetsarbeidet skjer bl.a. gjennom kontakt med instituttlederne form av halvårlige dialogmøter. Dekan utarbeider fakultetets kvalitetsmelding annet hvert år med vurderinger av hva fakultetet lykkes godt med innafor utdanningsvirksomheten og hva de skal ha særlig fokus på de neste to årene. Dekanen har ansvar for at studentutvalget, fakultetsstyret, instituttstyrer og instituttråd gis opplæring i studiekvalitetsarbeid gjennom kurs og veiledning. Dekan godkjenner mandat og komiteer i periodiske evalueringer, 

Instituttleder
Instituttleder skal føre tilsyn med kvaliteten i studietilbudene og bidra til å sikre at studietilbudet er i samsvar med samfunnets behov og etterspørsel fra studenter og marked, og at undervisningen holder høy kvalitet. Instituttleder er leder for studieprogramlederne og gjennomfører dialogsamtaler med disse og rapporterer videre til dekan gjennom faste møter.  Instituttstyret skal sammen med programstyrene føre tilsyn med kvaliteten i studietilbudene, og sørge for rapportering i henhold til kvalitetssikringssystemets retningslinjer. 

Instituttstyre og instituttråd
Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har 4 av instituttene instituttstyrer og 4 institutter har instituttråd. Sentrene har råd tilsvarende instituttråd når det gjelder mandat, rolle og sammensetning.

Instituttstyret skal sammen med programstyrene føre tilsyn med kvaliteten i emnene, og sørge for rapportering i henhold til kvalitetssystemets retningslinjer. lnstituttstyret skal behandle og fatte vedtak i saker som gjelder planer, budsjetter og sentrale prioriteringer, i samsvar med rammer og vedtak gitt av universitetsstyre/-ledelse og fakultetsstyre/­ledelse.

Instituttrådet er et rådgivende organ for instituttledelsen. Rådet skal være informert om enhetens virksomhet, og kan drøfte og gi tilrådinger i saker av betydning for innhold og kvalitet i denne.

Studieprogramleder 
Studieprogramleder skal bidra til å utvikle faglig og pedagogisk kvalitet, et godt læringsmiljø og strategisk retning for studieprogrammet. Studieprogramleder rapporterer årlig til instituttleder på resultater av utviklingsplanen for studieprogrammet.

Studieprogramlederne er leder av programstyrene for de studieprogram instituttet tilbyr. Ledelse av studieprogrammene er likevel en felles oppgave i fagmiljøet som også involverer emneansvarlige. Studieprogramleder ser til at studieprogram evalueres årlig og det skal utarbeides en studieprogramrapport/utviklingsplan. Rapporten/utviklingsplanen tar for seg områder av særlig betydning for kvalitet og studentenes læringsutbytte.

Alle fakultetets studietilbud evalueres jevnlig og systematisk i henhold til retningslinjene i UiTs kvalitetssystem. Evalueringsresultatene behandles etter plan for de ulike evalueringene, se "Årshjul og planer".

Årshjul for arbeid med utdanningskvalitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Kvalitetsmelding 2022 for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Kvalitetsmelding 2020 for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Regelverk ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Opptakskrav til ph.d.-programmet for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn

Oversikt over utviklingsplaner og studieprogramrapporter ved HSL-fakultet.

Plan for periodisk evaluering ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2021-2027:

Lenke til intranett

I henhold til Retningslinjene for periodisk evaluering av studietilbud (trått i kraft 01.05.21), deles professen med periodisk evaluering i tre trinn:

1. Forberedelse

2. Evaluering

3. Oppfølging 

Trinn 1 og 3 er dekan ansvarlig for, mens trinn 2 besørges av evalueringskomiteen oppnevnt av dekan. 

Se:  Prosedyrebeskrivelse - periodisk evaluering  

Kvalitetsmelding 2022

Kvalitetsmelding 2020

Viktige frister for Helsefak:

1. februar: frist for innsending av endringer i emneporteføljen for emner i høstsemesteret

1. mars: emnekatalogen for høsten publiseres - arbeid i EpN må være ferdigstilt

15. august: frist for innsending av endringer i emneporteføljen for emner i vårsemesteret

1. september: emnekatalogen for våren publiseres – arbeid i EpN må være ferdigstilt

1. september: frist for innsending av endringer på studieplaner, oppretting nye eller nedlegging av studieprogram. NB! Det er kun én frist i året for endringer på studieplaner, oppretting eller nedlegging av studieprogram.

