Tromsø
Er du interessert i språket du leser akkurat nå? Ja, norsk, altså? Liker du lyrikk og dialekter? Eller hva med språkstrid og drama? Med en bachelor i nordisk språk og litteratur vil du ha et godt grunnlag for å forstå ulike sider ved det norske språksamfunnet og hvordan vi bruker språket vårt i ulike sammenhenger, både i hverdagslig kommunikasjon og som kunstuttrykk i ulike former for litteratur. I studiet vil du få grundig innføring i alt fra det norske språkets oppbygning til litterær analyse, og du vil få anledning til å fordype deg mer i emner som fenger akkurat deg slik som for eksempel talemålsvariasjon, samtidsromaner, grammatikk, filmatisering av litteratur og mye mer.
Språk er en essensiell egenskap ved det å være menneske. Det er et redskap for tanken og det er det viktigste verktøyet vi har for å kommunisere med andre, enten vi nå er skjønnlitterære forfattere eller ikke. Hvis dette er forhold som interesserer deg, er nordiskstudiet ved UiT et godt valg siden norsk er det samfunnsbærende språket på alle områder i Norge og det viktigste kulturuttrykket for de fleste nordmenn.
Det norske språksamfunnet er i neste omgang del av et større nordisk språkfellesskap både historisk og i nåtid, og forholdet mellom de nordiske språksamfunna blir aktualisert gjennom studiet. Det er altså ikke uten grunn at faget heter nettopp nordisk!
Første semester og andre semester består av seks innføringsemner der du lærer om eldre og nyere litteratur, moderne språkstruktur, talemål og språkhistorie. De siste åra har vi også arrangert en ekskursjon med overnatting der formålet er å styrke både det faglige utbyttet og det sosiale samholdet blant studentene. Denne ekskursjonen har vært knytta til innføringsemnet i talemål.
Innføringsemnene danner grunnlaget for fordypningsemner der du får anledning til å spesialisere deg innenfor språk eller litteratur. Fordypningsemnene vil variere fra år til år.
Det legges vekt på gode skriftlige ferdigheter på både bokmål og nynorsk. Gjennom studiet vil du få større bevissthet om hva som kjennetegner god og klar skriftlig kommunikasjon, og du vil også få større innsikt i forskjeller mellom muntlig og skriftlig språkbruk og mellom ulike former for skriftspråklig kommunikasjon.
Etter fullført bachelorgrad i nordisk språk og litteratur har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
- bred kunnskap om norsk grammatikk, språkhistorie, talemålsvariasjon og språklig mangfold i Norge og Norden, de skriftlige målformene nynorsk og bokmål, om norsk og nordisk litteratur og litteraturhistorie fra middelalderen til vår tid, samt om sentrale faglige og faghistoriske temaer, problemstillinger, teorier og metoder
- mer spesialisert kunnskap i utvalgte emner i norsk og nordisk litteratur og språk: litteraturvitenskapelig teori og metode, forskningstradisjoner, litteratursosiologi, litteraturkritikk, litterær vurdering, litteraturformidling, bokhistorie, tekstkritikk/edisjonsfilologi, språkvitenskapelige metoder, grammatisk teori, sosiolingvistikk, språkhistorie, talemålsvariasjon og språksosiologi
- utviklet en forståelse for hvordan en må vurdere kunnskap kritisk i lys av ulike teoretiske og ideologiske perspektiv
- innsikt i nordiskfaglige, litteraturvitenskapelige og språkvitenskapelige problemstillinger
Ferdigheter
Kandidaten kan:
- orientere seg i språk- og litteraturvitenskapelig faglitteratur
- analysere og tolke språklig og litterært tekstmateriale
- formidle sine kunnskaper om nordisk språk og litteratur skriftlig og muntlig
- anvende kunnskap, teori og metode i praktiske nordiskfaglige oppgaver
- forstå problemstillinger i forskningshistorisk perspektiv
- reflektere over egen tenkemåte og praksis (analyse, tolkning, vurdering)
- fordype seg i et avgrenset nordiskfaglig emne: lage en problemstilling, profilere den i lys av annen forskning, og løse den ved hjelp av relevant litteratur, teori og metode
- anvende begge målformer (nynorsk og bokmål) skriftlig
Generell kompetanse
Kandidaten kan:
- initiere og gjennomføre avgrensete faglige prosjekt
- formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig tilpasset ulikt publikum
- arbeide i yrker som krever kunnskaper i norsk og nordisk språk, kultur og litteratur eller spesialisert kunnskaper innenfor ett av områdene
Med en bachelor i nordisk språk og litteratur har du gode forutsetninger til å jobbe med kommunikasjon og tekstproduksjon i ulike sammenhenger, for eksempel som journalist, som saksbehandler i det offentlige, som forlagsredaktør i forlag eller innen PR og markedsføring. Studiet gir også et godt grunnlag for å jobbe med litteraturformidling og med arkiv- og biblioteksarbeid.
