Elektronikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Elektronikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Campus
Narvik
Application deadline
15. april

Har du et yrkesfag, og ønsker å bli ingeniør innenfor elektronikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Dette er da studiet for deg som ønsker å gå videre inn i den spennende elektroniske verden. Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk og du kan bli en av dem som forstår hvordan det virker. I studiet vil du lære å konstruere, drifte, programmere, vedlikeholde elektronikk og datamaskiner og hvordan kommunisere data over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Med 2-årig yrkesfagutdanning fra vgs, 2-årig lærlingetid og passende fagbrev, så er du kvalifisert og kan etter hvert sitte igjen med både et fagbrev og en ingeniørutdanning. Dette vil gjøre deg særlig attraktiv for næringslivet der det drives med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, dette uten å være låst til en bestemt bransje.

Questions about admission

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Kjell B H
Hansen, Kjell Birger

Instituttleder


DSC_0318 crop.jpg
Bjørk, Arne

Førstelektor


Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30.

Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort, programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier. Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle en rekke emner: programmerbare styringer, analog og digital elektronikk, høynivå-programmering i C++/LabView samt hardwareprogrammering for mikrokontrollere i Assembly/C++, kommunikasjonsteknologi, reguleringsteknikk, digital signalbehandling, distribuerte systemer med framstilling av kretskort, FPGA programmering og anvendt elektronikk. Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet. Studentene vil designe digitale kretser på FPGA, utvikle kretskort for distribuerte systemer, designe og implementere egne kommunikasjonsprotokoller på mikrokontrollere, samt programmere styresystemer på PLS ved hjelp av Labview. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Statoil, Nordkontakt, Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec, Nordkraft og Norcem. Vår deltakelse i G-Chaser prosjektet omtales her: https://intranett.uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=397987&sub_id=593542

I løpet av studiet arrangeres det både bedriftsbesøk og en større studietur. Se lenke om turen til Amsterdam våren 2018 på hvilken både elektronikk- og satellitteknologi studenter deltok: https://uit.no/om/enhet/aktuelt/nyhet?p_document_id=576060

Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019

Med utdanning i elektronikk kan man jobbe innen mange ulike felt. F.eks. innen olje- og gassindustri som National Oilwell og Statoil, innen industri og produksjon som ABB, Crawford, Nammo, Statnett/ Statkraft, Kongsberg-gruppen og alle deres underavdelinger, innen utvikling som CERN, ARM, FFI og Rada, innen telekommunikasjon som Nkom og Telenor, innen transport som Jernbaneverket, Avinor og TTS, som ingeniør ved ulike sykehus og i konsulentselskaper.

Opptakskrav og rangering:

Søkere må dokumentere yrkesfaglig utdanning (vg1 og Vg2) etter reform 94 eller Kunnskapsløftet, relevant fagbrev og minst 12 måneders relevant praksis. Læretid i bedrift på minimum 12 måneder vil oppfylle kravet til praksis, forutsatt at den er relevant.Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:

3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev».

Søkere kan få betinget tilbud, gitt at de fullfører fagbrev innen fristen for semesterregistrering.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev.

Godkjente fagbrev:

  • Energimontør
  • Elektriker
  • Heismontør
  • Signalmontør
  • Elektrooperatør
  • Elektromotor- og transformatoroperatør
  • Togelektriker
  • Romteknologi
  • Avionikk
  • Produksjonselektroniker
  • Serviceelektroniker
  • Telekommunikasjonsmontør

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.
Undervisning
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer. Under fanen «Oppbygging av studiet» finner du studieplan og emnebeskrivelser.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Aerospace Control Engineering ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler. De nevnte Master-studiene er også gode utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.