Plan for periodisk evaluering ved Det helsevitenskapelige fakultet 2023-2028. Evalueringen gjennomføres i henhold til UiTs kvalitetssytem for utdanning og fakultetets prosedyre for periodisk evaluering. 

Kvaliteten på fakultetets studieprogram og emner skal jevnlig og systematisk evalueres for å sikre at de holder et høyt internasjonalt faglig nivå, har oppdatert samfunnsrelevans og at undervisningen skjer etter anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper. Evalueringene skal gjøres både av studentene, faglige ansatte og av eksterne parter fra samfunns- og arbeidsliv.  

Evalueringer bidrar til å gi studentene en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet, fører til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering. 

Oversikt over evalueringer finnes her.  

 Policydokument for utdanningskvalitetsarbeidet

Utdanningskvalitetsarbeidet ved fakultetet er forankret i UiTs strategi “Drivkraft i Nord” og i fakultetets strategi «Rettssikkerhet og kompetanse». Fakultetets strategi fastslår at utdanningskvalitet er ett av fakultetets tre satsingsområder. Videre fremgår det overordnede målet om at fakultetet skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy internasjonal kvalitet. Målet er å utdanne faglig trygge kandidater med sterk metodisk og etisk forankring. Læringsmiljøet ved fakultetet skal være trygt, godt og kreativt, og det skal fremme engasjement og kritisk tenkning hos studentene.

Kvalitetsarbeidet skal være forankret i Fakultetsstyret, Studieutvalget, Forskningsutvalget og fakultetets ledelse på alle nivåer og skal være koplet til budsjett, årsplan og øvrig virksomhetsstyring. Studenter, fagmiljø, avtakerfeltet/arbeidsliv, eksterne sakkyndige og de administrative støtte­tjenestene skal være involvert. Kvalitetsarbeidet skal gjennomføres systematisk, og bidra til å fremme en kvalitetskultur med fokus på både kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Fakultetets kvalitetsarbeid er basert på og utgjør en del av UiTs Kvalitetssystem for utdanning.

Kvalitetssystemet og det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet har tre overordnede mål:

Kvalitetsarbeidet involverer en rekke aktører som arbeider med studietilbudene og læringsmiljøet, og evalueringer gir viktige bidrag til arbeidet med å sikre og videreutvikle kvaliteten. Arbeidet skal dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studieprogrammene. Dette omfatter i tråd med UiTs kvalitetssystem følgende kvalitetsområder, som alle må ses i sammenheng med hverandre:

• Programdesign- og ledelse (studietilbudets faglige innhold, samt organiseringen, ledelsen og utviklingen av studietilbudet)
• Inntakskvalitet (rekrutterings- og opptaksprosedyrer, faglige forkunnskaper og andre forutsetninger hos studentene, hvordan forkunnskapene kan nyttiggjøres og hvordan det tilrettelegges for nye studenter)
• Kvalitet i undervisning og vurdering (herunder undervisernes utdanningsfaglige kompetanse, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, studentenes egeninnsats og øvrige forhold som bidrar til studentenes læring og deres læringsmiljø)
• Relevanskvalitet (utdanningenes relevans for samfunnet, arbeidslivets behov for kompetanse, utdanningenes bidrag til langsiktig verdiskapning, samt studentenes evne til å reflektere over egen kompetanse og formidle denne på en tydelig måte)
• Rammekvalitet (studentenes organisatoriske, fysiske og psykososiale læringsmiljø, samt det faglige miljøet rundt utdanningene)
• Læringsutbytte (studentenes faglige prestasjoner og oppnådd læringsutbytte)

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet bygger på informasjon fra ulike relevante kilder, og har ordninger for systematisk å kontrollere at krav i lov og forskrift er oppfylt. Det gjennomføres periodiske evalueringer av studietilbudene i henhold til fastsatt plan for dette, hvor representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige bidrar.