Som morsmålsfag er norsk dessuten et av de viktigste fagene i norsk skole, og behovet for norsklærere er stort. Med en bachelorgrad i nordisk språk og litteratur vil du kunne videreutdanne deg til å bli norsklærer i ungdomsskolen eller på videregående skole.
10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. sem. (høst) | NOR-1011 Moderne språkstruktur - 10 stp. | NOR-1111 Nordisk litteratur fra 1880 til andre verdenskrig - 10 stp. | NOR-1112 Nordisk litteratur fra andre verdenskrig til i dag - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||
2. sem. (vår) | NOR-1014 Språkhistorie og talemål - 10 stp. | NOR-1015 Språklig mangfold i tale og skrift - 10 stp. | NOR-1110 Nordisk litteratur fra eddadikt til 1880 - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||
3. sem. (høst) | FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
4. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
5. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
6. sem. (vår) |
For detaljert oppbygging av Bachelor i nordisk språk og litteratur, se studieplan nedenfor.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 15.april for søkere med generell studiekompetanse og 1. mars for søkere med realkompetanse.
Studiet er ikke adgangsbegrenset, det vil si at alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om opptak.
Bachelorstudiet i nordisk er et studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. Det legges vekt på trening av praktiske språkferdigheter (rettskriving) og framstillingsevne på både bokmål og nynorsk. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium.
Studiet er organisert som forelesninger, seminarer og praktiske øvelser der teori og praksis kombineres. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitale læringsformer.
Eksamens- og vurderingsformer varierer fra emne til emne. Følgende former blir brukt:
- skoleeksamen
- hjemmeeksamen
- semesteroppgave
- muntlig eksamen
I alle emner vil det være arbeidskrav som må godkjennes innen en gitt frist før kandidateten gis anledning til å framstille seg til eksamen. Arbeidskravene vil være dels skriftlige og dels muntlige, og dette vil variere fra emne til emne.
Nærmere beskrivelser av eksamensordning og kontinuasjonsadgang framgår av de enkelte emnebeskrivelsene.
Emner med NOR-kode undervises normalt på norsk eller et annet skandinavisk språk.
Deler av undervisningen på HIF-emner i språkvitenskap og litteraturvitenskap kan bli gitt på engelsk.
I nordiskfaget legges det vekt på at alle kandidater skal mestre både bokmål og nynorsk. Merk at emnene på 1000-nivå krever at eksamen skal besvares på en spesiell målform (bokmål eller nynorsk).
Med en bachelorgrad i nordisk språk og litteratur, er det mulig å søke opptak til master i nordisk språk og litteratur. Se link for nærmere beskrivelse av opptakskrav.
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg nye perspektiver, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Dette studiet anbefaler og tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester.
Vi anbefaler spesielt disse lærerstedene:
Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instiuttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.
For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets sider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt fag/studieprogram.
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.
Institute | Country |
---|---|
Åbo Akademi University | Finland |
Johann Wolfgang Goethe University of Frankfurt am Main | Tyskland |
University of Oulu | Finland |
Tampere University of Applied Sciences | Finland |
University of Southern Denmark | Danmark |
University of Jyväskylä | Finland |
Aarhus University | Danmark |
University of the Faroe Islands | Færøyene |
Aalborg University | Danmark |
University of Turku | Finland |
Vilnius University | Litauen |
University of Eastern Finland | Finland |
University of Gothenburg | Sverige |
Linnæus University | Sverige |
Roskilde University | Danmark |
University of Helsinki | Finland |
University of Iceland | Island |
University of Copenhagen | Danmark |
Stockholm University | Sverige |
Uppsala University | Sverige |
University of Greenland | Grønland |
Auckland University of Technology | New Zealand |
Auklend, Morten
Lecturer and researcher at the department of Nordic linguistics and literature
Vangsnes, Øystein Alexander
I’m Professor of Scandinavian Linguistics at UiT The Arctic University of Norway & Professor II at Western Norway University of Applied Sciences. My PhD dissertation from 2000 (U of Bergen) dealt with noun phrase syntax across Scandinavian: two decades later I have a rather prolific research profile which includes bilingualism, multilectalism, literacy, language revitalization (Sámi in particular), language planning etc. I am the leader of the Learning Domain in the Center for Language, Brain and Learning (C-LaBL), funded by the Trond Mohn Research Fooundation (2024–2029), and PI of the project Multilectal Literacy in Education, funded by the Research Council of Norway (2020–2026).
Bentzen, Kristine
I'm a professor of Nordic linguistics.
My research interests include comparative linguistics, syntax, pragmatics and information structure, Nordic dialects, child language, first and second language acquisition, bilingualism, language revitalization, Norwegian, Norwegian dialects, Nordic languages, Sami languages, and English.
I primarily teach and supervise students in the Nordic department, but I also teach/supervise students in the English department and the Sami department, as well as Speech therapy.