Forskningsdataportalen

Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT definerer forskningsdata slik: «Med forskningsdata menes alle registeringer, nedtegnelser og rapporteringer som genereres eller oppstår underveis i forskning og som anses for å være vitenskapelig interessante/ha vitenskapelig potensiale. Formen på disse kan inkludere, men ikke begrenses til tall, tekster, kildekoder, bilder, film og lyder.»

Ja, se gjerne Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT. Formålet med disse er å avklare ansvar og gi veiledning om hvordan institusjonen og ansatte skal forvalte, dele og bevare forskningsdata i tråd med institusjonen sine administrative, finansielle og forskningsetiske retningslinjer.

En datahåndteringsplan (DHP) er et dokument som beskriver hvilke forskningsdata du planlegger å samle inn eller generere, og hvordan du planlegger å beskrive, lagre og bevare forskningsdataa i løpet av prosjektet. Videre skal en DHP inneholde informasjon om hvem som er ansvarleg for hva, hvordan du planlegger å arkivere og gjøre dataene tilgjengelige, og hvordan du skal lagre dataene på lang sikt. Forskeren skal sette opp en datahåndteringsplan i en tidlig fase av prosjektet, og helst innen seks måneder etter oppstart. DHP-en skal revideres ved behov i løpet av prosjektet. 

Det fins ulike maler for datahåndteringsplaner, avhengig av prosjekttype:

• Jobber du med et prosjekt som skal meldes til Sikt og/eller forhåndsgodkjennes av REK, så anbefaler vi at du bruker Sikt sin mal.
• Jobber du med et prosjekt som er finansiert av Horizon Europe, så anbefaler vi at du bruker malen i DMPonline.
• For alle andre prosjekt anbefaler vi at du bruker UiT sin mal (DOCX, norsk | engelsk).

Mer informasjon om DHP her.

Dataene vi samler inn eller genererer er av høy verdi, både for oss selv og for andre forskere. Å publisere forskningsdata åpent gjør det mulig for andre forskere å dra nytte av, bygge videre på andres forskning, og blande dataene med andre tilgjengelige data som øker forskningsdataenes merverdi. Forskningsdata skal gjøres åpent tilgjengelig for videre bruk for alle relevante brukere, så fremt det ikke er juridiske, etiske, sikkerhetsmessige eller kommersielle grunner til ikke å gjøre det. Publisering av forskningsdata og tilhørende metadata i et forskningsarkiv fremmer åpen og transparent vitenskap gjennom å sikre langtidsbevaring og gjenbrukbarhet. 

Les mer om åpne forskningsdata i Forskningsdataportalen.

Hovedregelen sier at forskeren skal gjøre forskningsdata åpent tilgjengelig for videre bruk for alle relevante brukere. Unntaket fra denne regelen er hvis det er juridiske, etiske, sikkerhetsmessige eller kommersielle grunner til ikke å gjøre det. Eksempelvis, data som inneholder personopplysninger som er omfattet av personopplysningsloven skal ikke gjøres tilgjengelig for alle og enhver. Unntaket er om du har hentet inn samtykke (lovlig behandlingsgrunnlag) fra de personene opplysningene omhandler (hentet fra data.norge). Videre er det heller ikke lov å publisere informasjon som skal være unntatt offentligheten, dette inkluderer gradert informasjon omfattet av sikkerhetsloven.  

Du kan lese mer om personvern og forskning i Portalen for forskningsetikk.

Metadata er strukturert informasjon som beskriver, forklarer, lokaliserer, og gjør det lettere å hente og bruke en informasjonskilde. Metadata er informasjon om dataene dine som gjør at de blir gjenfinnbare i søketjenester. For å bidra til å gjøre dataene dine gjenbrukbare og tilgjengelige for deg og andre i framtida, må du opprette og arkivere nøyaktige metadata sammen med dataene dine. Les mer om strukturering og dokumentasjon. 

God praksis for hvordan man kan forberede forskningsdata for arkivering kan oppsummeres slik:

• Strukturer dataene med konsistente og forståelige filnavn. For mer informasjon og tips se Strukturering og dokumentasjon.
• Lagre dataene dine i et arkivverdig filformat. Slike formater gjør dataene dine lesbart av alle, også i framtiden. Noen filformater er mer sannsynlig å være lesbare i framtiden enn andre. En oversikt over arkivverdige filformater og mer informasjon finner du i arkiveringsguiden til DataverseNO.
• Dokumenter dataene dine i en ReadMe-fil og med metadata. God dokumentasjon av data vil hjelpe andre å gjennfine, forstå og gjenbruke dataene dine. For mer informasjon og tips se Strukturering og dokumentasjon. 

Du vil også finne nyttig informasjon i arkiveringsguiden til DataverseNO.

En ReadMe-fil er en mer detaljert beskrivelse av datasettet ditt som gjør det mulig for andre å tolke, forstå og gjenbruke dataene dine. En ReadMe-fil dokumenterer hvordan datasettet er opprettet, hvor fullstendig det er, og hva slags begrensninger det har. For mer informasjon, se Strukturering og dokumentasjon.

FAIR-prinsippene er retningslinjer for beste praksis for forskningsdatahåndtering. Med andre ord: FAIR-prinsippene sikrer at forskningsdataene er av god kvalitet og skal kunne gjenbrukes for å oppnå maksimalt samfunnsnytt. FAIR prinsippene gir konkret veiledning om hvordan dette kan oppnås ved å gjøre data Findable (gjenfinnbar), Accessible (tilgjengelig), Interoperable (interoperabil) og Reuseable (gjenbrukbar). Les noe konkrete tips for å gjøre data FAIR.