Kvalitetsarbeidet ved fakultetet skal sikre at studietilbudene er basert på oppdatert forskning og utviklingsarbeid, relevante erfaringer og kunnskapsutvikling fra arbeids- og samfunnsliv, og at både nasjonale og internasjonale perspektiver ivaretas. Studentene skal oppnå læringsutbytter som holder høyt faglig nivå og som er relevant for samfunns- og arbeidsliv, og eventuelt videre studier. Studentenes læringsmiljø skal ivareta både faglige, fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske aspekter. Læringsmiljøet skal fremme læring, og bidra til at studentene oppnår læringsutbyttene og fullfører på normert tid.

Studietilbudene skal være basert på nær sammenheng mellom undervisning, øving og prøving. Prøvingsformene skal være varierte, og gjenspeile de kunnskaps- og ferdighetskrav som stilles etter endt utdannelse. Hovedvekten av undervisning skal gis som gruppeundervisning/ seminarundervisning i mindre grupper av studenter, med stor vekt på studentaktiv læring.  Forholdstallet mellom forelesning og gruppeundervisning skal i utgangspunktet være 1:2. Det samlede undervisningstilbudet skal fremme og legge til rette for trening i både muntlig og skriftlig kommunikasjon, samarbeid og selvstendighet, samt kritisk tenkning.

God struktur og systematikk, dokumentasjon, evalueringer, ulike kvalitetsdialoger og deling av funn/resultater er viktige elementer i fakultetets kvalitetsarbeid. Arbeidet skjer i ulike kvalitetssirkler, som generelt kan illustreres slik:

Fasene i kvalitetssirklene skal være basert på systematisk og dokumentert arbeid, tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, bred involvering fra relevante parter og med fokus på og mål om kvalitet, relevans og læringsutbytte. Kvalitetsarbeidet og -systemet består av mange ulike slike sirkler eller sløyfer, som henger sammen og som bygger på hverandre, men samtidig opptrer selvstendig. En sløyfe kan knytte seg til en enkelt undervisningsrekke, et fag eller et emne. Dette vil videre inngå i en sløyfe knyttet til et gitt studieår. Det utgjør igjen en del av en sløyfe knyttet til et helt studieprogram, eller del av et studieprogram.

Uavhengig av hvilken kvalitetssløyfe det er snakk om, skal følgende momenter være styrende for arbeidet:

• studentinvolvering i alle ledd
• kollegialt ansvar og kollegasamarbeid
• systematisk innhenting og utarbeidelse av nødvendig og relevant dokumentasjon, synspunkter og erfaringer
• tett involvering av programstyrer, avdelings-/studieprogramledere, samt andre ledelses- og beslutningsnivåer
• samhandling med avtakerfelt/arbeidsliv
• tilgjengeliggjøring av funn og resultater og tilbakemelding om oppfølging til alle involverte og berørte

I tillegg til dette overordnede policydokumentet, omfatter fakultetets kvalitetssystem:

• Årshjul – med oversikt over faste evalueringer og undersøkelser
• Roller og ansvar
• Prosedyrebeskrivelser
• System for dokumentasjon av akkrediteringskrav for studieprogrammene
• Plan for periodisk evaluering av studieprogrammene

Godkjent av dekan 6. august 2022.

Roller og ansvar i utdanningskvalitetsarbeidet

I det systematiske kvalitetsarbeidet er det vesentlig å ha avklarte roller med vel definerte ansvarsoppgaver og tydelige rapporteringslinjer. I UiTs kvalitetssystem er det beskrevet ansvar og flere roller, som også omfatter kvalitetsarbeidet som gjøres på fakultetene. Siden UiTs kvalitetssystem er generelt og overordnet, beskriver dette dokument hvordan Det juridiske fakultet ivaretar kvalitetssystemets oppgaver og ansvar, samt hvilke funksjoner ved fakultetet som har de beskrevne rollene. Dette gjelder særlig hvordan fakultetet har operasjonalisert kvalitetssystemets roller som «instituttleder» og «emne­ansvarlig».

