Samarbeid om praksis i høyere utdanning

En vellykket praksisperiode. - Det er jo et hav av muligheter

Studentene er ferdig med sine tre uker i praksis. 

Før Thea Øvrebø Søgaard og Øystein Falck skal ut å ta bilder til skreipatruljen til Norges Råfisklag, slår vi av en prat. De har vært tre uker i praksis hos Norges Råfisklag. 

- Praksis har fungert som et avbrekk fra skolen, forteller Søgaard.

Helhetlig bilde

Studentene syns praksis har vært utelukkende en positiv opplevelse. I løpet av praksisperioden har de vært to uker i Tromsø, og en uke på Råfisklagets kontor i Svolvær. De forteller at etter besøket i Svolvær, sitter de igjen med et helhetlig bilde av Råfisklaget. 

- Brikkene begynner å falle på plass, forteller Falck. 

Studentene har fått innføring i de ulike avdelingene av Råfisklaget, og en god innføring i kvotesystemet. Den største fordelen med praksis er at de får innblikk i hvordan ting fungerer i arbeidslivet, forteller de. 

- Teori og praksis er jo vidt forskjellig. Nå i praksis har vi fått en grundigere forståelse av næringen og arbeidslivet, sier Søgaard. 

Øystein Falck og Thea Øvrebø Søgaard forteller at de sitter igjen med et helhetlig bilde av fiskerinæringen etter praksis hos Norges Råfisklag. Foto: Amalie Hefre Lie
Omstilling

Tredjeårsstudentene har blant annet jobbet med Råfisklaget sin hjemmeside, og bidratt til Fisknytt. De skulle også delta på kontroll av fiskefartøy, men den ble avlyst på grunn av dårlig vær. 

- Vi hadde pakket og sto klar, men så ble det avlyst. De var veldig flinke til å finne nytt opplegg til oss, sier Falck. 

Godt ivaretatt

Studentene forteller at praksis har gitt et innblikk i fiskerinæringen som de aldri hadde fått på skolebenken. 

- Praksis er en kjempefin mulighet til å gjøre noe helt nytt, sier Falck. 

Hos Råfisklaget har Søgaard og Falck blitt godt tatt imot, og de forteller at de føler seg inkludert. 

- Det er jo et hav av muligheter, avslutter Søgaard.

Vært heldig

En annen praksisstudent som er fornøyd er Maja Sandvik som har vært hos fôrprodusenten Skretting Norge. 

- Jeg har nok vært heldig med at Skretting har et stort fokus på bærekraft og jobber kontinuerlig med å løse en av oppdrettsnæringens største utfordringer som er CO2-utslipp knyttet til fôr og fôrråvarer. Dermed har hele praksisoppholdet vært svært relevant for studiet, forteller Sandvik. 

God stemning på omvisning i fôrfabrikken til Skretting på Hillevåg i Stavanger. Foto: Privat

Hun trekker også frem CV- og søknadsskriving som et viktig læringsmoment i tillegg til arbeidsrettigheter og betingelser fra LO og NHO. 

Grønnere fôrsammensetting

I løpet av praksisperioden har Sandvik lært mye om fôrråvarer og problematikken rundt bruk av nye ingredienser. 

- For å kunne mette en stadig økende befolkning og samtidig gjøre tiltak for å redusere klimagassutslipp må fôrsammensetningen endres. Vi kan bruke mindre marine råvarer for å ikke presse fiskebestandene enda mer og ta i bruk nye ingredienser både fra land og hav, sier Sandvik. 

I løpet av praksisperioden har hun jobbet med en arbeidsoppgave hun fikk av Skretting. Arbeidet ga henne innblikk i hvordan ulike oppdretsselskap ser på CO2-utfordringen. Hun syns det er interessant å se hvordan selskapene rapporterer på bærekraft, og hva de vektlegger. 

Bredere kompetanse 

Avslutningsvis trekker Sandvik frem hvordan lunsj og kaffepauser kan spille en stor rolle i de gode diskusjonene blandt de ansatte. 

- Jeg sitter også igjen med bredere kompetanse om fôr og råvarer enn fra pensum. Utover det har jeg lært at selv et stort internasjonalt konsern kan ha en nokså flat arbeidsstruktur hvor det er tett dialog mellom ledergruppe og de fagansvarlige, forteller hun.