UiTs kvalitetssystem forutsetter at alle roller er «besatt», f.eks. knyttet til rapportering, dokumentasjon, samt oppfølging og dialog om kvalitetsarbeidet – slik dette er grafisk framstilt i kvalitetssystemet med noen av rollene angitt i boksene nedenfor:

Følgende roller i UiTs kvalitetssystem, skal ivaretas på fakultetsnivå:

1. Fakultetsstyret
2. Dekan
3. Instituttleder
4. Studieprogramleder
5. Emneansvarlig
6. Underviser
7. Student

Nedenfor konkretiseres hvordan fakultetets kvalitetsarbeid svarer ut disse rollene, og hvordan dette er tilpasset organiseringen og egenarten i våre studietilbud og for vårt fakultet. For hver av rollene angis først beskrivelsen som er gitt i UiTs kvalitetssystem, og deretter hvordan rollen er ivaretatt ved fakultetet.

1. Fakultetsstyret

UiTs kvalitetssystem:

Fakultetsstyret fastsetter strategiske målsettinger for fakultetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret fastsetter fag- og studieplaner og fremmer forslag til universitetsstyret om den studieporteføljen fakultetet ønsker å tilby. Fakultetets kvalitetsmelding med kvalitetsfremmende tiltak vedtas av fakultetsstyret.

Fakultetets operasjonalisering:

Fakultetsstyrets ansvar og myndighet er i henhold til universitetets instruks for fakultetsstyrer. Fakultetsstyret har i hovedsak overordnede strategiske oppgaver, og vedtar strategier, handlings­planer, årsplaner og budsjetter, samt fastsetter rammer og retningslinjer for virksomheten. Kvalitetsmeldingen behandles og vedtas[1] av fakultetsstyret annet hvert år. Fakultetsstyret behandler også en årlig samlesak om studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet, og andre saker hvor det vurderes som formålstjenlig med forankring i fakultetsstyret.

Fakultetsstyret har, sammen med dekan, det overordnede ansvaret for fakultetets studieprogram­portefølje, herunder fastsetting av studieplaner. Studieutvalget og Forsknings­utvalget har en rådgivende rolle overfor fakultetsstyret og dekan, og særskilt ansvar for at studieprogrammene gjennomføres i henhold til studieplanen, samt at studieprogrammene videreutvikles gjennom et systematisk kvalitetsarbeid (jf. nærmere beskrivelser nedenfor).

2. Dekan

UiTs kvalitetssystem:

Dekan er ansvarlig for fakultetets samlede studieportefølje og har overordnet ansvar for at det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjøres i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger. Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne og utarbeide fakultetets kvalitetsmelding.

Dekan skal sikre at alle tillitsvalgte studenter ved fakultetet gis nødvendig opplæring og oppfølging, og skal legge til rette for at de kan delta aktivt og konstruktivt i kvalitetsarbeidet.

For ph.d.-graden har dekan et særskilt ansvar for å påse at emner og studieprogram i ph.d.-graden evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og at god faglig og pedagogisk kvalitet sikres i undervisningen.

Fakultetets operasjonalisering:

Dekanens ansvar er i henhold til universitetets instruks for dekan, og spesifiseres nærmere i fakultetets reglementer og i prosedyrer for det systematiske kvalitetsarbeidet.

For fakultetets utdanningskvalitetsarbeid gjelder i hovedtrekk følgende:

• Det systematiske kvalitetsarbeidet: Dekan vurderer og følger opp fakultetets kvalitetsarbeid i forbindelse med utarbeidelse av årsrapport, årsplan og budsjett, periodisk evaluering av studieprogram, akkrediteringskrav for studieprogram, samt saker til Studieutvalget og Forskningsutvalget – hvor også prodekanene involveres i form av kvalitetsdialog.
• Utarbeidelse av kvalitetsmelding: Dekan deltar i kvalitetsdialog med rektor og utarbeider kvalitetsmeldingen i henhold til bestillingen fra universitetsledelsen, samt fakultetets strategiske arbeid, årsrapport og årsplan.
• Opplæring og oppfølging av tillitsvalgte studenter: Juridisk studentutvalg (JSU) har seminar for nye tillitsvalgte hvert år. Prodekan for utdanning bidrar i opplæringen av nye studenttillits­valgte, i tillegg til at avdelingslederne/de programansvarlige[2] har løpende dialog og faste møter med de tillitsvalgte på sine avdelinger/studieprogram. På halvårige dialogmøter med de tillitsvalgte på hver avdeling/studieprogram deltar også studieadministrasjonen. Dekan og øvrig fakultetsledelse har jevnlige møter med JSU.
• Ph.d.-graden: Evaluering og utvikling av emner og studieprogram, og sikring av god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen, er i hovedsak delegert til Forskningsutvalget og prodekan for forskning. Ansvarsdelingen mellom dekan og prodekan fremgår nærmere i fakultetets prosedyrebeskrivelser.

3. Instituttleder

UiTs kvalitetssystem:

Instituttleder skal påse at instituttets emner og studieprogram evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og har et særlig ansvar for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen.

Instituttleder skal følge opp kvalitetsarbeidet og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studie­program­­ledelsen og emneansvarlige.

Fakultetets operasjonalisering:

Fakultetet har valgt å ikke organisere seg etter instituttmodellen. Rollen som instituttleder ivaretas for masterprogrammene av prodekan for utdanning, og for ph.d.-programmet av prodekan for forskning.

Prodekanene har sentrale roller i kvalitetssikringen og -utviklingen av studieprogrammene gjennom ledelse av fakultetets programstyrer (henholdsvis Studieutvalget og Forskningsutvalget), herunder ansvar for å ta initiativ til, forberede og legge fram saker med forslag til tiltak, samt iverksette vedtak fattet av programstyrene. Bruk og utvikling av UiTs og fakultetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomhet er sentrale oppgaver. Prodekanene har også ansvar for å ha det systematiske studiekvalitetsarbeidet som gjennomgående tema i dekanens ukentlige ledermøter. Prodekanenes ansvar fremgår nærmere i fakultetets reglementer, prosedyrer og instruks for prodekanene.

4. Studieprogramleder/Studieprogramledelse

UiTs kvalitetssystem:

Ledelsen av studieprogrammene er i UiTs kvalitetssystem delt mellom rollene Instituttleder, Studieprogramleder og Emneansvarlig.

I UiTs kvalitetssystem inngår også Mandat for studieprogramledere ved UiT og Rammer for studieprogramleders arbeid.

Fakultetets operasjonalisering:

Studieprogramleders rolle, ansvarsoppgaver og lederskap, som fastsatt i UiTs kvalitetssystem[3] er ved fakultetet delt mellom programstyrene (Studieutvalget og Forskningsutvalget), prodekanene, samt avdelingsledere og programansvarlige.[4] Studieutvalget ledes av prodekan for utdanning, og er satt sammen av avdelingsledere/programansvarlige og studenter. Forskningsutvalget ledes av prodekan for forskning, og er satt sammen av fast vitenskapelig ansatte og stipendiater. Rollen som studieprogramleder ivaretas ikke av enkeltpersoner ved fakultetet. Ledelse av studieprogrammene er en kollegial oppgave der ansvarsdeling er nærmere definert gjennom fakultetets reglementer, instrukser og prosedyrer. Hvordan fakultetets operasjonalisering totalt sett svarer ut kravene til studieprogram­ledelse i UiTs kvalitetssystem, beskrives i det følgende.

Programstyrene (Forskningsutvalget og Studieutvalget) og avdelingsledere/programledere har avgjørelsesmyndighet i saker som angitt i reglementer vedtatt av fakultetsstyret, og for øvrig en rådgivende og rapporterende rolle overfor fakultetsstyret. I tillegg skal programstyrene, i samarbeid med avdelingsledere/de programansvarlige, bidra til faglig- og strategisk utvikling av studieprogrammene. Prodekanene har i samarbeid med avdelingslederne/de programansvarlige også ansvar for å fremme fagmiljøets eierskap, engasjement og samarbeid om studieprogrammene, samt bidra til et godt læringsmiljø og legge til rette for gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjonen.

Sikring og utvikling av god faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammene – herunder faglig helhet, sammenheng mellom øving og prøving, progresjon, relevans, god kopling til avtakerfeltet, samt tett faglig oppfølging og et godt læringsmiljø for studentene – er samtidig oppgaver hvor hele fagmiljøet har et kollektivt ansvar. Roller, ansvarsoppgaver og lederskap for dekan, prodekanene, programstyrene, avdelingsledere og programansvarlige er nærmere regulert gjennom fakultetets reglementer og prosedyrer (jf. beskrivelser i punkt 3-5).

Strategisk utvikling av studieprogrammene vurderes etter innspill fra studenter, avdelingsledere og programledere, programstyrene, prodekanene og eventuelt avtakerfeltet/andre eksterne – i dialog med dekan. Beslutninger og vedtak gjøres i henhold til fastsatte reglementer for programstyrene samt fakultetets prosedyre­beskrivelser. Individuelle utviklingsplaner for studieprogrammene, og årlig rapportering på realiseringen av disse, skal supplere dette arbeidet når slike tas i bruk ved fakultetet.[5] 

Programstyrene drifter ut fra dette i henhold til rammene for studieprogrammene, og relevant rapportering, tilbakemeldinger mv. som gir grunnlag for oppfølgning og utvikling. Prodekanene legger frem studieprogramrapport og/eller utviklingsplan for masterprogrammene og ph.d.-programmet, med vurderinger og analyser.[6] Programstyrene beslutter fortløpende tiltak for å sikre sammenheng mellom fastsatt læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsformer, og oppdaterer og utvikler regelverk/retningslinjer og instrukser, fagbeskrivelser, emnebeskrivelser, pensum og studieplaner.

Rapportering til dekan gjøres i løpende kvalitetsdialog mellom dekan og prodekanene som ledere av programstyrene. Rapportering til underliggende organer, undervisere, studenter og stipendiater ivaretas løpende av prodekanene, avdelingslederne og programansvarlige.

5. Emneansvarlig

UiTs kvalitetssystem:

Emneansvarlig skal sikre god kvalitet i emnets faglige innhold og i undervisningen, samt sammenheng mellom det fastsatte læringsutbyttet, læringsaktivitetene og vurderingsformene for emnet. Emnet skal evalueres og utvikles i henhold til kvalitetssystemets minimumskrav og i samråd med den/de som underviser på emnet. Emneansvarlig skal utarbeide emnerapport med vurderinger basert på informasjon og resultater fra evalueringene.

Fakultetets operasjonalisering:

Rollen som emneansvarlig ivaretas av henholdsvis avdelingslederne for 1. - 5. avdeling på masterprogrammet i rettsvitenskap og de programansvarlige for LL.M- og NOMPEL-programmene. For ph.d.-programmet er prodekan forskning og Forskningsutvalget ansvarlig. Ansvaret er nærmere regulert gjennom fakultetets reglementer og prosedyrer.

Prodekan for utdanning utarbeider i samarbeid med administrasjonen årlig rapport til Studie­utvalget med presentasjon, vurderinger og analyse basert på informasjon og resultater fra evalueringer av undervisningsaktivitetene fra henholdsvis studenter, undervisere og avdelings­ledere/programansvarlige, med forslag til tiltak for videre oppfølging. Tilsvarende fremmer prodekan for forskning semestervise rapporter til Forskningsutvalget med evaluering av undervisningsaktivitetene fra studenter og undervisere på ph.d.-emnene, i tillegg til årlig kvalitets­rapport for ph.d.-programmet som helhet.

6. Underviser

UiTs kvalitetssystem:

Underviser skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår emnets læringsutbytte. Dette gjøres i samråd med emneansvarlig og eventuelt andre undervisere på emnet. Den som underviser er jevnlig i kontakt med studentene og har derfor et særlig ansvar for løpende dialog om kvaliteten i emnet. Undervisere skal bidra i emneevalueringer sammen med emneansvarlig og studenter.

Med underviser menes også veileder i oppgaveskriving og avhandlingsarbeid.

Fakultetets operasjonalisering:

Rollen ivaretas av alle som underviser. Ansatte i toppstillinger forventes å ta et større ansvar. Fast ansatte forventes å ta et større ansvar enn midlertidig ansatte.

Ansvarsoppgavene er i hovedsak følgende:

• Utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet: Planlegge, gjennomføre, vurdere og utvikle undervisnings- og læringsaktiviteter i samarbeid med avdelingsleder og andre undervisere i faget/emnet/ avdelingen/studieprogrammet.
• Ha løpende dialog med studentene om kvaliteten: Tilbakemeldinger formidles i løpende dialog og gjennom student- og lærerevalueringer. Underviser har også ansvar for å følge opp, eller bringe videre til relevant instans, andre tilbakemeldinger av betydning for kvalitet eller studiemiljø.
• Bidra i evalueringer og oppfølging av evalueringer i henhold til fakultetets evalueringsrutiner.

7. Student

UiTs kvalitetssystem:

Studentene skal innta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet som gjøres i studietilbudene og ved institusjonen som helhet. Dette gjøres blant annet gjennom løpende tilbakemeldinger, deltakelse i evalueringer og aktiv bruk av tillitsvalgte.

Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å delta og motivere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet.

Fakultetets operasjonalisering:

Alle studenter ved fakultetet inviteres til og forventes å gi løpende tilbakemeldinger, og dessuten delta i evalueringer som gjennomføres. Hver avdeling/LL.M/ NOMPEL velger 1-2 tillitsvalgte til å representere dem. De tillitsvalgte har et særlig ansvar for å kommunisere tilbakemeldinger mv. til fakultetet, og å være i dialog med avdelingsleder/programansvarlig. Ph.d.-studentene har ikke egne tillitsvalgte, men er representert i programstyret og fakultetsstyret. Det samme er masterstudentene.

JSU har som overordnet oppgave å ivareta studentenes interesser, og er et viktig bindeledd mellom studentene og fakultetet. JSU har et særlig ansvar for å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet og å motivere alle studenter til å bidra.

[1] Dette forutsetter at møtedatoene i fakultetsstyret er tilstrekkelig synkronisert med den frist universitetsledelsen setter for UiTs kvalitetsmelding. Hvis dette ikke er tilfelle, forelegges kvalitetsmeldingen til behandling i fakultetsstyret så snart det er mulig.

[2] Avdelingsledere og programansvarlige er de som bidrar til å svare ut rollene som studieprogramleder og emneansvarlig ved fakultetet.

[3] Mandat og rammer for studieprogramledere er fastsatt på fullmakt av rektor den 12.03.2021 (arkivref. ephorte 2020/7246), og fakultetene skal finne fram til velegnede driftsmodeller for studieprogramledelse som ivaretar dette.

[4] For NOMPEL ivaretas programledelse og tilhørende oppgaver av et eget programstyre hvor hvert av partneruniversitetene er representert, nærmere definert i eget avtaleverk. Fakultetet har et særlig ansvar for emnene som inngår i tredje semester, og for masteroppgaven som inngår i fjerde semester.

[5] UiTs kvalitetssystem: alle studieprogram skal fra og med studieåret 2023-2024 ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner, og rapportering vil være på i hvilken grad utviklingsplanene er realisert (se https://uit.no/utdanning/kvalitetssystem#innhold_578459).

[6] For masterprogrammene gjennomfører prodekan også en halvårig rapportering og oppfølging som beskrevet i prosedyre for avdelings og programevaluering på masterprogrammene.

Godkjent av dekan 19. august 2022.

Regelverk ved Det juridiske fakultet

• Prosedyre for kvalitetsdialog mellom dekan og prodekaner.pdf
• Prosedyre for avdelings- og programevaluering for masterprogram ved Det juridiske fakultet 25032024.pdf
• Prosedyre for evaluering av eksamensgjennomføring på masterprogrammene.pdf
• Prosedyre for evaluering av praksisordningen.pdf
• Prosedyre for arbeidet med Studiebarometeret.pdf

• Kvalitetsmelding utdanning 2020 Det juridiske fakultet.PDF
• Kvalitetsmelding utdanning 2022 Det juridiske fakultet.PDF

Problemer med å se Plandiscen? Trykk her

Plan for periodisk evaluering av studietilbud til 2025 - Det juridiske fakultet.PDF

Prosedyre for etablering, endring og nedlegging av studietilbud

Prosedyre for evaluering av emner og studieprogram  

Kvalitetsmelding 2022